4A. Hvilke bilder viser hva?

Ark 1 i PowerPoint: Si: Husker dere at vi i tidligere økter snakket om at biologi handler om alt det som er levende?

Ark 2 i PowerPoint: Biologer undersøker hvordan det levende er bygd opp og fungerer.

Ark 3 i PowerPoint: Cellebiologer undersøker hvordan celler er bygd opp og fungerer.

Vis filmen med oppgave.

Ark 4 i PowerPoint: Vis bildene de får utdelt.

Si: Før dere får utdelt bildene, skal vi repetere litt og notere noen nye nøkkelsetninger.

Ark 5 i PowerPoint: Gå gjennom nøkkelsetningene fra da de jobbet med boka i økt 2.

Ark 6 i PowerPoint: Si at elevene skal notere de nye nøkkelsetningene på nøkkelsetningsarket sitt.

Vi har to hovedtyper celler: Celler med cellekjerne og celler uten cellekjerne.

Planteceller, dyreceller og soppceller er celler med cellekjerne.

Bakterier er celler uten cellekjerne.

Sett elevene i par.

Ark 7 i PowerPoint: Her vises bildene de får utdelt (igjen). Si: Dere får nå utdelt bildene. Se litt på dem og diskuter kort om noen ligner på hverandre. Hvilken type dere tror hver celle er? Bruk nøkkelsetningsarket. Det er ikke meningen at dere skal klare det nå – dere får snart utdelt flere hjelpemidler.

Del ut bildene og la elevene få jobbe i noen minutter.

Ark 8 i PowerPoint: Si at elevene skal få utdelt hjelpemiddelet Cellebiolog Frodes kompendium (lite hefte, sammendrag).

Ark 9–11 i PowerPoint: Gå kort gjennom de ulike sidene i kompendiet. Presiser at cellevegg ikke er det samme som cellemembran.

Ark 12 i PowerPoint: Vis elevarket de skal bruke til å notere på underveis.

Del ut cellebiologs Frodes kompendium og elevarket.

La elevene jobbe videre med bildene og komme fram til sin løsning.

Ark 12–16 i PowerPoint: Oppsummer i plenum. Hva er hva og hvorfor? Be elevene begrunne. Elevene vil kunne ha ulike strategier: færrest mulig begrunnelser eller flere? For eksempel til kloroplaster vil være "fellende bevis" for plantecelle.

I PowerPointen er det bilder av noen av cellene (ark 13–16 i PowerPoint) der de ulike organellene er markert.

Ark 17 i PowerPoint: Be elevene notere ned nøkkelsetningen:

Celler består av deler som har ulike funksjoner, og vi kan kjenne igjen celletypene ut fra hvilke deler de består av.

Naturfaglig språk

Fagspesifikke begrep

arvestoff

det som bestemmer utformingen og funksjonen til cella og til organismen
biologi

læren om det levende
bio = liv
cellekjerne

spesialisert rom med arvestoff inni ei celle
Sopp-, plante- og dyreceller har cellekjerne.
cellemembran

tynn hinne omkring ei celle
Er bygd som en flytende mosaikk av fettstoffer og proteiner.
celler

bitte små deler som alle organismer er bygd opp av
For eksempel hudceller, muskelceller, blodceller og hjerteceller.
cellevegg

tykkere lag som ligger utenpå cellemembranen og stiver av og beskytter cella
Bakterie-, plante- og soppceller har cellevegg.
cellevæske

flytende stoff inni cellene
Består av vann med proteiner og salter.
celleånding

kjemisk reaksjon i levende organismer der druesukker (glukose) og oksygen omdannes til karbondioksid og vann, samtidig frigjøres energi
encella organisme

organisme som består av bare éi celle
flercella organisme

organisme som består av flere celler
form

hvordan noe ser ut og er bygget opp slik at det passer godt til en spesiell funksjon
fossil

avtrykk eller et annet spor etter liv fra fortiden
For eksempel fossile knokler, fotavtrykk eller avtrykk av blader.
funksjon

hva noe gjør, eller hva det brukes til
meteoritt

objekt fra verdensrommet som har falt ned på jorda
mikrometer (µm)

tusendels millimeter
Det er 1 000 µm i én mm.
mitokondrier

organeller som frigjør energi
organell

del av ei celle som har en bestemt funksjon
organisme

levende vesen
For eksempel et dyr, en plante, en bakterie eller en sopp.
system

noe som består av flere deler som virker sammen

Forskerspirebegrep

beskrive

fortelle med ord eller bilder hvordan noe er
bevis

kjennetegn eller ledetråder som kan hjelpe deg å forklare noe
konklusjon

slutning på grunnlag av en rekke bevis
mikroskop

instrument som hjelper oss til å se det som er veldig smått
mikroskoppreparat

biter av vev som er gjort klart for å undersøkes i mikroskop
modell

forenklet framstilling som hjelper oss å forstå noe
observere

bruke sansene til å få informasjon om noe
påstand

svar på et spørsmål, men uten bevis
sammenligne

se etter likheter og forskjeller mellom to eller flere ting
trekke en slutning

bruke det du observerer, leser eller det du vet fra før til å svare på noe
undersøke

prøve å finne ut mer om noe