Bålet - Forbrenning og energikilde

Undervisningsopplegget legges opp som en dagstur med for- og etterarbeid. Turen går til et skogsområde der det er rik tilgang på ved i form av døde trær (helst både gran og furu). I tillegg kan det være lærerikt å ta med tørket bjørkeved og evt. ved av andre treslag som er typisk for regionen.

FORARBEID

1. Opptenning – friksjon skaper varme

Alle elevene får utdelt fyrstikkesker og tenner totalt tre-fem fyrstikker mens de prøver å observere hva som skjer. De kan diskutere to-tre sammen før vi tar en oppsummering i plenum:

• Ripeflaten består bl.a. av fosfor og svovel
• Friksjonen mellom materialene når vi drar fyrstikken bortover ripeflaten, skaper varme.
• Friksjonsvarmen er nok til å antenne fosfor, og det utvikles mer varme.
• Denne forbrenningsvarmen er nok til å forbrenne svovel, og det dannes enda mer varme som antenner fyrstikken.
• Fyrstikkene er som regel laget av osp og inntrukket med parafin slik at de skal brenne bedre. Vi kan se at de ”svetter” der flammen trekker seg bortover fyrstikken.
• Studerer dere grundig, kan dere se at det faktisk er ripeflaten som først tar fyr!

Forslag til mer arbeid: Gå inn på http://www.snl.no/fyrstikker og les mer om fyrstikkens historie eller les artikkelen ”En sykkelpumpe kan brukes som fyrtøy” under vedlegg til høyre.

Tidsbruk: ca. 10-15 min

2. Forbrenning – stearinlyset som fenomen

Vi bruker et ”fenomenark” der elevene først skriver ned og tegner hva de vet om stearinlyset fra før. Så får to og to elever hvert sitt lys som de tenner, observerer og tegner inn i fenomenarket. Sammen diskuterer de og noterer på arket hva de tror skjer i de ulike delene av flammen som vi kan observere. Til slutt har vi en gjennomgang på tavla der vi tegner og oppsummerer hva som skjer. Se eget aktivitetsopplegg – Stearinlys som brenner.

Tidsbruk: ca. 1 time

3. Bålkultur

Elevene forbereder seg individuelt (gjerne som lekse til forberedelsesdagen) på fakta om kniv, øks og sag, om bål, opptenning og førstehjelp. Se faktaark under aktiviteten ”Bål og opptenning”.

Tidsbruk: Hjemmelekse

4. Gruppeinndeling og planlegging av tur

Elevene skal selv planlegge turen. Derfor er det en fordel å jobbe videre i arbeidslag. Arbeidslagene skal få ansvar for hver sine båltyper og lage mat på valgfri måte ulike oppskrifter. I tillegg skal de gjennomføre en instruksjon for de andre elevene. 

• Elevene deles inn i grupper på 4-5 personer.
• Enten fordeles båltyper, metode for matlaging og oppskrifter på gruppene eller gruppene velger selv. Aktivitetsopplegg for hvordan vi på ulike måter kan lage mat på bål, følger med dette undervisningsopplegget og kan deles ut til elevene. Der følger oppskrifter som passer til hver enkelt måte å lage mat på, både småretter, middager og desserter. Gruppene planlegger selv hva de skal ha med seg av utstyr og mat. I denne prosessen må de oppskalere eller nedskalere oppskriftene og bruke matematikkunnskapene sine. Det kan være fint å lage litt ekstra slik at vi som lærere også får litt mat, og at de ulike gruppene kan smake på hverandres mat.
• Instruksjoner (førstehjelp ved brannskader, bruk av kniv, bruk av øks, bruk av sag og regler for bålbrenning, se kopieringsorginaler) fordeles på hver av gruppene som står ansvarlige for å legge fram dette for hele klassen i starten av turen. Her kan man også bruke elever som har god kjennskap til disse praktiske oppgavene fra før. Kanskje det til og med er noen friluftsinteresserte elever som til vanlig ikke får vist fram sine ferdigheter til klassen som kan få disse oppgavene?
• Gruppene snakker også om hva de bør ha med av personlig utstyr.

Alt om båltyper, matlagingsmetoder, oppskrifter og ”instruksjoner” finnes vedlagt i egne aktivitetsopplegg og faktaark fra idépermen ”Læring i friluft”.

Tidsbruk: Avhenger av hvor selvstendige gruppene skal være, skal de finne fram utstyr, skal de selv kjøpe inn mat eller skal de bare lage en handleliste som du kjøper inn etter, med mer.

GJENNOMFØRING

1. Gjennomgang av dagen

Stedet vi velger å være på, bør ligge nær vann. Både for å kunne ha lett tilgang på vann i matlagingen, men også i forhold til brannsikkerheten. Hvis området ikke har mange bålplasser fra før, bør dere tilstrebe å lage sporløse bål ved å forsiktig grave vekk torva før dere lager bålet. Etter at bålaktiviteten er over, legges steinene som har ligget rundt bålet tilbake der de ble funnet og torva tilbake på plass.

