Forskerfrøs lille fugleskole

Spettmeis

Forskerfrøs lille fugleskole

Våren 2021 publiserte vi filmer og fakta fra ulike fugler som synger. Noen av fuglene har overvintret, og de kaldes standfugler. Noen av disse kan begynne å synge allerede i januar og februar. Etter hvert kommer trekkfuglene. De drar til steder hvor det er varmere om vinteren. Noen drar for eksempel til Afrika, noen til ulike deler av Europa, mens andre igjen nøyer seg med å komme seg til sørlanskysten eller sør i Sverige eller Danmark.

Under finner du sangen til 14 vanlige fugler. De ligger i den rekkefølgen de ble omtalt våren 2021. Dette sier noe om når de kom tilbake på våren eller om de faltisk overvintret. Følg gjerne med på fugleskolen på forskerfrø sin facebook våren 2023.

Hvorfor synger fugler?

Hos fuglene er det hannene som synger. De synger i hovedsak av to grunner:

1. Hevde et revir, si her er jeg og dette området er det jeg som har krav på
2. Lokke til seg en hunn

Sangen til en hann forteller noen om hvor sterk og dominant hannen er. En kraftig fin sang som varer lenge, forteller andre at her er en sterk hann. Da er det mindre sjans for at andre hanner vil gjøre krav på området og hunnene vil være interessert i en hann som er sterk. 

Vi kan dele fuglesangen inn i to hovedtyper:

1. Fugler som synger strofer
2. Fugler som er frittkomponerende

De fuglene som har strofer er lette å kjenne igjen. De gjentar en strofe om og om igjen og lager ikke noen variasjon. Det kan være små variajsoner mellom individer på strofen, men det går stort sett i det samme. Kjente fugler med strofer er kjøttmeis, blåmeis, gulspurv, grønnfink og bjørkefink. 

De frittkomponerende fuglene finner på en melodi eller setter sammen mange forskjellige strofer som de varierer mellom. Det kan være fløytelyder, små melodier, korte pip og triller som kombineres. Fuglene kjennes ofte igjen på at de har et bestemt toneleie, de har lyder som gjentas ofte eller karakteristiske triller i sangen sin. Kjente frittkomponerende fugler er svarttrost, sanglerke, hagesanger og munk.

Artene

Vi starter med våre to gode venner fra fuglebrettet, Kjøttmeis og Blåmeis.

Kjøttmeis

Kjøttmeisen er standfugl og en ivrig bruker av fugleforingen om vinteren. Den kjennes igjen på det gule brystet med det karakteristiske svarte slipset. Sangen er i utgangspunkte to toner "ti tu, ti tu, ti tu", men har variasjoner med anntallet som "ti ti tu, ti ti tu, ti ti tu" eller  "ti tu tu, ti tu tu, ti tu tu". 

Blåmeis

Blåmeisen er i likhet med kjøttmeisen en standfugl og ivrig på fuglebrettet. Den er mindre enn kjøttmeisen og er tydelig blå på oversiden. Den ligner kjøttmeisen på brystet, siden den er litt svakt gul med en svart stripe. Kjøttmeisen er større, tydeligere gul på brystet og har et tydelig svart slips. Sangen til blåmeis starter lysere og består som oftest av tre toner nedover hvor den sister er en trille "ti ti, tu, trrrrrrr"

Gulspurv

Gulspurven er årets fugl i 2021. Den er for mange kjent fra barndommen hvor vi lærte at den kunne telle til syv. Teller til seks på en tone og så en lang siste tone som er lavere. Nå er det ikke slik at den alltid teller til syv. Det er mange vasiasjoner, så noen teller til fem og andre til ni. Gulspurtven er standfugl og vi ser den på fuglemateren på vinteren. Det vi ofte legger merke til, er at den gjerne ikke konkurrerer med de andre fuglene på brettet eller fuglemateren, men går nede på bakken og spiser det som faller ned. Men setter du opp et nek, er den på plass. Den liker veldig godt havre og andre frø fra ulike kornsorter. .

Bokfink

Den første trekkfuglen vi vil trekke frem er bokfinken. Den kommer i fra midten av mars til Østlandet og har overvintret stort sett i Vest-Europa eller Storbritannia. De fuglene som har ulike frø som mat, som finkene, er gjerne de som kommer tidligere tilbake (Hvilke fugler kommer når?) . Bokfinken er en vanlig fugl som synger ivrig store deler av dagen. Den er også veldig ivrig på å varsle om at det er folk i nærheten, eller andre farer. Det gjør den med kraftige pip pip pip. Sangen er en karakteristisk strofe som er en nedadgående fløytelyd som avsluttes på slutten. Noen har huskeregelen at fuglen sier: "kjæ-kjæ-kjæ-kjæ-kjæ-kjæ-Kjæresten min". Sangen til bokfink kan forveksles med løvsangeren. Løvsangeren er en mindre fugl og har derfor en lysere stemme. Den starter derfor litt lysere, sangen er spinklere og den avslutter ikke med "Kjæresten min". En litt mindre romantisk fugl der altså, men faktisk norges vanligste.

