Sentrale kjennetegn ved uteskole

Skolens omgivelser brukes som kunnskapskilde

I uteskole må elevene oppsøke kunnskapene slik de framstår i en ytre virkelighet utenfor klasserommet, ofte i eget lokalsamfunn. Skolens omgivelser er en rik og mangfoldig kunnskapskilde hvor elevene kan få et konkret møte med sentrale innholdsområder i alle skolens fag (Jordet 2007). Mulighetene varierer fra skole til skole, men de fleste skoler har uante muligheter for de lærere som ser potensialet og vet å utnytte dem. Det handler om å gå til skogen for å lære om skog og om samspillet i naturen, om å gå til mauren for å lære om maur, om å oppsøke kunstgalleri og avisredaksjon for å lære om og få inspirasjon til å arbeide videre med kunst og formidling. I møte med bønder, skogbrukere, håndverkere, forskere, brannmenn, politi, helsearbeidere og pensjonister får det lokale arbeidslivet og samfunnets ulike funksjoner et konkret uttrykk. På museer og på besøk hos lag og foreninger får elevene delta i og erfaringer med kunst- og håndverkstradisjoner, og gamle fiske-, jakt- og fangsttradisjoner demonstreres i en naturlig kontekst. Tilsvarende kan elevene arbeide med geometriske figurer ved å forholde seg til bygninger i et bysentrum, eller de kan lage slike figurer i natur ved å bruke naturmaterialer, tegne i sanden eller forme figurer i snøen vinterstid. Uteskole åpner altså for en kontekstbasert opplæring hvor elevene får anledning til å arbeide med lærestoffet i mer autentiske situasjoner som er ”nærmere virkeligheten” enn klasserommets symbolske kunnskapsformer gir muligheter for. Dette innebærer at elever og lærere må arbeide med skolens innhold på måter som er vesensforskjellig fra klasserommets måter å arbeide med det samme innholdet på. Det er noe annet å forholde seg til symbolsk, generell kunnskap ved å lese tekster i skriftlige kilder enn ”å lese” naturen, byen og samfunnet slik det framstår i en konkret virkelighet og så være i stand til å forstå relasjonen mellom disse kunnskapsformer.

Skolens omgivelser brukes som læringsarena

Utenfor klasserommet opptrer elever og lærere på mange ulike læringsarenaer, ofte utendørs i naturen eller i byområder. Men uteskolebegrepet innbefatter også aktiviteter innendørs som for eksempel når elever og lærere besøker en lokal arbeidsplass, er på et museum eller deltar på et kommunestyremøte. Poenget er at man beveger seg ut av klasserommets tradisjonelle rammer. På disse læringsarenaene er det helt andre premisser for hvordan lærere og elever kan opptre og samhandle. Stemmebruk og kroppslig aktivitet som framstår som naturlig atferd utendørs fungerer ikke i et klasserom, ei heller på et kommunestyremøte. Opplevelsen av hva som oppfattes som bråk eller forstyrrende elementer i undervisningen vil altså fortone seg svært forskjellig avhengig av hvilken arena lærere og elever opererer på. Gjennom møter med representanter for arbeidsliv, forvaltning, institusjoner og lag- og foreninger får elevene også et bredere repertoar av voksne rollemodeller.

Uteskole åpner for et stort mangfold av arbeidsmåter og aktivitetsformer som blant annet ulike feltmetoder, drama og rollespill, lek og praktiske, skapende aktiviteter som ikke egner seg like godt i klasserommet. Selv om for eksempel drama kan brukes i klasserom eller i skolens aula, tilbyr natur- og kulturlandskapet eller et bygdemuseum helt andre rammer for en slik tilnærming i arbeidet med historiefaglige, religionsfaglige, norskfaglige eller naturfaglige emner. Ute i landskapet kan elevene også bruke læremidler som for eksempel fotoapparat, video, GPS, kart og kompass. Dette gir gode muligheter for å knytte uteskole til utvikling av elevenes digitale ferdigheter. Uteskole gjør det altså mulig å iscenesette opplæringen på mange forskjellige måter som overgår det klasserommets fysiske rammer tillater. Uteskole bidrar til å skape en mer variert skolehverdag for både elever og lærere med det brede tilfanget av læringsarenaer, arbeidsmåter, læremidler, lærestoff og organiseringsformer denne praksisformen åpner for. Uteskole bidrar til å motvirke ensidighet i opplæringen.

