1. Gjør deg kjent med læringsmåla (se forrige side) og begrepene som er sentrale i denne økta (markert med utheva skrift).

2. Gjør deg kjent med / tilpass PowerPoint-presentasjonen, hvis du vil bruke den. Bildet av murveggen viser en optisk illusjon: Her er det også en sigar, som er vanskelig å se før man blir gjort oppmerksom på den. Les også gjennom den faglige forklaringen på grubletegningen om celler og atom.

3. Gjør klar mikroskoper og mikroskoputstyr og lag ferdig noen rødløkpreparater: 

• Fjern de ytterste tørre løkskjellene på en rødløk og skjær en bit av et saftfylt løkskjell.
• Brekk biten på midten og dra av den tynne, røde hinna på yttersiden av dette skjellet med en pinsett.
• Legg en liten bit av denne hinna på objektglasset.
• Ta på en vanndråpe og legg dekkglasset forsiktig over.

4. Finn fram blyanter/fargeblyanter og hvite A4-ark. 

5. Skriv ut boka Modeller av celler og elevark til hver elev.
Tips: Boka kan skrives ut som booklet/hefte. 

6. Del klassa inn i tre grupper, slik at ei gruppe av gangen ser i mikroskop under din veiledning. De to andre gruppene leser Modeller av celler. 

Ark 1 i PowerPoint. Si: I forrige økt snakket vi om hva det betyr at noe er levende. Biologi handler om alt det som er levende. Bio betyr liv og logi betyr lære. Biologer undersøker hvordan det levende er bygd opp og fungerer eller hvordan det levende er avhengig av det som ikke er levende, som mineraler, luft, lys osv.

Ark 2 i PowerPoint. Be elevene notere ned definisjonen på biologi på begrepsarket:

Som et svar på nøkkelspørsmålet «Hva betyr det at noe er levende?» lagde vi ei liste med viktige kjennetegn.

Ark 3 i PowerPoint. Da vi skulle finne ut om ild er levende, stemte kjennetegnene ganske godt, selv om ild ikke er levende. Vi trenger derfor flere kjennetegn på det som er levende. Et slikt kjennetegn er at alt levende er bygd opp av en eller flere celler.

Ark 4 i PowerPoint. Vi kan formulere denne  nøkkelsetningen : 

Be elevene skrive ned nøkkelsetningen på nøkkelsetningsarket sitt. 

Si: Men hva er egentlig ei celle? Har dere hørt det ordet før? Kjenner dere til ulike måter vi bruker ordet celle på? [ta imot alle forslag, fengselcelle, celle i en datatabell, battericelle, solcelle, eventuelt foreslå disse eksemplene] Si: Vi kan sammenligne disse cellene. Er det noe som er likt med alle cellene? [de er små enheter] Si: Felles for alle disse cellene er at de er små rom. Ordet celle betyr lite rom. 

Si: Nå skal vi konsentrere oss om de cellene som er inni oss og andre levende organismer. Vi er bygd opp av mange celler, mens noen organismer bare er ei enkelt celle. Ild, derimot, er ikke bygd opp av celler.

Si: For å undersøke de små cellene som levende organismer er bygd opp av, må de forstørres. Da bruker vi mikroskop. Vi kan skrive ned en nøkkelsetning til om celler: 

Vis elevene et mikroskop. Det kan også være lurt at du demonstrerer hvordan vi lager et mikroskoppreparat av løkceller:

• Fjern de ytterste tørre løkskjellene på en rødløk og skjær en bit av et saftfylt løkskjell.
• Brekk biten på midten og dra av den tynne, røde hinna på yttersiden av dette skjellet med en pinsett.
• Legg en liten bit av denne hinna på objektglasset.
• Ta på en vanndråpe og legg dekkglasset forsiktig over.  

Vis deretter hvordan du legger preparatet i mikroskopet og hvordan vi kan endre forstørrelsen ved å skifte objektiv (start med 10x og gå videre med 40x) og fokusere ved å skru forsiktig fram og tilbake til vi ser skarpt. 

Hvis du vil vise filmen til elever kan du bruke denne lenka: https://player.vimeo.com/video/189279107
Den ligger også lenket opp inne i PowerPointen til denne økta. 

Si: Mange celler ligger stablet sammen, omtrent som murstein i en mur. Vi kan si at mursteinene er en modell av hvordan celler kan ligge tett sammen. 

Ark 5 i PowerPoint. Vis elevene bildet av mur (bildet er hentet herfra). Be dem studere bildet nøye og legge merke til mest mulig, slik at de kan svare på noen spørsmål etterpå. Ta bort bildet etter ca. 10 sekunder, gå til neste ark i PowerPoint som er tomt. Spør: Hvor mange mursteiner så dere? Hvilken farge hadde mursteinene? Hvilken form hadde de? Hvor mange sigarer så dere? [De fleste elever vil ikke ha lagt merke til sigaren midt i bildet.] Pek på sigaren.

Spør: Hva kan dette fortelle oss om å observere? [vi legger ikke merke til absolutt alt, vi kan overse ting, vi må være bevisst på hva vi skal se etter] Si: Vi legger ikke nødvendigvis merke til alt som er rundt oss, det handler om hva vi retter oppmerksomheten mot. Når vi først ser sigaren, får vi den ikke «bort» igjen.

