Gjennomføring av økt 2

Ark 16. Ny informasjon i oppdraget. Fortell elevene at de som helsesykepleiere må undersøke koordineringsevnen, pupillene og pulsen til Maren og Morten.

Ark 17. Koordineringsevne. Be elevene følge instruksen for finger-finger-prøve. Fortell at dette er en vanlig test for å sjekke eventuell påvirkning av rus og at rusmidler påvirker hvordan informasjon fra omgivelsene fører til en respons. 

Ark 18. Pupillrefleks. La to og to elever arbeide sammen og sitte vendt mot hverandre. Den ene lyser på den andres øye med en lommelykt. Be den som lyser om å observere hva som skjer med pupillen. La elevene bytte plass. Spør: Hvordan forandrer pupillen seg i det lyset treffer øyet og i det lyset tas bort fra øyet? [lys på øyet gir mindre pupiller, ikke lys på gir større pupiller]. Fortell at denne refleksen kan bli tregere ved ruspåvirkning, samt at pupillene kan bli unormalt større eller mindre ved ruspåvirkning. 

Ark 19–21. Stoff som påvirker nervesystemet. Spør: Hvem skal ut? Be elevene velge ett bilde som skiller seg ut og begrunne hvorfor. Presiser at det ikke er noe fasitsvar her, alle bildene kan skille seg ut. Det viktige er å begrunne hvorfor det skiller seg ut.

Fortell at vi kan dele stoff som påvirker nervesystemet i tre kategorier: stimulerende, dempende og hallusinogene, men at en del stoffer kan tilhøre flere kategorier. Stimulerende rusmidler kan gi større pupiller, mens dempende rusmidler kan gi mindre pupiller. Det er en del felles kjennetegn på rusmiddelbruk. Ved å slutte etter langvarig bruk vil kroppen få ulike symptomer, der stimulerende rusmidler vil gi dempende abstinenssymptomer og dempende rusmidler vil gi stimulerende abstinenssymptomer. 

Ark 22. Modell av nervesystemet. La elevene stå i rekker på tre og tre. Del ut perler eller lignende til de to første elevene som holder disse i sin venstre hånd. Fortell at på klappesignal fra deg skal første elev flytte sine perler til neste elevs høyre hånd. Da skal denne eleven flytte sine perler til tredje elevs høyre hånd. Når denne eleven mottar disse perlene, skal han/hun knipse med fingrene på venstre hånd. Gjennomfør klappesignalet. 

Ark 23. Vurder modellen. Fortell at dere nå har vist en modell som viser oss noe om hvordan nervesystemet virker. Snakk gjerne litt sammen om hva en modell er i denne sammenhengen hvis dette er ukjent for elevene. Diskuter hva i denne modellen som stemmer med hvordan nervesystemet virker – og hva som ikke stemmer. [stemmer: ved signal flyttes stoff fra ei nervecelle til en annen, som igjen fører at stoff overføres fra denne cella til neste, stemmer ikke: hvor raskt det går, elektrisk signal gjennom nervecellene. Modellen får ikke fram at en nervecelle kan være koblet til andre nerveceller i et nettverk og ikke i en serie. Modellen er en forenkling, det er mer komplisert i virkeligheten. Hjernen kan starte et nervesignal selv, det trenger ikke starte med sansecellene. Ei nervecelle vil ikke bestandig føre nervesignalet videre, men kan også stanse signalet.]

Be elevene prøve å vise ved å bruke modellen hva som skjer ved inntak av stimulerende eller dempende stoff. [Stimulerende stoff: Signalene går raskere. Dempende stoff: Signalene går saktere.] 

Ark 24–25. Om avhengighet. Del ut påstandsark til hvert elevpar, og be elevene svare på om de er enige eller uenige i påstandene. Si at elevene etter å ha sett en kort film skal få mulighet til å endre svarene sine. Vis filmen om avhengighet og la elevene revurdere svarene sine. Oppsummer med å si at dopamin er et stoff som skilles ut i nervesystemet når vi gjør noe vi liker. Dette er en del av det vi kaller belønningssystemet. Systemet forstyrres av rusmidler som gir økt dopamineffekt, og som fører til en avhengighetsfølelse. 

Ark 26. Nøkkelsetninger. Gå gjennom nøkkelsetningene i plenum og be om forslag til hvordan setningene kan fullføres. Få fram at flere varianter kan gi god mening. Vis et forslag til svar.

Ark 27–28. Koble til oppdraget. Opplys om hvilke symptomer Maren og Morten viser. Si at elevene skal bruke dette sammen med dette oppslagsverket (Oslo universitetssykehus) til å begrunne hva de så langt tror har skjedd med Maren og Morten. De kan eventuelt også søke etter mer informasjon på internett. Diskuter hva det vil si å gi en god begrunnelse [fakta, gode kilder]. Her kan det passe godt å snakke om kildekritikk og om hvilke kilder som er gode og troverdige, er det kommersielle interesser osv. Be elevene finne ut om kilden de har brukt er troverdig og eventuelt hvorfor den er det.