Rødstrupe

Rødstrupen er en skikkelig tøffing. Den er en liten fugl med et tyelig rødt/rustrødt bryst og strupe. Rødstrupen er frittkomponerende og sangen starter ofte veldig lyst og den pludrer i veksling mellom lyse og litt mørkere toner. Den er en vanlig fugl som vi hører både i skogen og i mer urbane strøk. Den har et typisk insektnebb og er derfor en trekkfugl som trekker til Sør-Europa, og noen faktisk helt til Nord-Afrika. Hannene kommer et par uker før hunnene for å hevde revir. Rødstrupen er en utholdende sanger og er gjerne førtst i gang om morgenen, og den siste som avslutter om kvelden. Noen rødstruper velger å overvintre nær kysten i Sør-Norge. Den er da nødt til å nøye seg med annen mat enn insekter og spiser gjerne det som faller ned under fuglebrettet eller fuglemateren. De finner også noen overvintrende insekter og edderkopper i barksprekker og andre steder på trærne, hvis den er heldig.

Fuglekonge

Si hei til Norges og Eurpoas minste fugl! Fuglekongen veier bare fem gram og kjennes igjen på størrelsen og den gule stripen midt på hodet. Siden den er liten har den også en veldig lys stemme, eller en høyfrekvent sang om du vil. Den er vanlig i for eksempel en granskog og hvis du lytter aktivt vil du mest sannsynlig høre den. Tidvis er dette vanskelig fordi den overdøves av andre sangfugler. Navnet kommer mest sannsynlig fra et sagn: Da var det fuglene som ville konkurrere om hvem som kunne fly høyest. Kongeørna trodde den hadde vunnet, men fuglekongen hadde gjemt seg i fjærene til kongeørna og fortsatte oppover da ørna måtte gi opp. 

Sanglerke

Selv om frittkomponerende fugler kan være litt vanskelig å skille, er sanglerka enkel å kjenne igjen. Er du på et åpent område, er sanglerka den eneste som flyr høyt oppe i luften og synger høyt og lenge. Gjerne over et jorde eller et annet åpent område som eng eller et beite. Sanglerka legger reiret sitt rett på bakken, og både egg og unger går helt i ett med underlaget. Av trekkfuglene er sanglerka en av de som kommer tidligst tilbake. Kanskje allerede i slutten av februar enkelte steder i Sør-Norge 

Gjerdesmett

Gjerdesmetten er en liten fugl med en stor stemme. Den kjennes igjen på lyden hvor den har mange krafige triller og en intens sang. Det er variasjon i både triller og lydene mellom trillene, så den komponerer derfor fritt. Noen ganger høres det ut som strofer fordi trillene er så karakteristiske. Den er også lett gjenkjennelig når du ser den, fordi den har stjerten rett opp. Gjerdesmetten er en delvis trekkfugl. Noen overvintrer lang kysten av Sør-Norge, mens andre trekker sørover til Vest-Europa. 

Måltrost

Måltrosten er en ivrig sanger og kjennes igjen på at den repeterer en strofe den finner på. Oftest er det tre fire repetisjoner, men kan være flere. Den er frittkomponerende, men det er en del forskjell på hvor mye den varierer. Erfarne hanner er mye bedre til dette enn unge. Den kan noen ganger herme etter andre fugler. Måltrosten er trekkfugl og overvintrer i Sør-Europa, Nord-Afrika eller De Britiske øyer. 

Rødvingetrost

Rødvingetrosten er kjent for å ha dialekt. Men selv om det av den grunn har mange variasjoner, kjennes den lett igjen på en kort strofe, etterfulgt av mye trosteskvaldring. Det er stort sett den samme strofen som gjentas hele tiden. Rødvingetrosten er en trekkfugl som om vinteren foredrekker Sør-Europa. 

Svarttrost

Svarttrosten er kjent for sin melankolske sang tidlig om morgenen og sent om kvelden. Hannen er helt svart med gult nebb, og hunnen er brun. Svarttrosten er frittkomponerende og har en karakteristisk dypt fløytende sang som er ganske rolig. Noen svarttroster velger å overvintre i i Sør-Norge, men de fleste overvintrer på De britiske øyer eller ulike steder i Europa. 

Løvsanger

Løvsangeren er Norges vanligste fugl. Det er en trekkfugl som kommer tilbake i løpet av mai, litt avhengig av temperaturen. Den lille fuglen trekker helt til Afrika og gjerne da nærme ekvator. Sangen er en strofe som er nedadgående og ligner litt på bokfinken sin sang. Løvsangerens sang er spinklere, lysere og har ikke samme avslutning som sangen til bokfinken.

Gransanger

Gransangeren er i utseende helt lik løvsangeren. Hvis du skal være sikker på arten, må du se på forskjeller på vingefjær - men da må du fange den først og det er ikke lett (og det skal vi ikke gjøre heller). Det enkleste er å høre på sangen, for den er helt ulik Løvsangeren sin. Navnet på engelsk, common chiffchaff beskriver sangen veldig greit, for sangen er et stakato chiff chaff chiff chaff chiff chaff. Gransangeren trekker til middelhavslandene og Nord-Afrika. Den er gjerne litt tidligere tilbake på våren enn løvsangeren. 

Avslutning: Hagesanger

Vi avslutter fugleskolen med en skravlekopp av en frittkomponerende sanger: Hagesangeren. Den er trekkfugl som kommer tilbake i slutten av mai fra de tropiske delene av Afrika. Sangen er meget variert og skravlete. Den kan primært forveksles med munk, men også tornsanger hvor munken har en klarere fløytelyd og tornsangeren har flere opphold og ikke så sammenghengende sang.