2C. Undersøke mikroskoppreparat

Lage og se på mikroskoppreparat. Si: Nå skal vi undersøke celler i et mikroskop.

La elevene velge om de vil bruke ett av dine ferdiglagede preparater eller om de vil lage et selv. La to og to elever samarbeide om å studere preparatene i mikroskop.

Elevene kan gjerne prøve å ta bilder med mobiltelefon av det de ser i mikroskopet. Det kan være vanskelig å holde telefonen støtt nok på riktig sted, men prøv å støtte hånda mot mikroskopet eller bruk at stativ for telefonen dersom dere har det.

Epitelceller i rødløk med 10x-objektiv. Epitelceller i rødløk med 10x-objektiv. Epitelceller i rødløk med 40x-objektiv. Epitelceller i rødløk med 40x-objektiv.

Ekstra utfordring: lage mikroskoppreparat av epitelceller

Hvis noen elever har tid, kan de lage et preparat av egne epitelceller fra innsiden av kinnet sitt. Fortell dem hvordan de gjør det:

Ta en vanndråpe på et objektsglass.
Skrap med en bomullspinne på innsiden av kinnet.
Beveg deretter pinnen rundt i vanndråpen.
Legg et dekkglass forsiktig over vanndråpen.

La deretter elevene lage sitt eget mikroskoppreparat med egne celler og undersøke det i mikroskop. De kan gjerne arbeide sammen to og to. Spør: Hva slags form har cellene? [ovale] Ser dere noe inni cellene? [en runding, cellekjerne]

Epitelceller fra innsiden av kinnet. Vi ser cellekjerner inni cellene. Epitelceller fra innsiden av kinnet. Vi ser cellekjerner inni cellene.

Ark 7 (+ ev. ark 8) i PowerPoint: tegne celler. La elevene tegne det de ser i mikroskopet eller tegne etter mikroskopbilde på projektor. Si:

Se nøye på bildet på projektoren. / Se nøye på preparatet i mikroskopet.
Tegn et utsnitt av bildet eller hele bildet med så mange detaljer som mulig.

Si: Tegningene skal vi bruke videre i neste time.

Beskrive observasjonene.

Delt lytting: La elevene gå sammen to og to. Si: Den ene av dere skal fortelle til den andre. Etterpå skal den andre gjenfortelle hva den første sa.

Den som snakker skal svare på:

Hva ser du på mikroskopbildet? Bare beskriv det dere faktisk observerer.

Den som lytter skal:

passe på at svaret bare inneholder observasjoner, ikke andre ting han/hun vet om celler.

Spør noen av elevparene om hva de snakket om.

Si: Observasjoner er det vi sanser (ser, hører osv.) Dere har nå beskrevet observasjonene deres. Observasjonene våre kan vi bruke som bevis eller begrunnelse for en påstand vi kommer med. Noter ned observasjonene deres. Disse skal vi bruke videre i neste time.

Tips til underveisvurdering

I denne økta må elevene observere nøye og beskrive hva som er der .

Du kan bruke tegningene til elevene til underveisvurdering for å se hvor mye de har fått med seg. Vurder det elevene tegner, om de klarer å tegne det viktigste og overse uvesentlige detaljer. Hjelp elevene med å rette oppmerksomheten mot hovedtrekkene i cellestrukturen, hva som er cellevegg, cellekjerne og vakuole (saftrom) med rød saft. Cellemembranen er vanskelig å se, men den er på innsiden av celleveggen.

Cellekjernene er plassert mellom vakuolene og cellemembranen. Det kan av og til se ut som at cellekjerna ligger inni en vakuole, men det er ikke tilfelle. Den ligger da egentlig over eller under, fordi preparatet vi lager har en viss tykkelse og vi dermed ser mer enn ett plan.

Når elevene skal beskrive observasjonen skal de ikke ta med andre ting de vet fra før om celler. [Jeg så mange rektangler som sitter tett sammen. Jeg så rød farge inni rektanglene. Jeg så mørkere sirkler inni rektanglene.]

Materialer og utstyr

mikroskop
pinsett
dekkglass
objektglass
dråpeteller
vann
rødløk
kniv/skalpell
tegneutstyr og farger

Naturfaglig språk

Fagspesifikke begrep

arvestoff

det som bestemmer utformingen og funksjonen til cella og til organismen
biologi

læren om det levende
bio = liv
cellekjerne

spesialisert rom med arvestoff inni ei celle
Sopp-, plante- og dyreceller har cellekjerne.
cellemembran

tynn hinne omkring ei celle
Er bygd som en flytende mosaikk av fettstoffer og proteiner.
celler

bitte små deler som alle organismer er bygd opp av
For eksempel hudceller, muskelceller, blodceller og hjerteceller.
cellevegg

tykkere lag som ligger utenpå cellemembranen og stiver av og beskytter cella
Bakterie-, plante- og soppceller har cellevegg.
cellevæske

flytende stoff inni cellene
Består av vann med proteiner og salter.
celleånding

kjemisk reaksjon i levende organismer der druesukker (glukose) og oksygen omdannes til karbondioksid og vann, samtidig frigjøres energi
encella organisme

organisme som består av bare éi celle
flercella organisme

organisme som består av flere celler
form

hvordan noe ser ut og er bygget opp slik at det passer godt til en spesiell funksjon
fossil

avtrykk eller et annet spor etter liv fra fortiden
For eksempel fossile knokler, fotavtrykk eller avtrykk av blader.
funksjon

hva noe gjør, eller hva det brukes til
meteoritt

objekt fra verdensrommet som har falt ned på jorda
mikrometer (µm)

tusendels millimeter
Det er 1 000 µm i én mm.
mitokondrier

organeller som frigjør energi
organell

del av ei celle som har en bestemt funksjon
organisme

levende vesen
For eksempel et dyr, en plante, en bakterie eller en sopp.
system

noe som består av flere deler som virker sammen

Forskerspirebegrep

beskrive

fortelle med ord eller bilder hvordan noe er
bevis

kjennetegn eller ledetråder som kan hjelpe deg å forklare noe
konklusjon

slutning på grunnlag av en rekke bevis
mikroskop

instrument som hjelper oss til å se det som er veldig smått
mikroskoppreparat

biter av vev som er gjort klart for å undersøkes i mikroskop
modell

forenklet framstilling som hjelper oss å forstå noe
observere

bruke sansene til å få informasjon om noe
påstand

svar på et spørsmål, men uten bevis
sammenligne

se etter likheter og forskjeller mellom to eller flere ting
trekke en slutning

bruke det du observerer, leser eller det du vet fra før til å svare på noe
undersøke

prøve å finne ut mer om noe