Innledning

1. Sammen med elevene reflekterer vi over hva vi kan om hummeren fra før. Vi lager et tankekart som vi kaller ”dette vet vi om hummeren”. Vi systematiserer det vi vet i kategoriene: livssyklus, vern, fangst og reservat.
2. Kan elevene lite om hummeren, er det lurt å legge opp til noe undervisning først slik at elevene har en viss bakgrunnskunnskap før de skal stille spørsmål og forske på hummeren. ( Se vedlegg ”Faktaark om hummer”)
3. Elevene presenteres for læringsmålene for undervisningsopplegget. (Se vedlegg ”Elevenes læringsmål”)

Nysgjerrigpermetoden

Etter innledningen følger vi arbeidsgangen og de 6 punktene i nysgjerrigpermetoden. Her vil noe av aktiviteten foregå inne i klasserommet og noe ute alt etter hvor elevene er i prosessen.

1. Dette lurer vi på
   
   • Sammen med elevene stiller vi spørsmål om hummeren. Hva kan vi tenke oss å vite mer om hummeren. Vi skriver opp alle spørsmålene vi kommer på.
   • Vi velger ut 5 spørsmål vi ønsker å forske videre på i 5 grupper. Altså et spørsmål til hver gruppe. (Se vedlegg ”Elevark, dette lurer vi på”)
2. Hvorfor er det slik?
   
   1. Gjennom diskusjon kommer vi fram til noen forslag til forklaringer på problemstillingene Vi lager hypoteser.(Se vedlegg ”5A sine hypoteser")
3. Legg en plan for undersøkelsen
   
   • Sammen med elevene forsøker vi å legge en plan som gir oss svar på om hypotesene våre er riktige. Vi stiller oss spørsmålene: Hvor kan vi finne ut noe om dette, hvordan kan vi gjøre undersøkelser og hvem kan vi spørre.
4. Ut for å hente opplysninger
   Vi går i gang med å samle opplysninger som kan være med å bekrefte og avkrefte hypotesene.
   
   • På akvariet kan vi gjøre dette:
     
     • Forske på hummer i kar
     • Se på hummeryngel i stereoluper
   • Andre måter å samle opplysninger på
     
     • Internett og bibliotek
     • Intervjue lokale fiskere 
     • Intervju av ansatte ved akvariet
     • Snakke med marinbiologer ved Havforskningsinstituttet
     • Lokalavisa
   • Kommentar: Hummeren er ikke et lett dyr å gjøre praktiske undersøkelser på fordi den er nattaktiv. Vi kan for eksempel forske på hummer i kar til problemstillingen ”Hvordan bruker hummeren de ulike klørne sine?”, men å forske på spørsmålet ”hvorfor spiser de hverandre” er vanskelig å gjøre praktisk. De fleste gruppene valgte å lage intervjuer, skrive brev eller ringe til marinbiologer. Elevene fikk derfor god trening i hvordan stille gode spørsmål og gjennomføre intervju.
5. Dette har vi funnet ut.
   • Sammen med elevene gjør vi en oppsummering om det de har funnet ut stemmer med hypotesene.
6. Fortelle til andre:
   • Forskningsarbeidet skal munne ut i et produkt som skal presenteres for andre. De ulike gruppene lager en rapport i powerpoint. Her skal forskningsarbeidet presenteres systematisk steg for steg, og legges fram på f.eks en foreldrekveld. (Se vedlegg "Elevpowerpoint")

