Andre læringsarenaer

Statsråd Kristin Halvorsen leverte en stortingsmelding våren 2011 om ungdomstrinnet: Stortingsmelding 22: Motivasjon – Mestring - Muligheter. Bakgrunnen for denne meldingen var kunnskapen om at en for stor andel av elevene på ungdomstrinnet mangler motivasjon for skolen, og at denne motivasjon avtar gjennom ungdomstrinnet. Ja, demotiveringen starter allerede nede på barnetrinnet.

I følge stortingsmeldingen skal opplæringen nå bli mer variert, og det skal tas i bruk et større spekter av læringsarenaer slik at flere elever får større utbytte av skoletiden. Målene med tiltakene skal være en mer praktisk og variert opplæring, en mer utfordrende opplæring og en mer relevant opplæring.

I naturfag har vi mange muligheter for å leve opp til de ønskene som vi finner i stortingsmeldingen. Spørsmålet er om vi utnytter mulighetene godt nok for å gjøre naturfaget mer praktisk? Mange mener at skolen og naturfaget har blitt for teoretisk, og at læreplanens krav til praktisk arbeid ikke er til stede slik som i tidligere læreplaner. Det er kanskje rett, fordi nå er det opp til læreren og skolen og avgjøre hvilke metoder som kan lede fram til kompetansemålene. Men mulighetene for å arbeide praktisk i naturfag er i fullt monn til stede, dersom læreren vil gjøre bruk av slike metoder.

Med Stortingsmeldingen i handa kan vi med stor frimodighet si at myndighetene og samfunnet for øvrig ønsker at skolen utvider klasserommet til å omfatte flere læringsarenaer som for eksempel det nære naturmiljøet, og at arbeidslivet i noen sammenhenger trekkes inn i undervisningen. Det er viktig å prøve ut modeller for ulike måter å samarbeide med arbeidsliv, næringsliv, offentlige etater og frivillige organisasjoner. Hvordan utnytter vi læringsarenaer som museer, vitensentre og newtonrom? Hva gjør feltarbeid til gode læringssituasjoner? Alle disse læringsarenaene kan gi elevene en mer praktisk tilrettelagt undervisning og gir læreren rom for større variasjon i metodevalg.

Men læring skjer ikke bare fordi vi skaper variasjon eller tar elevene med ut av klasserommet. Det kreves kanskje enda mer av læreren når andre læringsarenaer tas i bruk.

Elever, foreldre, næringsliv og samfunnet generelt etterspør skolefagenes relevans. Hvorfor skal elevene lære det som står i læreplanene? Ligger ikke virkeligheten så langt unna skolens undervisning at barn og unge mister interessen? Det er selvfølgelig ingen enkle svar på dette spørsmålet. Hva betyr relevans? Og for hvem? Og i forhold til hva? Er det alltid mulig å få elevene til å se framtidig nytteverdi av det de forventes å lære? Elever ønsker i hvert fall å se at kunnskapen de tilegner seg betyr noe for dem selv og for samfunnet. Hvordan kan skolen i større grad knytte kunnskapen opp mot samfunn, livet rundt elevene og til framtid for den enkelte? Det er på sin plass å minne om at naturfaget i grunnskolen og i Vg1 primært er bygd opp med tanke på å være allmenndannende og ikke bare legge grunnlag for seinere studier.

Bruk av læringsarenaer utenfor skoler øker i hvert fall mulighetene for at elevene opplever relevans ved at de ser kunnskap i anvendelse og at studier foregår i autentiske omgivelser. Jeg tror motivasjon og interesse kan økes gjennom bruk av ulike læringsarenaer, selv om elevene er forskjellige og har ulike interesser. Nettopp derfor er variasjon viktig. Det gjelder å finne fram til en god balanse mellom hva som bør foregå på skolen og i hvilke situasjoner det er formålstjenlig å bruke andre læringsarenaer.

Vi kjenner alle til innvendinger for ikke å bruke læringsarenaer utenfor skolen. Det dreier seg om tidsbruk, kompetanse, trygghet for læreren, sikkerhet for elevene, økonomi og så videre. Det spørsmålet vi kanskje burde stille oss, er hva som kan gi elevene bedre motivasjon og dermed bedre grunnlag for læring? Variasjon i bruk av læringsarenaer mener jeg kan bidra til nettopp dette. Lærer elevene det de skal når de bruker andre læringsarenaer? Det avhenger av mange faktorer, men kanskje de viktigste faktorene er hvordan læreren klarer å lage ”sømløse opplegg” mellom undervisningen inne og ute. Det dreier seg om forarbeid og etterarbeid, om målene er tydelige for både lærer og elever og om det er lagt til rette for vurdering for læring slik at elevene vet hva de vurderes i forhold til.

Naturfagsenteret har ansvar for flere prosjekter som skal stimulere til læring utenfor det tradisjonelle klasserommet. Det gjelder Lektor2, Den naturlige skolesekken, Geoprogrammet og Energiskolene, og også prosjekter som skoler og elever kan gjennomføre ved hjelp av nettstedet miljølære.no. Men det er tidkrevende, og det krever kanskje litt ekstra innsats fra lærerens side.

Naturfagsenteret ser gjerne at flere skoler ”henger seg på” og får noe støtte til å få elevene ut av klasserommet og oppleve mer autentiske læringsarenaer. Jeg er overbevist om at elever trenger variasjon i læringssituasjonene, og variasjon kan vi skape på ulike måter både innenfor skolens vegger og ved å bruke ulike læringsarenaer. Motivasjon er en viktig faktor for å skape læring.