Allemannsretten/Friluftsloven

Allemannsretten, retten til fri ferdsel og opphold i utmark, er fundamentet for det enkle friluftslivet. Den gir oss rett til å gå fotturer i skog og fjell, gå på ski i marka om vinteren og sykle og ake og ri på stier og veier. Retten til fri ferdsel og opphold gjelder i utgangspunktet bare i utmark og på dyrket jord når marka er frosset eller snøbelagt. Allemannsretten omfatter ikke ferdsel med motorkjøretøy.

”Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.”
Friluftsloven er et verktøy som skal løse eventuelle konflikter som måtte oppstå mellom grunneiere og allmennhet (friluftsfolk/ turfolk) på en tilfredsstillende måte. Henvendelser vedrørende reglene om friluftslivet rettes til kommunen, fylkesmannen eller Direktoratet for naturforvaltning.

Det er det miljøvennlige (tradisjonelle) friluftslivet friluftsloven skal beskytte. Hensynet til det biologiske mangfold og økologisk bærekraftig samfunn står sentralt. Det er også viktig at hensynet til kulturminner og kulturmiljøer (spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø) blir ivaretatt i friluftssammenheng. Allemannsretten, retten til fri ferdsel, aktivitet og opphold i naturen (uavhengig av eiendomsforhold), er fundamentet for det enkle friluftslivet. Den gir oss rett til å gå fotturer i skog og fjell, gå på ski i marka om vinteren og sykle og ake og ri på stier og veier.

Allemannsretten er nedfelt i friluftsloven og bygger på respekt for miljøverdier, eiere og andre brukere. Retten til fri ferdsel og opphold gjelder i utgangspunktet bare i utmark og på dyrket jord når marka er frosset eller snøbelagt. Allemannsretten omfatter ikke ferdsel med motorkjøretøy.

Økende turisme og satsning på reiseliv og miljøbasert næringsutvikling fører til sterk økonomisk utnyttelse av utmark i tillegg til økende organisert ferdsel. På den måten står vi foran en rekke utfordringer når det gjelder allemannsretten i fremtiden. Konflikter og skader/ slitasje på naturen kan blant annet bli konsekvenser av økt organisert ferdsel. Allemannsretten har med andre ord en sentral plass innen for et økologisk bærekraftig samfunn.

Ferdselkultur

• loven regulerer forholdet mellom friluftslivsutøvere og grunneiere.
• rett til fri ferdsel i norsk natur – med begrensninger!
• ved all ferdsel på ”annen manns grunn eller sjøen utenfor” skal man opptre hensynsfullt.
• det skal ikke voldes skade eller ulempe for grunneier, bruker eller andre.
• omfavner ”miljøet” som vidt begrep: planter og dyr, ren luft og rent vann, stillhet og ro.

Ferdselsrett til fots

• innmark og utmark står svært sentralt i friluftsloven.
• langt større adgang for allmennheten i utmark enn innmark.
• hoveddel av kyst, fjell, skog og mark, hei, myr og vann er utmarksarealer
• innmark: gårdsplass, hus-/ hyttetomt, dyrket mark, engslått, kulturbeite, skogplantefelt
• ferdsel til fots i innmark gjelder i tidsrommet 14. oktober til 30. april – dersom frost/ snø.
• vinterferdsel er ikke tillat på all innmark (gård, hustomt, hage)
• ferdselsrett i norsk natur er uavhengig nasjonalitet og bosted.

Ferdselsrett på sykkel

• mer begrenset enn ferdsel til fots.
• ”tråsykkel” tillatt på vei eller sti i utmark og overalt i utmark i fjellet.
• innskrenking av område for sykling kan forekomme etter samtykke av eier eller bruker.
• eventuell regulering skal sikre helhetlig miljøforvaltning og hindre skade.

Ferdselsrett med hundespann, kjelke og spark

• må holde seg til sti og vei i utmark, samt overalt på fjellet.
• bruk av kjelke vinterstid likestilles med ferdselsrett til fots, dersom ingen skade på terreng.
• Ferdsel med motorkjøretøy
• grunneier kan nekte slik ferdsel på sin eiendom.
• skilles mellom ferdsel på privat og offentlig vei.
• eier av privat vei kan forby kjøring på og parkering på veien.
• særlig risiko for skade på vei om våren.
• dersom det er gitt tilskudd for å sikre allmennhetens ferdsel, kan eier ikke stenge vei.
• det kreves kommunal godkjenning for innføring av bompenger.