Uteskole stimulerer til utforskende, praktiske og problemløsende oppgaver

I læringsarenaer utenfor klasserommet ligger forholdene til rette for utforskende, praktiske og problemløsende oppgaver. Søkelyset er i mindre grad rettet mot reproduksjon av boklig kunnskap. Gjennom aktiviteter i natur og samfunn skal elevene ofte samle inn, sortere og klassifisere objekter eller de skal foreta undersøkelser, observasjoner og registreringer av ulike fenomener. Andre ganger igjen gjennomfører de mer praktiske oppgaver hvor de konstruerer, bygger eller former. Noen oppgaver krever at elevene samtaler med eller intervjuer mennesker for å få mer kunnskaper om ulike problemstillinger de arbeider med eller de er produktivt skapende når de framfører sang, musikk, dans og teater på ulike arenaer i lokalsamfunnet, som for eksempel et aldershjem eller som ledd i en lokal kulturfestival. I mange aktiviteter finnes det ingen fasitkunnskaper som skal gjengis, men aktiviteter som kan gjennomføres på mange måter. Elevene utfordres derfor til å være kreative, oppfinnsomme og bruke sin fantasi. Ofte kan elevene i fellesskap finne fram til originale og morsomme løsninger på oppgaver. Også lærerne finner glede i å planlegge, forberede og delta når arbeidsoppgavene er så varierte og løsningsmulighetene så mange. Elevene blir altså ikke hørt i lekser i tradisjonell forstand med sikte på å avgi ”rett svar” på et aktuelt lærestoff. Oppgavene i uteskole er i stedet av en slik karakter at det gir liten mening i å snakke om rett eller gal løsning. Det er mer snakk om den løsningen elevene har valgt på en aktuell oppgave er hensiktsmessig, om den fungerer i den gitte situasjonen, om eleven kunne gjort noe på en annen måte etc. Dette gir læreren muligheter til å utfordre elevene til å reflektere over hva de har gjort og å argumentere for og begrunne hvorfor de gjorde det på akkurat den måten. Alle elevene kan delta i slike aktiviteter, og det er ofte et stort rom for den enkelte til å handle og agere ut fra individuelle forutsetninger og ønsker. Praksisformene i uteskole åpner dermed for et bredt spekter av individuelle tilnærminger, samtidig som elevene hele tiden samhandler med andre innenfor rammene av et sosialt fellesskap for å finne felles løsninger. Samspillet mellom individuell utfoldelse og sosial samhandling i et læringsfellesskap er et viktig kjennetegn ved uteskole og er en følge av oppgavenes åpne og utforskende karakter. Arbeidsmåten gir altså den enkelte elev muligheter til å nærme seg kunnskaper på flere måter enn klasserommets teoretiske praksisformer gir muligheter for.

Uteskole stimulerer til å bruke ekspressive, kreative og lekbaserte tilnærminger som drama, rollespill og LandArt

Utenfor klasserommet ligger mulighetene godt til rette for å utvikle elevenes kreativitet og fantasi gjennom oppgaver hvor elevene skal bruke drama, formingsaktiviteter, miljøkunst (LandArt) eller lekbaserte tilnærminger. Gjennom dramatisering av litteratur, historiske hendelser, religiøst fortellingsstoff, partikkelmodellen, kjemiske reaksjoner etc. får elevene muligheter til å skape litteratur, historie, religion eller naturfag. På denne måten får de kroppslige, følelsesmessige og sosiale erfaringer med sentrale innholdselementer i ulike fag. LandArt eller miljøkunst gir tilsvarende elevene muligheter til å arbeide med ulike faglige innholdselementer på en kreativ måte gjennom tredimensjonale estetiske uttrykk i naturen hvor de bruker naturmaterialer som formingsmidler. Kunstverkene kan knyttes til ulike faglige temaer som geometriske figurer, litteratur, religiøse symboler, historiske hendelser, samtidsutfordringer etc. Dette er uttrykksformer som utvikler elevenes fantasi og kreativitet hvor bruken av dramatiske og estetiske tilnærminger åpner nye dører til kunnskap og til forståelse av faglige emneområder.

