Biologisk mangfold

Biologisk mangfold, eller naturmangfold, omfatter ikke bare mangfold av alle de ulike arter som finnes, men også mangfoldet av genetisk variasjon innen arter, og variasjonen av naturtyper og leveområder. I dag går arter tapt 100-1000 ganger raskere enn det som har vært naturlig de siste hundre millioner år. Dette skyldes menneskelig påvirkning. FN-rapporten «The Millenium Ecosystem Assessment» (MA) sier at menneskeskapte endringer i økosystemene de siste 50 årene har gått raskere enn i noen annen periode i menneskets historie. Dette viser at utviklingen i dag ikke er bærekraftig.

Rydding av nytt jordbruksland har ført til massivt tap av biologisk mangfold. Siden 1945 har mer land blitt dyrket opp enn i det 18. og 19. århundre til sammen. Samtidig er nå 10-30 % av pattedyr, fugl og amfibier utryddingstruet. I havet er svært mange fiskearter de siste 50 år truet av overfiske, noe som igjen skader koraller, havbunn, sjøfugl og hval. I tillegg blir store områder hvert år avskoget, ytterligere avskoging vil føre til tap av biologisk mangfold, erosjon, redusert vannforsyning, redusert flomdemping og tap av livsgrunnlag for urbefolkninger i skogen. Avskoging kan også føre til økt forekomst av malaria og kolera, samt økt risiko for nye sykdommer.

Motsatt kan for eksempel bevaring av skog, ikke bare bevare mangfoldet og senke risiko for sykdommer, men også sikre ferskvannsforsyninger og redusere effekten av utslipp av drivhusgassen CO₂. Den overordnede konklusjonen til disse 1300 forskerne som står bak MA er at mennesket kan redusere belastningen på naturen, og bruke den til å øke velstanden for alle og at det er mulig å snu den negative utviklingen hvis vi bare bestemmer oss for å mobilisere menneskelige ressurser. Kofi Annan, generalsekretær i FN, kommenter dette slik: “Bare ved innsikt i vårt miljø og hvordan det virker, kan vi ta de riktige beslutningene for å beskytte det. Bare ved å verdsette alle våre verdifulle naturlige og menneskelige ressurser kan vi ha håp om å bygge en bærekraftig framtid”.

Våre barn vil ikke ha muligheter for å kreve tilbake den naturen som vi har tatt fra dem. En tapt art er tapt for alltid. Ødeleggelse av natur gjør at vi fratar våre etterfølgende generasjoner muligheter.

Overforbruk av naturressurser rammer ofte de som bruker minst. Verdens 1,2 mrd fattige som lever under FNs fattigdomsgrense på mindre enn 1 dollar om dagen, vil rammes hardt. Om lag 900 millioner av disse ekstremt fattige menneskene er avhengig av velfungerende økosystemer for å overleve. De bor på landsbygda og deres overlevelse er direkte knyttet til biologisk mangfold og det naturen kan gi. Gjennom naturens mangfold og velfungerende økosystemer er mennesker sikret å få dekket sine primære behov gjennom tilgang til mat, medisiner, brensel, fôr til husdyr, samt mange inntekts- og utviklingsmuligheter. I tillegg yter velfungerende økosystemer livsnødvendige tjenester som luft- og vannrensing, flomkontroll, forebygging av tørkekatastrofer, minking av drivhuseffekt og nedbryting av dødt organisk materiale. Den direkte avhengigheten som fattige mennesker har til naturen, gjør dem ekstra sårbare ovenfor endringer av naturmiljøet.