Rett til opphold

Rasting

• ikke like bred adgang som ferdsel.
• ikke nødvendigvis lov til å oppholde seg der over noe tid.
• skiller også her mellom innmark og utmark.
• ingen rett til rasting, solbad, overnatting i innmark, med mindre grunneier samtykker.
• i utmark har man full anledning til rasting, solbad, overnatting og lignende.
• opphold skal ikke skje til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre.
• vis god ferdselskultur!

Telting

• forbudt i innmark, uten samtykke fra grunneier.
• tillatt i utmark, så lenge man ikke forstyrrer bebodd hus/ hytte, minst 150 meters avstand.
• 2-døgns – regelen (fri telting i utmark uten å hente samtykke fra grunneier).
• regelen gjelder ikke i fjellet eller område langt fra bebyggelse.
• friluftsloven gir hjemmel for å regulere telting i villreinjakten.
• ingen bestemmelse om avstand mellom telt – vis god ferdselskultur!

Ferdsel og opphold på sjøen og i vassdrag

 Ferdsel til sjøs

• ferdsel med båt er fri for enhver (sjøen= vannområder langs kysten).
• grense for eiendomsretten går normalt der hvor marbakken begynner (2 meter dypt).
• begrenset fart ved passering av badende/ badeområder.
• vår/ forsommer ferdselsforbud i en avstand på 50 meter fra sjøfuglreservater.
• mulig med lokale restriksjoner for bruk av vannscooter.
• man skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade/ ulempe for andre.
• fiskegarn/ -redskaper må ikke røres.
• opphold i utmark – også på sjøen.
  

Ferdsel i vassdrag (vassdragsloven)

• i utgangspunktet fri ferdsel med båt på vassdrag som er farbare fra naturens side.
• ferdsel til fots, på ski eller skøyter er tillatt.
• rafting må vurderes i omfang og slitasje på område.
• i utgangspunktet forbudt med motorferdsel i utmark og vassdrag (motorbåt/ kjøretøy på is).

Landsetting og fortøyning av båt

• fri adgang til for kortere tid å dra i land båt på strandstrekning i utmark.
• fri adgang til å benytte fortøyningsinnretninger som ringer og bolter.
• ikke tillatt å legge til kai/ brygge uten samtykke fra eier/ bruker.
• rett til fortøyning til trær, bergrabber, steiner og lignende.

Bading

• badeliv inngår i allemannsretten, og regler om det finnes i friluftsloven.
• enhver har rett til å bade i sjøen fra strand i utmark eller fra båt.
• bading skal skje i rimelig avstand fra bebodd hus/ hytte, og ikke til ulempe for alle.
• enhver kan bade i elv, bekk eller innsjø, dersom ingen skade for dem som har rett til vannet.

Rett til høsting

Plukking av blomster, bær og sopp

• rett til å plukke ville nøtter når de spises på stedet
• rett til å oppta røtter av ville urter
• rett til å plukke bær og sopp for salg
• obs: sårbare/ sjeldne blomsterarter kan være fredet etter naturvernloven.
• særlige regler for molteplukking grunnet bærenes næringsmessige betydning.
• i de tre nordligste fylker er det grunneier som har enerett til moltene.
• det er ikke tillatt å plukke moltekart.

Sanking av stein, mose og ved

• straffbart å ta blant annet stein, mose og ved fra andres eiendom.
• verdiløst brensel som ikke ventes å bli utnyttet av eier kan benyttes av turfolk.
• sanking av dette krever tillatelse fra grunneier (hobbybruk?)

Fiske
Lærer/ turleder må innhente informasjon om de bestemmelser som gjelder det området det planlegges utflukt i. Lokale grunneiere bør kontaktes dersom man ønsker å fiske med elevene i innlandsvann. Betaling av fiskekort og eventuelle avgifter (lærer) må betales i forkant av fisketuren, og tillatelse av grunneier må være på plass. Dette gjelder selvsagt også ved garnfiske. Sjøfiske er tillatt for alle, og man trenger ikke innhente godkjenning for dette. Sørg imidlertid for å være klart innenfor grensen når det gjelder fiske i nærheten av elveos og lignende. Konflikter på dette området bør ikke forekomme.