Læring gjennom et samspill mellom kroppslig og mental aktivitet

Elevene nærmer seg kunnskapene med en annen bruk av kropp og sanser når de er ute enn når de er inne i et klasserom. Mens elevene inne i klasserommet sitter ved pultene og arbeider med tekstbaserte, symbolske kunnskapskilder, bruker de kropp og sanser aktivt når de opererer utenfor klasserommet. Her må de oppsøke kunnskapskildene gjennom kroppslig bevegelse, de observerer og registrerer ulike objekter eller fenomener, de samler inn og sorterer, de bygger, konstruerer etc. Gjennom dramatisering, lek, stafetter, spill etc. bruker de også kreative tilnærminger hvor det fysiske aktivitetsnivået kan nærme seg kroppsøvingsfagets nivå (Mygind 2005b, Grønningsæther m.fl. 2007). Kroppslig aktivitet og læring er altså intimt forbundet med hverandre. Uteskole kan dermed ha en viktig funksjon i skolens forebyggende helsearbeid.

Læring gjennom kommunikasjon og sosial samhandling

”Uteklasserommet” skaper andre rammer for kommunikasjon og interaksjon, både elevene imellom og mellom lærer og elever. Mens det i ”inneklasserommet” eksisterer grenser og mønstre for kommunikasjon og samhandling, gir arbeidet i et klasserom uten tak og vegger nye rammer for elevers og læreres samhandling. Ute utfordres elevene til å løse oppgaver gjennom handling, ofte gruppevis, som deltakere i et fellesskap (Lave & Wenger 2003). De arbeider altså med lærestoffet samtidig som de kommuniserer og samhandler med medelever og lærer. Uteskole motvirker dermed tendensen til den individualiseringspedagogikk som preger norske klasserom i økende grad (Klette 2007, Dysthe 2007), og som mange forskere mener er en viktig årsak til norske elevers svake prestasjoner på internasjonale undersøkelser (bl.a. Grønmo m.fl. 2008:26).

Samarbeid med aktører i lokalsamfunnet

Å ta i bruk lokalsamfunnet som ressurs i opplæringen innebærer at skolen og lærerne må ”åpne øynene” for de mange læringsmuligheter som ligger i samarbeidet med aktører i eget lokalsamfunn. I det lokale nærings- og arbeidsliv, kunst- og kulturliv og lag og foreninger ligger det enorme kilder til læring som kan berike skolens opplæring. Ved å møte representanter fra ulike virksomheter på deres banehalvdel, i en autentisk kontekst, får elevene tilgang til kunnskaper og kompetanser skolen selv ikke er i besittelse av. Dette er et samarbeid skolen har lite tradisjoner med, men hvor utviklingspotensialet er stort. Foreldregruppen representerer en mulig døråpner inn til ulike virksomheter i eget lokalsamfunn lærerne kan bli flinkere til å benytte. Ofte kan det være lurt å starte her. I aktiviteter utenfor klasserommet hvor andre voksne bidrar med innspill er det lærerens ansvar å bygge en bro til den øvrige undervisningen, dels ved å forberede eksterne bidragsytere på elevenes forutsetninger og den læreplansammenheng aktiviteten inngår i og dels ved å hjelpe elevene til å forstå sammenhengene mellom aktivitetene og det aktuelle faglige innhold de arbeider med.

Kombinasjonen av teoretiske, praktiske og estetiske kunnskaps- og læringsformer bidrar til dannelse av hele mennesket (”hode, hjerte og hånd”)

Uteskole ivaretar hele bredden i skolens dannelsesoppgave ved at det gir muligheter for å arbeide med sentrale innholdselementer i alle skolens fag (Jordet 2007). Uteskole er derfor et viktig bidrag til elevenes kunnskapsdannelse. Men uteskole favner langt videre enn dette. Læringsaktivitetenes sosiale, praktiske og handlingsrettede dimensjoner gjør at også elevenes allsidige utvikling stimuleres, det vil si deres individuelle, sosiale, praktiske, etisk-moralske og fysisk-motoriske sider. Mens klasseromsundervisningen domineres av teoretiske kunnskaps- og læringsformer som prioriterer elevene kognitive funksjoner, retter altså uteskole seg mot dannelse av hele mennesket – ”hode, hjerte og hånd” (ibid). Uteskole gir muligheter for å tilpasse opplæringen til den enkelte elevs individuelle forutsetninger, og elevens muligheter til å oppleve mestring i møte med skolens oppgaver øker fordi den enkelte får bruke flere sider av seg selv. Slik bidrar uteskole til fellesskolens ambisjoner om en tilpasset opplæring.

Relasjonen mellom ute- og inneaktiviteter – en vedvarende og kontinuerlig læreprosess

Gjennom uteskole ligger forholdene til rette for en læreprosess med følgende elementer:

Forarbeid inne: Gjennom arbeid med teoristoff, formidling, henting av utstyr og planlegging forbereder elever og lærere uteaktivitetene.

