3A. Trådlaus kommunikasjon

Oppfrisking frå forrige økt. Hugsar de kva vi snakka om i forrige økt? Gi elevane litt tid til å tenke sjølve og la så nokre få svare. [funksjonen til internett, ruter, server, flytskjema, dekning, adresse, basestasjon]

Ark 1 i PowerPoint. Sei: I forrige økt snakka vi blant anna om korleis mobiltelefonar kommuniserer via basestasjonar.

Ark 2 i PowerPoint. Spør: De brukte finnsenderen.no til å finne basestasjonar i nærleiken. Var det nokon som fann dei og fikk teke bilde?

La elevane få vise bilda dei har teke.

Ark 3 i PowerPoint. Repeter kva dekning er. Denne gangen er det basestasjonen som sender bølger som må treffe telefonen. Sei: På engelsk heiter basestasjon «cell tower». Kan de tenke dykk kvifor dei bruker ordet «cell»? [basestasjonen har ei avgrensa rekkevidde utover i landskapet som vi kan teikne som ei celle, slik som fengselscelle, blodcelle osv. er avgrensa rom ...] Sei: På grunn av denne cella, kallar dei mobiltelefon for «cell phone».

Spør: Kor lang rekkevidde trur de wifi har? Bruk tenk-par-del Be elevane slå opp i elevheftet på side 6: Fire kategoriar av trådlaus kommunikasjon. Be dei to og to prøve å fylle ut rekkevidde og eksempel på bruk. Dei kan gjerne bruke internett for å leite etter svar. Fordel da kategoriane slik at kvart elevpar berre leiter etter svar på ein av kategoriane.

Fagleg bakgrunn

Trådlaus kommunikasjon

I arbeidet med oppdraget må elevane ta stilling til kva for type trådlaus sendar det smarte plagget skal ha og korleis det skal kunne få kontakt med internett. Rekkevidda til sendaren på det smarte plagget vil ha konsekvensar for kva slags batteri/straumforsyning som trengs. Stor rekkevidde krev meir energi og større batterikapasitet.

Vi kan dele trådlaus kommunikasjon inn i fire kategoriar:

Direkte kommunikasjon	Trådlaus kommunikasjon direkte mellom to einingar. Kan sendast vidare til internett gjennom for eksempel mobil, brett eller PC. Har kort rekkevidde. Eksempel: Bluetooth, rekkevidde ca. 100 m. Namnet er inspirert av kong Harald Blåtann NFC (Near Field Communication), rekkevidde ca. 20 cm. Brukast for eksempel til mobilbetaling.
Småcelle (wifi)	Trådlaus kommunikasjon via ein heimeruter. Rekkevidda er innan huset og gir tilgang til internett gjennom heimeruteren.
Storcelle (4G)	Trådlaus kommunikasjon via ein basestasjon i mobilnettet. Rekkevidda er avgrensa av systemet og er maks 35 km frå ein basestasjon dersom det er fri sikt mellom mobil og basestasjon. Rekkevidda blir mindre dersom det er hindringar i vegen som hindrar mikrobølgjene å gå frå basestasjon til mobil og omvend. Rekkevidda er også avhengig av tenesta. Overføring av store datamengder krev at mobilen er nærare basestasjonen.
Satellitt	Trådlaus kommunikasjon som går frå ein mobil til internett via ein satellitt. Signalet går frå mobilen til satellitten og ned igjen til ein ruter. For å få dekning er ein avhengig av at mobilen og satellitten «ser» kvarandre. Det vil seie at det er rett linje mellom mobil og satellitt (dei kan ikkje vere på kvar si side av jorda). Ein satellitt har rekkevidde over store landområder

Ark 4 i PowerPoint. Gå gjennom dei fire kategoriane trådlaus kommunikasjon vi har:

direkte kommunikasjon (bluetooth, NFC (Near Field Communication))
småcelle (wifi)
storcelle (4G)
satellitt

Eksempel på bruk:

NFC: mobilbetaling
bluetooth: kople hodetelefon til telefon
wifi: kople telefon til internett heime
4G: tilgang til internett på gata
satellitt: tilgang til internett frå ein fiskebåt

Be elevane notere ned på elevarket det dei manglar og sei at dette arket blir eit verktøy når dei skal jobbe med oppdraget.

Ark 5 i PowerPoint. Be elevane notere nøkkelsetning om korleis vi får kontakt med internett.

Du kan kople deg til internett trådlaust dersom du har dekning eller med kabel.