Uteskole og bærekraftig utvikling

Skolen er imidlertid underlagt flere sentralt pålagte krav og intensjoner enn tilpasset opplæring. Det finnes også nasjonale og internasjonale føringer for skolen som gir premisser for valg av innhold i skolen. Norges tilslutning til FN-tiåret Utdanning for en bærekraftig utvikling representerer en slik føring for skolen. Utdanning ansees som en nødvendig forutsetning for å fremme bærekraftig utvikling. Dette innebærer at skolen skal bidra til en utvikling:

… der behovene for dagens mennesker blir tilfredsstilt uten at det ødelegger muligheten for at framtidige generasjoner får tilfredsstilt sine behov. (UD 2006:4).

Med dette er det lagt noen viktige føringer for hvilket innhold skolen skal arbeide med. Det handler om at barn og unge må få kunnskaper om hvordan mennesket har påvirket jordas sunnhetstilstand, hvilket ansvar det pålegger oss som enkeltindivider og samfunn og hvilke konsekvenser det får i nåtid og framtid.

Utdanning for en bærekraftig utvikling gir imidlertid ikke bare føringer for skolens innhold. Det gir også føringer for hvordan man skal arbeide med innholdet. En opplæring for bærekraftig utvikling kjennetegnes, ifølge Utdanningsdirektoratet, av at den er ”opplevelses- og erfaringsbasert, handlingsrettet og som gir faglig fordypning” (UD 2006:15). En utdanning for en bærekraftig utvikling krever altså at lærere og elever må vende blikket ut av klasserommet og bruke skolens omgivelser som ressurs i opplæringen. Det innebærer at de må bruke natur og samfunn som kunnskapskilde og læringsarena, samarbeide med lokale instanser og involvere seg i verden utenfor. Bare slik får man en opplæring som er opplevelses- og erfaringsbasert og handlingsrettet. Dette legger også et godt grunnlag for faglig fordypning. Flere innholdselementer er sentrale i en opplæring for bærekraftig utvikling (UD 2006:6ff):

• Avfall og gjenvinning
• Biologisk mangfold 
• Deltakelse og demokrati
• Energi
• Forbruk, ressurser og fordeling
• Friluftsliv og naturopplevelser 
• Helse
• Interessekonflikter
• Klima og luftkvalitet
• Kulturminner
• Naturområder
• Vannressurser

Alle disse innholdselementene viser seg å ha en sentral plass i uteskole (Jordet 2007). Med Den Naturlige Skolesekken er det skapt muligheter for en økt satsing på disse sentrale innholdselementene i norsk skole. Å bruke skolens omgivelser som ressurs i opplæringen er altså et bidrag både til tilpasset opplæring og bærekraftig utvikling.