Uteaktiviteter: I uteaktivitetene arbeider elevene med praktiske oppgaver. De utforsker omgivelsene, observerer, er fysisk aktive, kommuniserer og samhandler, bruker alle sanser, får opplevelser og gjør erfaringer.

Bearbeiding inne: Uteaktivitetene følges opp i ulike fag, på skolen og i lekser. Gjennom samtale og videre lesing møter eleven andres beskrivelse av virkeligheten. Det gir grunnlag for refleksjon og ettertanke, og gjennom muntlige framlegg og skriftlige arbeider får eleven muligheter til å artikulere sin innsikt. Gjennom formingsaktiviteter, drama, rollespill etc. skapes rom for mer affektive tilnærminger til innholdet.

Samspillet mellom ute- og inneaktiviteter favner likevel dypere enn denne enkle, lineære tre-trinnsprosessen. Hovedpoenget er at elevenes erfaringer i uteskole gir næring til og næres av det øvrige dannelsesarbeidet på skolen i det lange løp. Det betyr ikke at alt som skjer ute kan følges opp eller har direkte sammenheng med det som skjer inne i klaserommet og vice versa. Uteopplevelsene har også en egenverdi. Intensjonen bør likevel være å etablere en så nær og tydelig sammenheng mellom det som skjer på disse to hovedarenaer som mulig. Ute- og innundervisningen er dermed to sider av samme sak, de er komplementære deler i en helhetlig opplæring som ikke kan sees uavhengig av hverandre. Klasserommets teoretiske og abstrakte kunnskaps- og læringsformer står altså i en intim forbindelse med uteskolens konkrete og praktiske kunnskaps- og læringsformer. Dette gir elevene muligheter til å nærme seg kunnskapene på flere måter og til å bruke flere sider av seg selv. Dette legger grunnlaget for en mer variert opplæring.

Uteskole kan samordnes med andre arbeidsmåter

Uteskole gir muligheter for å arbeide på tvers av fagene, og det kan med fordel samordnes med arbeidsmåter som for eksempel tema- og prosjektarbeid og elevbedrift. Det er også en nær sammenheng med senere års vekt på entreprenørskap. Målet er å skape en mer virkelighetsnær opplæring forankret i elevenes egne erfaringer ved å knytte aktiviteter i ulike fag sammen til en helhet basert på opplevelser som elever og lærer(e) har sammen.

Uteskole favner samtidig videre enn etablerte arbeidsmåter som feltarbeid og ekskursjon eller andre smale, fagspesifikke didaktiske tilnærminger og nyere arbeidsmåter som for eksempel læringsoppdrag. Alt dette kan imidlertid sees som en del av et videre uteskole-begrep. Målet med uteskole er ikke bare å skape en kjærkommen avveksling fra klasserommet, et frirom for elevene til å gjøre noe annet enn de ellers gjør. Vi snakker om en langt mer gjennomgripende endring av det didaktiske arbeidet hvor inne- og uteaktiviteter – teori og praksis – er vevd sammen til en helhet. Dette må læres over tid av både lærere og elever.

Klassifisering av erfaringen – og lærerens ansvar

Når elever og lærere forlater klasserommet og teksten som strukturerende ramme for opplæringen, mister de altså mye av det vi forbinder med skole i vår kultur. Dette må erstattes av noe annet, av andre måter å forholde seg til kunnskaper på og av andre regler og rutiner for fysisk aktivitet, kommunikasjon og sosial samhandling.

Lærernes utfordring er å etablere et samspill mellom den enkelte elevens erfaringer ute og skolens faglige lærestoff. Læreren må sørge for å bygge bro mellom elevens erfaring og det faglige innhold. Eleven må få hjelp til å ”lese landskapet” og til å ”dissekere sine erfaringer” og på den måten bli klar over hvordan fagenes begrepsverden er ”skjult” tilstede både i omgivelsene og i elevens egen erfaring. Erfaringen må derfor klassifiseres og artikuleres, både muntlig og skriftlig. Skolens fag tilbyr begrepsstrukturen. Dette var et kjernepunkt i Deweys pedagogiske filosofi (Dewey 1996a). Dette berører en aktuell utfordring i dagens pedagogiske diskusjon: Lærerne kan ikke trekke seg tilbake og overlate elevene til seg selv i uteskole. De har ansvaret for å legge til rette for den aktive elevens læring. Fri elevutfoldelse, som forholdene ligger godt til rette for ute, må derfor avstemmes mot mer målrettet og strukturert elevaktivitet i et nært samspill med lærer og medelever (Dysthe 2000).