Si: Nå skal dere arbeide sammen to og to. Dere skal lese boka Modeller av celler og følge intruksjonene på elevarket. Etter tur skal dere komme bort til mikroskopene der jeg skal vise dere hva dere skal gjøre. Når jeg sier at dere er ferdige her, går dere tilbake for å fortsette å lese boka.

Lage og se på mikroskoppreparat. Si: Nå skal vi undersøke celler i et mikroskop.

La elevene velge om de vil bruke ett av dine ferdiglagede preparater eller om de vil lage et selv. La to og to elever samarbeide om å studere preparatene i mikroskop. 

Elevene kan gjerne prøve å ta bilder med mobiltelefon av det de ser i mikroskopet. Det kan være vanskelig å holde telefonen støtt nok på riktig sted, men prøv å støtte hånda mot mikroskopet eller bruk at stativ for telefonen dersom dere har det.

Epitelceller i rødløk med 10x-objektiv. Epitelceller i rødløk med 40x-objektiv.

Ekstra utfordring: lage mikroskoppreparat av epitelceller

Hvis noen elever har tid, kan de lage et preparat av egne epitelceller fra innsiden av kinnet sitt. Fortell dem hvordan de gjør det:

• Ta en vanndråpe på et objektsglass.
• Skrap med en bomullspinne på innsiden av kinnet.
• Beveg deretter pinnen rundt i vanndråpen.
• Legg et dekkglass forsiktig over vanndråpen.

La deretter elevene lage sitt eget mikroskoppreparat med egne celler og undersøke det i mikroskop. De kan gjerne arbeide sammen to og to. Spør: Hva slags form har cellene? [ovale] Ser dere noe inni cellene? [en runding, cellekjerne]

Epitelceller fra innsiden av kinnet. Vi ser cellekjerner inni cellene.

Ark 7 (+ ev. ark 8) i PowerPoint: tegne celler. La elevene tegne det de ser i mikroskopet eller tegne etter mikroskopbilde på projektor. Si: 

1. Se nøye på bildet på projektoren. / Se nøye på preparatet i mikroskopet.
2. Tegn et utsnitt av bildet eller hele bildet med så mange detaljer som mulig.

Si: Tegningene skal vi bruke videre i neste time.

Beskrive observasjonene.

Delt lytting: La elevene gå sammen to og to. Si: Den ene av dere skal fortelle til den andre. Etterpå skal den andre gjenfortelle hva den første sa.

Den som snakker skal svare på:

• Hva ser du på mikroskopbildet? Bare beskriv det dere faktisk observerer.

Den som lytter skal:

• passe på at svaret bare inneholder observasjoner, ikke andre ting han/hun vet om celler.

Spør noen av elevparene om hva de snakket om.

Si: Observasjoner er det vi sanser (ser, hører osv.) Dere har nå beskrevet observasjonene deres. Observasjonene våre kan vi bruke som bevis eller begrunnelse for en påstand vi kommer med. Noter ned observasjonene deres. Disse skal vi bruke videre i neste time. 

Elevene sitter to og to og jobber med Modeller av celler og elevark 2 med instruksjoner.

Samle inn elevarkene etterpå.

Si: I denne økta har dere både sett modeller av celler og ordentlige celler. Hvorfor kan det være lurt å bruke modeller av celler? [De kan få fram viktige poenger om hvordan cellene er bygd opp og hvordan de fungerer.] 

Ark 9 i PowerPoint. Si: På elevarket skulle dere lage tre nøkkelsetninger om celler. Hva skrev dere? Spør noen av elevene. Vis forslagene dine også i PowerPointen. Si at nøkkelsetningene forteller oss noe viktig om hva celler er. 

Ark 10 i PowerPoint. Si: Da dere så i mikroskopet, beskrev dere observasjonene deres. Observasjoner er det vi sanser (ser, hører osv.) Når vi i tillegg til observasjonene våre bruker tidligere erfaringer og kunnskap vi kjenner til fra før, sier vi at vi trekker en slutning. Si:  Ut fra nøkkelsetningene vet vi at alle organismer er bygd opp av celler og at cellene er så små at vi må bruke mikroskop for å se dem. Mange celler ligger stablet sammen, omtrent som murstein i en mur. Det ligner veldig på det vi så i mikroskopet. Vi kan derfor trekke slutningen at de små rommene som vi ser i mikroskopet er celler.

Ark 11 i PowerPoint. Be elevene notere definisjonen på å trekke en slutning på begrepsarket: 

Ark 12 i PowerPoint: grubletegning. Vis grubletegninga om celler og atom. Les høyt de ulike utsagnene eller la elevene lese selv. La elevene tenke gjennom hvem han/hun er mest enig med. Be dem begrunne hvorfor de tenker som de gjør.

Ark 13 i PowerPoint. Bruk tenk-par-del:  Si: Sammenlign observasjonene deres av rødløkcellene med funnet i meteoritten. Hva er likt og hva er ulikt med rødløkcellene og meteorittfunnet? [Likt: ganske lik form (rektangel/oval) og en kant rundt. Ulikt: mange rødløkceller er stablet sammen, mens det er bare én struktur i meteorittfunnet] 

Samle inn alle de besvarte elevarka, tekstene om modeller og tegningene av cellemodell og det de så i mikroskopet. Si til elevene at du skal lese gjennom spørsmålene de har notert, og at du kommer til å ta de opp utover i øktene der det passer.