Argumenter for og mot gentester

Argumenter med utgangspunkt i enkeltindividet, den som testes

Helsenytte

For tester i helsevesenet er helsenytte det sentrale kriteriet. På nettet fins mange flere typer tester. Men debatten om fordeler og ulemper har til nå handlet mye om det er noen helsenytte eller ikke, eller om noen tester kan ha negative konsekvenser. Dersom tester kan være unyttige eller negative for helse, er det en diskusjon om det betyr at testene bør forbys eller om det bør være krav om fagkompetanse og veiledning.

• Gentester gir bedre helse:

- Selvtester gir enkeltpersoner økt kunnskap om egne gener.
- Kunnskapen kan brukes til å oppdage sykdom eller risiko for sykdom tidligere.
- Kunnskap gir mulighet for å påvirke egen helse med kosthold, trening og annet.
- Tilgjengelige gentester vil gjøre folk mer nysgjerrige og øke kunnskapen om genetikk. Det igjen kan minske risiko for at man feiltolker resultater. 
- Bekymring for uro er å undervurdere folk.

• Gentester gir dårligere helse:

- Resultater av gentester er komplisert å tolke. Kvalitet på oppfølging og veiledning er dårligere.
- Selvtester kan føre til uro og bekymringer, sykeliggjøring.
- Feiltolkning kan gi risiko for overdiagnostikk (ubegrunnet bekymring) eller underdiagnostikk (ubegrunnet trygghet).
- Livsstilsendringer er vanskelig å gjennomføre.   

• Tester for fremtidig sykdom er noe nytt og kan, selv om de har god kvalitet, føre til en ny type bekymring for framtida. Å være «ennå ikke syk» (før-syk) kan bli en mer utbredt «tilstand».

Kontroll og eierskap til opplysninger om deg selv

• Selvtester gir tilgang til kunnskap om ens gener som ikke er tilgjengelig via helsevesenet. Folk kan ha ulike grunner for å ville vite og teste seg. Når man betaler selv, kan man få en test uten krav om helsenytte. Selvtester styrker retten til å vite.
• Rett til å vite gjør oss mer autonome og frie.
• Forbud er overbeskyttelse av individet. Folk bør ha frihet til å velge, også til å gjøre valg som kan være skadelige.
• Økt informasjon og valgmuligheter gir ikke nødvendigvis følelse av kontroll og selvbestemmelse. Effekten kan være motsatt, siden utvalget tester er så stort og det er vanskelig å orientere seg om hva alle testene kan bety.
• Personvern: Selvtester øker risikoen for at opplysninger om genene dine kommer på avveie og blir misbrukt.
• Ved selvtester er det lett å teste noen bak ryggen deres.
• Mange gener kjenner vi ikke betydningen av. Det er derfor usikkert hva en gentest i dag kan fortelle om deg i morgen.

Bruk av sensitive opplysninger

• Genetiske opplysninger er private, unike og sensitive.
• Genetisk diskriminering kan forekomme. Andre kan bruke resultatene mot deg, for eksempel forsikringsselskap eller arbeidsgivere.
• Selskapene som selger tester kan selge opplysninger om deg til andre og tjene penger på dine gener.
• Usikkerhet knyttet til hvem som kan ha interesse av å bruke geninfo i framtida.
• Genetiske opplysninger er ikke spesielt sensitive. Andre opplysninger som er lett tilgjengelige (alder, kjønn, vekt osv.) sier mye mer om helsa di.
• Misbruk er ikke lov og derfor ikke noe problem.
• Sunn bruk er spørsmål om holdninger og kan ikke lovreguleres.
• Teoretisk risiko bør ikke hindre noe som er et gode.

Argumenter med utgangspunkt i familien og andre

• Selvtester kan gi mulighet til å informere familiemedlemmer om gener som kan være viktige for helsa deres.
• Enhver person har rett til å velge hva den vil vite om egen kropp og helse. At familiemedlemmer blander seg inn i hverandres helse, kan være problematisk.

Argumenter med utgangspunkt i samfunnet

Konsekvenser for helsevesenet:

• Selvtester avlaster og supplerer helsevesenet. De gir mer helse og fører til kunnskapsbygging og mer kunnskapsrike pasienter.
• Helsevesenet slipper å bruke ressurser på tester som viser seg å ikke være viktige.
• Testene er billige, de fleste vil ha råd, derfor skaper de ikke klasseforskjeller.
• Selvtester tapper helsevesenet for ressurser ved at forbrukere oppsøker leger for råd og bransjen trenger fagfolk som er utdannet på det offentliges regning.
• Selvtester vil bli brukt av de med ressurser (kunnskap og penger) og skape ulikheter / klasseforskjeller i helse.

Andre virkinger på samfunnsnivå:

• Selvtester gir økt kunnskap om genetikk i befolkningen.
• Økt kunnskap gir mindre risiko for stigmatisering og tabu ved gentester.
• Selvtester fører til overfokus på geners betydning. Samfunnet blir preget av genetisk determinisme og genetifisering av synet på mennesket.