Ferdsel på vann - kano, kajakk og robåt

Undervisningsopplegget har sitt utgangspunkt i kroppsøving, men også samfunnsfag og arbeidet med flo og fjære omtales. Undervisningsopplegget retter seg primært mot ungdomstrinnet og kompetansemålene der. Selve opplæringsaktivitetene i kano, kajakk og robåt passer like godt til kompetansemålene i kroppsøving på mellomtrinnet. Opplæringsaktiviteter i roing og padling kan med fordel introduseres for denne aldersgruppa, spesielt for de som bor nær vann, vassdrag og sjø, mens kajakkaktivitetene (særlig kajakk 2 og kajakk 3) passer best for ungdomsskoleelever og i videregående skole (vg2)

Basiskunnskaper i friluftsliv er viktig for å kunne ta i bruk friluftsaktiviteter på egenhånd. Friluftsliv er for mange en kilde til økt trivsel både i hverdag og i ferier. Forskning viser at fysisk aktivitet i friluft har positive helsemessige effekter blant annet når det gjelder funksjonsevne for kretsløp, lunger og muskulatur. Kontakt med natur reduserer stress, påvirker immunforsvaret og påskynder tilfriskningsprosessen for syke mennesker. Økt friluftslivsaktivitet i befolkningen vil sannsynligvis føre til en bedring i folkehelsen. Friluftsaktiviteter kan bidra positivt til elevenes trivsel og helse mens de går på skolen, men vil også danne et godt grunnlag for et aktivt liv gjennom hele livet. Derfor er det viktig at de lærer enkle teknikker og sikkerhetstiltak slik at de føler seg trygge og kan drive med aktivitetene på egenhånd.

Bærekraftig friluftsliv?

Padling og roing er bærekraftige aktiviteter langs kysten og på ferskvann. Uten støy og med egen muskelkraft beveger vi oss tett på naturen, vi får oppleve den, og vi får en konkret mulighet til å ferdes sporløst og ta godt vare på naturen. Mange kommuner, friluftsråd og friluftsorganisasjoner har kanoer, kajakker og robåter til utlån, enten på faste steder eller plassert på hengere. Slik sambruk gjør det enklere og mer bærekraftig å gjøre store investeringer. Ønsker skolen å gå til innkjøp av utstyrspakker for ferdsel på vann, anbefaler vi å ta kontakt med lokale organisasjoner og få til et samarbeid om en søknad om økonomisk støtte til næringslivet, stiftelser (for eksempel bank- og forsikringsstiftelser) eller tilskuddsordninger gjennom kommune, friluftsråd og fylke.

Sikkerhet

Det er viktig at vi lærer å ta ansvar for egne handlinger og tenke sikkerhet i forhold til egne erfaringer. Derfor fokuseres det på elevenes ansvar for sikkerhet gjennom aktiviteter knyttet til vest, redningsline, bruk av fløyte, sjøveisregler og ansvar for hverandre og aktiviteten. Dette for å øve elevene i å se sammenheng mellom god planlegging, sikkerhet i faget og sammenheng mellom årsak og virkning. Dette er kompetansemål under forskerspiren, men like aktuelt i gjennomføringen av friluftsaktiviteter i kroppsøvingsfaget.

Det er viktig at du som lærer har tenkt igjennom sikkerheten ved gjennomføring av ferdsel på vann. Mer om dette finnes i egen lærerveiledning og i undervisningsaktivitet for elevene.

Støtteaktiviteter

Både sikkerhet og utstyr setter begrensninger når det kommer til hvor mange elever vi kan ha på vannet samtidig. Derfor kan det være greit og ha ”støtteaktiviteter” i andre fag med utgangspunkt i det naturmiljøet vi befinner oss; ferskvann, vassdrag, sjøen, fjæra. Det er gitt linker til andre aktiviteter og undervisningsopplegg som kan være fine å gjennomføre samtidig, men det er ikke oppført kompetansemål for disse undervisningsoppleggene.

For- og etterarbeid

Kunnskap om padling og roing er gode eksempler på handlingsbåren kunnskap, en ferdighet som må læres i praksis. Det er først ved å prøve og feile at vi blir gode. Derfor er det først og fremst planlegging av dagsturen og gjennomgang av sikkerhetsrutiner som blir det viktigste forarbeidet. Støtteaktivitetene kan derimot kreve mer forarbeid. Forarbeid til aktivitetsopplegget for flo og fjæra finnes i eget opplegg og tar for seg en innledende diskusjon, formulering av hypoteser og planlegging av undersøkelsesmetoder.

Hvordan vi planlegger turer etter evne og gjennomfører Risiko- Og Sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) er viktig å ta som etterarbeid. Det er viktig at du som lærer gjør denne jobben på forhånd. Men elevene trenger erfaring med hvilke potensielle farer som kan oppsto for å tenke sikkerhet og gjennomføre en ROS-analyse. I etterarbeidet har vi også god anledning til å ta utgangspunkt i grunnleggende ferdigheter for å oppsummere hva vi har lært. Her er noen eksempler:

Å kunne uttrykke seg muntlig

• Ferdsel på vann forutsetter god kommunikasjon og spesielt i kano er samhandling viktig. Vi øver begreper underveis som spesifikke for fagområdet friluftsliv. Gjennom å oppsummere muntlig i grupper og/ eller i plenum får elevene øvet sin muntlige framstilling. Oppsummeringen kan også gjøres i sammenheng med framvising av bilder.

Å kunne lese

• Den litteraturen som er lettest tilgjengelig i dette tema, finnes på nettet. La elevene gå inn på f.eks. Eliassidene og Padleforbundets sider for å lese mer.
• Se dette i sammenheng med hvilket tema som er aktuelt i norsk-faget. Les aktuell litteratur.

Å kunne uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy 

• Se dette i sammenheng med norskfaget og lag rapporter, historier, artikler, skildringer, noveller eller benytt annen sjanger ut fra erfaringene med ferdsel på vann. Det er lettere å skrive om noe vi har opplevd.
• Fremstill det skriftelige materialet ved hjelp av digitale verktøy, bruk tekstbehandlingsprogram, bildebehandling, internett og framvisning.
  Å kunne regne
• I aktivitetsopplegget om flo og fjære skal elevene beregne og framstille grafisk. Målingene gjennomføres ute, men beregninger og framstilling må gjøres som etterarbeid.