naturfag.no blir utvikla av Nasjonalt senter for naturfag i opplæringa
Kontakt oss: post@naturfag.no Ansvarleg redaktør: Merethe Frøyland
Personvernerklæring
Tilgjengelegheitserklæring
- 20–30 minutter
3C. Hvor stor er ei løkcelle?
Ark 19 i PowerPoint. Del ut elevark 5 og 6. Forklar første oppgave:
Diameteren til et hårstrå er 0,04–0,1 mm, altså 40–100 µm. Hårstrået på bildet er 70 µm tykt.
Bruk mikroskopbildet til å beregne omtrent hvor lang og bred løkceller er.
Plasser løkcellene inn på skalaen på elevark 3.
Si at elevene må få sjekket svaret sitt med læreren før de går videre til elevark 6. De som vil ha litt mer utfordring kan dekke til punktene 1–5 på elevark 6.
Cellene på bildet varierer i størrelse, så her må elevene beregne størrelsen på flere celler og lage et snitt.
På elevark 6 er det en ekstra utfordring (oppgave) for de som blir ferdig tidlig.
Elevene jobber med elevark 5 og 6.
Ark 20 i PowerPoint. Når elevene er ferdige med oppgaven (ikke ekstraoppgaven nødvendigvis), oppsummer størrelsen de landet på at løkcellene hadde og plasseringen de får på skalaen.[Løkcellene er ca. 100–200 µm]
Ark 21 og 22 i PowerPoint. Gå gjennom oppgaven på elevark 6.
Ark 23 i PowerPoint. Viser en visualisering av hvor stor løken vil være på en fotballbane hvis ei løkcelle er like stor som en murstein.
Ark 24 i PowerPoint. Viser ekstraoppgaven på elevark 6.
Hvis løkcella er forstørret til å bli like stor som en murstein, hvor stor vil da ei rød blodcelle bli? Som et knappenålshode, som en ert eller bordtennisball? Ei typisk rød blodcelle er 6–8 mikrometer.
La noen elever få komme med sin løsning. [Hvis vi f.eks. løkcella er forstørret 1000 ganger, vil ei rød blodcelle på 7 µm i diameter bli 7 mm i diameter, altså omtrent som en liten ert.]
Fagspesifikke begrep
-
arvestoffdet som bestemmer utformingen og funksjonen til cella og til organismen
-
biologilæren om det levende
bio = liv -
cellekjernespesialisert rom med arvestoff inni ei celle
Sopp-, plante- og dyreceller har cellekjerne. -
cellemembrantynn hinne omkring ei celle
Er bygd som en flytende mosaikk av fettstoffer og proteiner. -
cellerbitte små deler som alle organismer er bygd opp av
For eksempel hudceller, muskelceller, blodceller og hjerteceller. -
celleveggtykkere lag som ligger utenpå cellemembranen og stiver av og beskytter cella
Bakterie-, plante- og soppceller har cellevegg. -
cellevæskeflytende stoff inni cellene
Består av vann med proteiner og salter. -
celleåndingkjemisk reaksjon i levende organismer der druesukker (glukose) og oksygen omdannes til karbondioksid og vann, samtidig frigjøres energi
-
encella organismeorganisme som består av bare éi celle
-
flercella organismeorganisme som består av flere celler
-
formhvordan noe ser ut og er bygget opp slik at det passer godt til en spesiell funksjon
-
fossilavtrykk eller et annet spor etter liv fra fortiden
For eksempel fossile knokler, fotavtrykk eller avtrykk av blader. -
funksjonhva noe gjør, eller hva det brukes til
-
meteorittobjekt fra verdensrommet som har falt ned på jorda
-
mikrometer (µm)tusendels millimeter
Det er 1 000 µm i én mm. -
mitokondrierorganeller som frigjør energi
-
organelldel av ei celle som har en bestemt funksjon
-
organismelevende vesen
For eksempel et dyr, en plante, en bakterie eller en sopp. -
systemnoe som består av flere deler som virker sammen
Forskerspirebegrep
-
beskrivefortelle med ord eller bilder hvordan noe er
-
beviskjennetegn eller ledetråder som kan hjelpe deg å forklare noe
-
konklusjonslutning på grunnlag av en rekke bevis
-
mikroskopinstrument som hjelper oss til å se det som er veldig smått
-
mikroskoppreparatbiter av vev som er gjort klart for å undersøkes i mikroskop
-
modellforenklet framstilling som hjelper oss å forstå noe
-
observerebruke sansene til å få informasjon om noe
-
påstandsvar på et spørsmål, men uten bevis
-
sammenlignese etter likheter og forskjeller mellom to eller flere ting
-
trekke en slutningbruke det du observerer, leser eller det du vet fra før til å svare på noe
-
undersøkeprøve å finne ut mer om noe