naturfag.no blir utvikla av Nasjonalt senter for naturfag i opplæringa
Kontakt oss: post@naturfag.no Ansvarleg redaktør: Merethe Frøyland
Personvernerklæring
Tilgjengelegheitserklæring
Økonomi
Eksport av naturressurser er fortsatt en viktig del av økonomien i mange utviklingsland. Urettferdige handelsavtaler, subsidier i rike land, økt utenlandsgjeld, samt stagnasjon i bistand fra de industrialiserte landene er med på å forårsake alvorlige problemer for økonomien i mange utviklingsland.
Dette styrker behovet for inntjening, som ofte fører til miljøødeleggelser og svekkede økosystemer. For eksempel er handel med tropisk tømmer en viktig faktor som fører til avskoging i tropene. Avskogingen skjer mye raskere enn skogen kan bli fornyet, i mange områder kommer skogen aldri tilbake. Dette fører til tap av levebrød for mange mennesker som lever direkte av de ressursene skogen kan gi. I tillegg ødelegges muligheten for at framtidige generasjoner kan høste av ressursene i skogen.
Global fattigdom kan ikke reduseres av de fattige landene alene. I tillegg til å gi økonomisk og faglig bistand til fattige land, må bedre handelsbetingelser, økt gjeldsslette og et mer likeverdig økonomisk samarbeid mellom fattige og rike land sikres før utviklingen i mange land blir økonomisk bærekraftig. Også de store internasjonale selskapene som driver virksomhet i fattige land, har et ansvar for å bidra til bærekraftig utvikling.
Uten en rimelig kapital- og kunnskapstilførsel er det få utsikter til bedring i levestandard for mange av de fattigste landene. Ifølge Brundtlandrapporten er det to ting som må oppfylles for å få en rettferdig økonomisk fordeling mellom fattige og rike land
- De økosystemer som den globale økonomien er avhengig av, må vernes
- De økonomiske partene må bli overbevist om at grunnlaget for økonomisk samarbeid er rettferdig
På tross av forsøk for å få til en mer rettferdig verdensøkonomi, øker gapet mellom fattige og rike land. I 1900 tjente de rikeste landene i verden omkring 8 ganger så mye som de fattigste landene. I 1989 tjente de rike landene 59 ganger så mye som de fattigste landene. Det er forventet at OECD landene vil ha en årlig økonomisk vekst på rundt 3 % de nærmeste årene. Til sammenligning har veksten i mange afrikanske land vært negativ i flere år. Dette viser at dagens økonomiske forbindelser mellom fattige og rike land ikke er forenelig med en bærekraftig utvikling.