Alle bør vite hvordan planen for dagen er. Det kan være en fordel om hver gruppe får en ”timeplan” som de kan forholde seg til. Gå raskt igjennom timeplanene slik at elevene har mulighet til å spørre om det de lurer på. Det er viktig å presisere at ingen tenner på bålet før de har fått godkjenning av læreren som har vært og undersøkt at stedet, oppbygging og leirplassen for øvrig ser bra ut.

Minn elevene på at de må ta mange bilder, både av det sosiale og det faglige. Kanskje de kan ta bilder trinn for trinn hvordan de bygger opp bålet sitt, tenner opp og lager maten?

2. Gjennomgang av”instruksjoner”

Hver gruppe har forberedt instruksjoner. Vi tar en felles gjennomgang av bruk av kniv, øks og sag, førstehjelp ved brannskader og regler for bålbrenning. Selv om mange elever sannsynligvis kan dette fra før, er det nyttig å kjenne til fellesregler!

3. Bål og opptenning

Gruppene går hver for seg, finner en plass og starter med å lage bål og mat. Selv liker jeg best å gå rundt og besøke gruppene, både for å veilede litt i prosessen og for å kunne svare på spørsmål og slå av en prat. Pass på at elevene finner nok ved og bygger opp en god bålplass før de starter med opptenningen.

Aktivitetsopplegget ”Bål og opptenning” kan deles ut til elevene.

Tidsbruk: ca. 0,5-1 time (avhenger av tilgang på etablerte bålplasser og ved)

4. Lage kullstifter

Når vi lager kullstifter, blir det en ufullstendig forbrenning som kan gi et hurtigbilde på hvordan ufullstendig forbrenning danner kull (og olje og gass). Dessuten kan kullstiftene være fine å tegne med! Bruk de i kunst og håndverk eller i etterarbeidet. Selve forbrenningen gjennomføres mens vi spiser. Aktiviteten beskrives i eget aktivitetsopplegg.

Tidsbruk: ca 20 min (selve forbrenningen gjennomføres mens vi spiser)

5. Lage mat

Elevene har med seg utstyr til å lage mat på bål og lager den i sine grupper. Det kan være greit å ha med ekstra sett av beskrivelser av framgangsmåter for matlaging og oppskrifter. De kan trenge litt veiledning underveis. Det er alltid en utfordring å omsette en tekst til praktisk handling.

Det er både sosialt og opplevelsesrikt at elevene får gå litt rundt til hverandre for å se på hvordan de andre tilberedermaten og smake på hverandre retter.

Tidsbruk: Avhenger av hva slags matrett de velger.

6. Oppsummering og 30-leken

Når vi har pakket sammen og ryddet leirplassen, er det fint med en felles aktivitet og oppsummering. Vedlagt ligger aktivitetsopplegg  30-leken, kopieringsoriginaler 1-30 og forslag til oppgaver. La elevene også sette ord på hva som har vært positivt/ utfordrende i løpet av dagen og hva de har lært.

FORSLAG TIL ETTERARBEID

1. Fullstendig forbrenning:

• Forklare prinsippene for opptenning og båltyper ut fra teorien om fullstendig forbrenning: Skissere hvordan de ulike båltypene oppfyller behovet for god oksygentilgang og lettantennelig materiale.
• Lage en artikkel om fenomenet stearinlys.
   

2. Ufullstendig forbrenning:

• Forklare ufullstendig forbrenning ut fra forsøket med å lage kullstifter. Hvorfor dannes det kull?
• Lage en artikkel om hvordan fossile energikilder dannes med utgangspunkt i forsøket med kullstiftene

3. Bærekraft:

• Vedfyring kontra andre energikilder, lete på internett og finne fordeler (fornybar energikilde) og ulemper (svevestøv) ved vedfyring. Se forslag til lenke på nettet.
• Ut fra hjemmesituasjonene, argumentere for hvordan oppvarming ideelt burde skje ut fra økonomiske og miljømessige hensyn. Se forslag til lenke på nettet.

BASISFERDIGHETER

IKT

• Finne info på internett (se forslag til lenker).
• Legge ut turen på www.godtur.no
• Forfatte en tekst med bilder som kan settes sammen og publiseres på nettside eller som et hefte. Teksten kan inneholde oppskrifter, hvordan man lager bål med mer.

Matte

• Matlaging med måling og veiing.
• Beregning med ned- og oppskalering av oppskrifter.

Skriving

• Kjennetegn ved artikkelskriving, se forslag til lenke på nettet.
• Skrive ned refleksjoner over for eksempel hva de har lært.

Lesing og muntlig framstilling

• Lese tekst om bål, båltyper, kniv, øks og sag og omsette til praktisk handling.
• Uttrykke seg muntlig i gruppe under praktisk arbeid i samarbeid med andre og bruke natur- og friluftsfaglige begreper.

UTSTYR:

Utstyr for matlaging på bål: Kjele med hank, tau (ca 6-8 med mer ikke brennbart), malingspannkrok, kniver, økser og sager. Se ellers de enkelte aktivitetene.

Forslag:

Undervisningsopplegget kan ses i sammenheng med undervisningsopplegget om fotosyntesen. Det kan være enklere å forstå celleånding/ forbrenning i cellene etter å ha arbeidet med vedforbrenning. Største forskjellen er at startenergien og effekten av forbrenningen i cellene er lavere.