Del 1: Egen forskning

Innledning

1. Sammen med elevene reflekterer vi over hva vi kan om hummeren fra før. Vi lager et tankekart som vi kaller ”dette vet vi om hummeren”. Vi systematiserer det vi vet i kategoriene: livssyklus, vern, fangst og reservat.
2. Kan elevene lite om hummeren, er det lurt å legge opp til noe undervisning først slik at elevene har en viss bakgrunnskunnskap før de skal stille spørsmål og forske på hummeren. ( Se vedlegg ”Faktaark om hummer”)
3. Elevene presenteres for læringsmålene for undervisningsopplegget. (Se vedlegg ”Elevenes læringsmål”)

Nysgjerrigpermetoden

Etter innledningen følger vi arbeidsgangen og de 6 punktene i nysgjerrigpermetoden. Her vil noe av aktiviteten foregå inne i klasserommet og noe ute alt etter hvor elevene er i prosessen.

1. Dette lurer vi på
   
   • Sammen med elevene stiller vi spørsmål om hummeren. Hva kan vi tenke oss å vite mer om hummeren. Vi skriver opp alle spørsmålene vi kommer på.
   • Vi velger ut 5 spørsmål vi ønsker å forske videre på i 5 grupper. Altså et spørsmål til hver gruppe. (Se vedlegg ”Elevark, dette lurer vi på”)
2. Hvorfor er det slik?
   
   1. Gjennom diskusjon kommer vi fram til noen forslag til forklaringer på problemstillingene Vi lager hypoteser.(Se vedlegg ”5A sine hypoteser")
3. Legg en plan for undersøkelsen
   
   • Sammen med elevene forsøker vi å legge en plan som gir oss svar på om hypotesene våre er riktige. Vi stiller oss spørsmålene: Hvor kan vi finne ut noe om dette, hvordan kan vi gjøre undersøkelser og hvem kan vi spørre.
4. Ut for å hente opplysninger
   Vi går i gang med å samle opplysninger som kan være med å bekrefte og avkrefte hypotesene.
   
   • På akvariet kan vi gjøre dette:
     
     • Forske på hummer i kar
     • Se på hummeryngel i stereoluper
   • Andre måter å samle opplysninger på
     
     • Internett og bibliotek
     • Intervjue lokale fiskere 
     • Intervju av ansatte ved akvariet
     • Snakke med marinbiologer ved Havforskningsinstituttet
     • Lokalavisa
   • Kommentar: Hummeren er ikke et lett dyr å gjøre praktiske undersøkelser på fordi den er nattaktiv. Vi kan for eksempel forske på hummer i kar til problemstillingen ”Hvordan bruker hummeren de ulike klørne sine?”, men å forske på spørsmålet ”hvorfor spiser de hverandre” er vanskelig å gjøre praktisk. De fleste gruppene valgte å lage intervjuer, skrive brev eller ringe til marinbiologer. Elevene fikk derfor god trening i hvordan stille gode spørsmål og gjennomføre intervju.
5. Dette har vi funnet ut.
   • Sammen med elevene gjør vi en oppsummering om det de har funnet ut stemmer med hypotesene.
6. Fortelle til andre:
   • Forskningsarbeidet skal munne ut i et produkt som skal presenteres for andre. De ulike gruppene lager en rapport i powerpoint. Her skal forskningsarbeidet presenteres systematisk steg for steg, og legges fram på f.eks en foreldrekveld. (Se vedlegg "Elevpowerpoint")