Berggrunn og landskap

I det lange tidsrommet etter at den kaledonske fjellkjeden ble dannet - 400 millioner år - har det foregått stor forvitring og erosjon av fastlands-Norge. Kanskje har nedtæringen i gjennomsnitt vært på noen få hundredels millimeter i året. Hvor tykt lag med fjell har blitt borte hvis den årlige forvitringen i gjennomsnitt har vært to hundredels millimeter? Det skulle bli 8 km på 400 millioner år! Det forvitrete materialet har for det meste blitt ført ut i havet og bygger opp kontinentalsokkelens bergarter.

En begivenhet som har satt markert preg på landskapet i deler av Norge, er den tertiære landhevingen. Den startet for omtrent 50 millioner år siden. Da var Skandinavia tæret ned til et temmelig flatt område. Det oppstod forkastninger vest for Norge, og Skandinavia hevet seg, mest i vest - trolig opp til 1200 meter. Dette gjorde at elvene fikk nytt tak og begynte å grave seg nedover og innover. I de siste 2 millioner år, i kvartærtida, har vi dessuten hatt en rekke istider, og isbreene har bidratt sterkt til å frakte forvitringsmateriale bort og også til å forme landskapet.

De norske høgfjellstraktene som vi kjenner i dag, er landskapsmessig ikke rester av den kaledonske fjellkjeden. Derimot kan landskapets historie følges tilbake til den tertiære landhevingen.

Ofte blir det framhevet at landskapet er et resultatet av isens og vannets erosjon. Men det er viktig å være klar over at sprekker i bergartene, bergartenes lagdeling og deres forskjellige hardhet og motstandskraft mot forvitring og erosjon har avgjørende betydning for hvordan is og vann klarer å forme landskapet.

Lokalt kan sammenhengen mellom bergrunn og terreng være at vi finner 

• fjorder og daler som har sammenheng med at bergarten har forvitret lett
• topper som stikker opp fordi bergarten er hard og motstandsdyktig
• daler og fjorder "anlagt" etter gamle sprekker i jordskorpa
• foldinger og skråstilling av lagdelte bergarter
• overskjøvne bergarter, ofte med bratte raskanter der harde bergarter ligger over myke