Bergarter som har blitt forandret

En bergart kan bli forandret av høgt trykk eller høg temperatur slik at nye mineraler blir dannet, men uten at bergarten smelter helt og blir en størkningsbergart. Omdanning av bergarter skjer når jordskorpeplater kolliderer og bergarter blir utsatt for stort trykk og høg temperatur. Omdanning foregår også når varmen fra smeltet bergmasse, som trenger oppover i jordskorpa, gjør at bergarter i nærheten blir "stekt".

Den kaledonske fjellkjedefoldingen, som var fullført for omtrent 400 millioner år siden, har satt spor etter seg i det meste av landet. Navnet kommer av det romerske navnet på de nordlige delene av Storbritannia, Caledonia. Fjellkjedefoldingen skyldtes kollisjon mellom den eurasiske jordskorpeplaten og den nordamerikanske platen. Smeltemasse trengte oppover i området der jordskorpeplatene kolliderte. Noe av smeltemassene kom opp til overflata og ble til vulkanske bergarter. Noe ble til dypbergarter ved at smeltemassen størknet langt nede.

Øst for selve kollisjonssonen ble bergarter skjøvet og omdannet under fjellkjededannelsen. I store deler av landet er bergartene vi finner i dag, rester etter "skyvedekker" som ble skjøvet som stive pakker med forskjellige bergarter, i noen tilfeller flere hundre kilometer av gårde. Flere skyvedekker ligger ofte over hverandre. Også videre østover er avsetningsbergartene fra de geologiske periodene kambrium, ordovicium og silur foldet eller stilt på skrå av skyvekreftene fra fjellkjedefoldningen.

I det sørligste og østligste av Norge finner vi gammel berggrunn som ikke ble skjøvet under den kaledonske fjellkjedefoldingen. Gneis er den vanligste bergarten her. Mineralene i gneis danner sjikt, og når vi ser bergarten i tverrsnitt, ser vi mineralsjiktene som striper, som noen ganger viser folder.

Gneis er en omdannet bergart. Omdanningen har skjedd ved en temperatur på flere hundre grader og samtidig høgt trykk. Gneis inneholder som regel mineralene kvarts, feltspat og glimmer. Opprinnelig kan gneis ha vært en granitt, men den kan også ha vært en sandstein eller en annen bergart. Kvartsrik sandstein har noen steder blitt omdannet til en bergart som kan utnyttes til å lage flate heller av. Da kaller vi ofte bergarten kvartsittskifer eller helleskifer. Skiferen som brytes i Alta, Snåsa, Oppdal og Voss er en slik sterkt omdanna bergart.

I Troms og Nordland består mye av berggrunnen av glimmerskifer, som har vært leirrike avsetningsbergarter som ble omdannet under den kaledonske fjellkjedefoldingen. På Vestlandet, i Valdres og i Trøndelag fins fyllitt. Fyllitt er skifer som ikke er så kraftig omdanna som glimmerskifer. Fyllitt har glinsende flater på grunn av glimmerflak som er så små at vi ikke kan se dem uten forstørrelse. Noen steder kan det brytes flate heller av fyllitt. Skifer som brytes eller har vært utvunnet i Friarfjord i Finnmark og i Otta, Fåvang og Øystre Slidre i Oppland, er av fyllitt-type.

En omdanna bergart som ofte fins som mørke partier i gneis, er amfibolitt. Som navnet sier, inneholder amfibolitt mye av mineralet amfibol. Amfibolitt kan være dannet ved omdanning av gabbro eller basalt. Grønnstein og grønnskifer er mindre sterkt omdanna basalt og fins i Trøndelag og på Vestlandet.

Et fremmedord for omdanning er metamorfose, og i stedet for omdanna bergarter sier geologene at bergartene er metamorfe. På geologiske kart og i fagbøker kan du finne forstavelse meta- i navn på bergarter som er omdanna. Metasandstein eller metagabbro betyr altså at sandsteinen eller gabbroen er omdannet