Dag 1 ved akvariet

1. Elevene får omvisning i akvariet:
   • fakta om hummerens livssyklus 
   • se og kjenne på hummer som er ute av karet.
   • se hummer i ulik alder, rognhummer, hummerlarver, amerikansk og europeisk hummer
   • se film om en hummer som skifter skall
   • fakta om reservatet (Se vedlegget "Hummerreservatet i Risør")
   • fakta om fangstregler (Se vedlegg "Elevark: Regler for hummerfangst") 
   • lære hvordan en korrekt hummerteine skal være, og hvordan en hummerteine virker.
2. Elevene setter hummerteiner.
   Elevene er med på å klargjøre hummerteine med agn og merking. Gruppevis blir elevene med ut for å sette hummerteiner i reservatet. Elevene har med seg kart over reservatet i skjærgården. På dette kartet merke de av hvor de setter teinene. (se vedlegget "Kart over hummerreservatet i Risør")
3. Elevene får omvisning i reservatet.
   Hvis det er mulighet for å bruke to båter, kan den ene være en omvisningsbåt som viser hvilket område reservatet strekker seg over. Dette tror vi er viktig for at eleven skal få et konkret bilde over reservatet. Dette er også en fin måte å bli bedre kjent i skjærgården på med dybder og navn på holmer og skjær.

En klargjort hummerteine

Dag 2 ved akvariet 

1. Elevene trekker hummerteiner.
   Elevene får opplæring i hvordan hummeren som fanges skal måles og registreres. De får med seg registreringsskjema ut i båten, og fører resultat i dette. Etterpå føres dette opp i et stort skjema. Resultatene gir grunnlag for fine oppgaver i regning. (se vedlegg "Registreringsskjema til hummerfangst" og "Registrering av hummerfangst") 
2. Elevene er med på å rense teinene for agn , spyle med ferskvann og sette på plass utstyret etterpå.

Vi fikk to rognhummer i teinene i reservatet

Å kunne regne: 

• Tolke og bruke grafiske framstillinger av fangsthistorien.
• Lage tabeller og grafiske framstillinger.
• Behandle og sammenligne tellinger med tidligere tallmateriell og registreringer i reservatet.
• Gjøre undersøkelser med telling og registrering av for eksempel hvordan hummeren bruker klørne sine.

Å kunne lese: 

• Behandle og bruke informasjon fra bilder og tegninger om hummerens livssyklus.
• Lese og samle informasjon fra Internett og oppslagsverk.
• Behandle og bruke variert informasjon fra bilder, grafer, tegninger, tabeller og kart over fangsthistorien

Å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig:

• Skrive logg
• Greie ut om fakta om hummeren.
• Intervjue marinbiologer og fiskere. 
• Presentere eget forskningsarbeid og funn for andre.

Å kunne bruke digitalt verktøy:

• Søke informasjon på Internett og velge ut relevant informasjon om hummeren.
• Gjøre undersøkelser i hummerreservatet hvor elevene registrerer funn; lengde, kjønn, rognhummer, merking av hummer osv.
• Søke informasjon på Internett og velge ut relevant informasjon om forvaltning og fangstregler. 
• Presentere forskningsarbeidet digitalt, powerpoint

Underveisvurdering

• Observere aktivitet og fremdrift i forskningsplanen
• Fotodokumentasjon
• Samtale med elvene

Sluttvurdering vil bestå av flere delevalueringer

• Evaluering sammen med elevene av nysgjerrigpermetoden og forskningsarbeidet. Hva har vi lært? Var prosessen god? Fikk vi interessante svar? Kunne noe vært gjort annerledes – og i så fall på hvilken måte? Her kan lages et nytt tankekart med alt vi nå kan om hummeren.
• Elevenes presentasjoner i powerpoint 
• Elevenes egenvurdering (se vedlegg "Elevenes egenvurdering)
• Vurdering av elevenes oppnåelse av læringsmål skriftlig eller muntlig (se vedlegg "Kunnskapsspørsmål om hummeren")
• Kjennetegn på måloppnåelse (se vedlegg "Kjennetegn på måloppnåelse")

Vurderingen av undervisningsopplegget vil foregå på ulike plan. Underveisvurderingen vil være lærerens subjektive vurdering av hvordan selve gjennomføringen av opplegget går. Sluttvurderingen vil bestå av flere deler som læreren kan sammenfatte i skjemaet ”kjennetegn på måloppnåelse”.