naturfag.no blir utvikla av Nasjonalt senter for naturfag i opplæringa
Kontakt oss: post@naturfag.no Ansvarleg redaktør: Merethe Frøyland
Personvernerklæring
Tilgjengelegheitserklæring
- 15–20 minutter
6A. Presentere cellemodellene
La alle cellemodellene stå til utstilling.
Gjette hvilken celletype modellen viser. La hver gruppe etter tur vise fram cellemodellen sin (uten tekstplakaten). Be alle tenke gjennom hvilken celletype de tror modellen viser. Ta en håndsopprekning på de som tror at det er en dyrecelle osv. Spør til hver modell: Hva var det som gjorde at dere så hvilken celletype det var? Be noen begrunne hvorfor de mener at modellen viser denne celletypen.
Presentere tekstplakat. Be deretter elevene legge på tekstplakatene til sin modell, og la elevene gå rundt for å se på alle modellene og lese tekstplakatene. Eller la gruppene etter tur vise fram og fortelle om sin tekstplakat, eventuelt vise film hvis de har laget det.
Vurdere modellene i plenum. Repeter at alle modeller har sine styrker og svakheter. Be elevene se på alle cellemodellene. Spør: På hvilke måter ligner de ulike modellene ordentlige celler? Hva viser modellene og hva viser de ikke? Spør om det er noen av modellene som viser at cella har en tredimensjonal form. Presiser at modeller som er i 2D viser et tverrsnitt av cella (cella er ikke flat). Be elevene trekke fram andre eksempler på hva egne og andres modeller viser og hva de ikke viser. Få fram at cellemodeller ikke er direkte kopier av celler, men brukes for å forenkle de komplekse cellene og for å uttrykke hvordan cellene fungerer. Presiser også at elevene nå har sammenlignet ulike modeller og vurdert hva de ulike modellene viser og hva de ikke viser.
Fagspesifikke begrep
-
arvestoffdet som bestemmer utformingen og funksjonen til cella og til organismen
-
biologilæren om det levende
bio = liv -
cellekjernespesialisert rom med arvestoff inni ei celle
Sopp-, plante- og dyreceller har cellekjerne. -
cellemembrantynn hinne omkring ei celle
Er bygd som en flytende mosaikk av fettstoffer og proteiner. -
cellerbitte små deler som alle organismer er bygd opp av
For eksempel hudceller, muskelceller, blodceller og hjerteceller. -
celleveggtykkere lag som ligger utenpå cellemembranen og stiver av og beskytter cella
Bakterie-, plante- og soppceller har cellevegg. -
cellevæskeflytende stoff inni cellene
Består av vann med proteiner og salter. -
celleåndingkjemisk reaksjon i levende organismer der druesukker (glukose) og oksygen omdannes til karbondioksid og vann, samtidig frigjøres energi
-
encella organismeorganisme som består av bare éi celle
-
flercella organismeorganisme som består av flere celler
-
formhvordan noe ser ut og er bygget opp slik at det passer godt til en spesiell funksjon
-
fossilavtrykk eller et annet spor etter liv fra fortiden
For eksempel fossile knokler, fotavtrykk eller avtrykk av blader. -
funksjonhva noe gjør, eller hva det brukes til
-
meteorittobjekt fra verdensrommet som har falt ned på jorda
-
mikrometer (µm)tusendels millimeter
Det er 1 000 µm i én mm. -
mitokondrierorganeller som frigjør energi
-
organelldel av ei celle som har en bestemt funksjon
-
organismelevende vesen
For eksempel et dyr, en plante, en bakterie eller en sopp. -
systemnoe som består av flere deler som virker sammen
Forskerspirebegrep
-
beskrivefortelle med ord eller bilder hvordan noe er
-
beviskjennetegn eller ledetråder som kan hjelpe deg å forklare noe
-
konklusjonslutning på grunnlag av en rekke bevis
-
mikroskopinstrument som hjelper oss til å se det som er veldig smått
-
mikroskoppreparatbiter av vev som er gjort klart for å undersøkes i mikroskop
-
modellforenklet framstilling som hjelper oss å forstå noe
-
observerebruke sansene til å få informasjon om noe
-
påstandsvar på et spørsmål, men uten bevis
-
sammenlignese etter likheter og forskjeller mellom to eller flere ting
-
trekke en slutningbruke det du observerer, leser eller det du vet fra før til å svare på noe
-
undersøkeprøve å finne ut mer om noe