naturfag.no blir utvikla av Nasjonalt senter for naturfag i opplæringa
Kontakt oss: post@naturfag.no Ansvarleg redaktør: Merethe Frøyland
Personvernerklæring
Tilgjengelegheitserklæring
- 10–15 minutter
6D. Oppsummering
Sjekk at alle spørsmålene som elevene hadde på elevarka i økt 2 er kommentert og besvart.
Spør: Hva har dere lært gjennom hele dette opplegget? Bruk tenk-par-del .
Minn eventuelt elevene på viktige stikkord som:
- celle
- system
- modell
- bevis
Spill ordforklaringsspill (à la Alias): Fortell at de skal bruke begrepene de har jobbet med. La for eksempel to og to elevpar spille mot hverandre. Forklar at en elev av gangen skal trekke begrepslapper og prøve å forklare til den/de andre på laget, så mange begrep som mulig i løpet av ett minutt. Lappene som gjettes riktig skal samles i en bunke, mens lapper som den/de andre ikke klarer å gjette, skal legges tilbake. Etter ett minutt er det det andre lagets tur. Dette gjentas til alle lappene er brukt opp. Det er om å gjøre å samle flest mulig lapper. For hver runde må lagene bytte på hvem som forklarer. Del ut begrepslappene og la elevene sette i gang.
Nå kan cellemodellene spises!
Vurdering av elevenes læring
Presentasjonene av cellemodellene og tekstplakatene fra økt 5 fungerer fint som vurderingsgrunnlag sammen med konklusjonen elevene skal fortelle i økt 6. Gjennom dette vil det komme fram hva elevene har lært i løpet av opplegget.
Et tips til ei skriftlig prøve er å lage en modifisert versjon av aktiviteten i økt 4. Finn noen bilder av ulike celletyper og la elevene skrive ned kjennetegn på hvilken celletype de mener det er og begrunne hvorfor de mener bildet viser ei plantecelle, dyrecelle, soppcelle eller bakteriecelle.
Fagspesifikke begrep
-
arvestoffdet som bestemmer utformingen og funksjonen til cella og til organismen
-
biologilæren om det levende
bio = liv -
cellekjernespesialisert rom med arvestoff inni ei celle
Sopp-, plante- og dyreceller har cellekjerne. -
cellemembrantynn hinne omkring ei celle
Er bygd som en flytende mosaikk av fettstoffer og proteiner. -
cellerbitte små deler som alle organismer er bygd opp av
For eksempel hudceller, muskelceller, blodceller og hjerteceller. -
celleveggtykkere lag som ligger utenpå cellemembranen og stiver av og beskytter cella
Bakterie-, plante- og soppceller har cellevegg. -
cellevæskeflytende stoff inni cellene
Består av vann med proteiner og salter. -
celleåndingkjemisk reaksjon i levende organismer der druesukker (glukose) og oksygen omdannes til karbondioksid og vann, samtidig frigjøres energi
-
encella organismeorganisme som består av bare éi celle
-
flercella organismeorganisme som består av flere celler
-
formhvordan noe ser ut og er bygget opp slik at det passer godt til en spesiell funksjon
-
fossilavtrykk eller et annet spor etter liv fra fortiden
For eksempel fossile knokler, fotavtrykk eller avtrykk av blader. -
funksjonhva noe gjør, eller hva det brukes til
-
meteorittobjekt fra verdensrommet som har falt ned på jorda
-
mikrometer (µm)tusendels millimeter
Det er 1 000 µm i én mm. -
mitokondrierorganeller som frigjør energi
-
organelldel av ei celle som har en bestemt funksjon
-
organismelevende vesen
For eksempel et dyr, en plante, en bakterie eller en sopp. -
systemnoe som består av flere deler som virker sammen
Forskerspirebegrep
-
beskrivefortelle med ord eller bilder hvordan noe er
-
beviskjennetegn eller ledetråder som kan hjelpe deg å forklare noe
-
konklusjonslutning på grunnlag av en rekke bevis
-
mikroskopinstrument som hjelper oss til å se det som er veldig smått
-
mikroskoppreparatbiter av vev som er gjort klart for å undersøkes i mikroskop
-
modellforenklet framstilling som hjelper oss å forstå noe
-
observerebruke sansene til å få informasjon om noe
-
påstandsvar på et spørsmål, men uten bevis
-
sammenlignese etter likheter og forskjeller mellom to eller flere ting
-
trekke en slutningbruke det du observerer, leser eller det du vet fra før til å svare på noe
-
undersøkeprøve å finne ut mer om noe