Bergarter som er stivnet smeltemasse

Bergarter som har størknet langt under jordoverflata

Når smeltet bergmasse, som også kalles magma, avkjøles sakte og stivner noen tusen meter under jordoverflata, får de forskjellige forbindelsene mellom grunnstoffene i massen tid til å vokse til tydelige mineralkorn som vi kaller krystaller. Slik dannes grovkorna bergarter.

Granitt er en bergart som er dannet på denne måten. Geologene sier at granitt er en dypbergart. Vi finner granitt på overflata i dag, fordi tykke lag av berggrunn har blitt tært bort i løpet av millioner av år etter at smeltemassen størknet og ble til granitt. Bergarten granitt består av mineralene kvarts, alkalifeltspat og glimmer. Kvit alkalifeltspat gir grå granitt og rød alkalifeltspat gir rød granitt.

Larvikitt er en annen dypbergart. Larvikitt inneholder ikke kvarts og den inneholder feltspattypen plagioklas i tillegg til alkalifeltspat. Det er feltspat som gir det spesielle blå fargespillet i larvikitt, noe som gjør denne bergarten populær til bygninger og monumenter over hele verden.

Gabbro er også en dypbergart. Gabbro er mørk fordi den i tillegg til plagioklas inneholder mye av de mørke mineralene pyroksen og amfibol.

I steinindustrien kalles en dypbergart for granitt selv om bergarten ut fra mineralsammensetning ikke er noen granitt. Larvikitt kalles blå granitt og mørk gabbro kalles noen ganger svart granitt.

Bergarter som har størknet på jordoverflata

Smeltet bergmasse kan strømme oppover, og noe kan komme helt opp på overflata og flyte utover fra vulkaner. Smeltet bergmasse som kommer helt opp på jordoverflata, kalles lava. Et annet navn på lavabergarter er dagbergarter.

Bergarter som er dannet fra lavastrømmer, er mer finkornete enn granitt og andre dypbergarter som har størknet langt under overflata. Dette fordi mineralkorna har størknet så raskt at de ikke har hatt tid til å vokse seg store. Den mest vanlige lavabergarten i verden heter basalt. Ved Oslo og i Vestfold fins en lavabergart som kalles rombeporfyr. Denne lavaen har innsprengninger av feltspat i en tettere grunnmasse. Rombeporfyr fins bare noen få steder i verden. I Norge ble den dannet i den geologiske perioden perm (ca 250 millioner år siden), da jordskorpa sprakk opp fra Langesundsfjorden til Mjøsa.