Å se stjernehimmelen over oss

På Mjelle i Nordland er det ingen lysforurensning. Her er det lett å se både stjerner og nordlys. Foto: Synne Marie Solstad Tømmerberg

Lysforurensning – gjør det noe?

Jeg husker jeg holdt foredrag om lysforurensning som elev i videregående skole på midten av åttitallet. Klassen hadde fått i oppgave å holde framlegg om et miljøproblem. Jeg husker godt at jeg ikke møtte særlig forståelse for mitt valg av tema. «Lysforurensning? Hvordan kan lys forurense? Stjernene påvirkes da ikke?»

I forbindelse med jordskjelvet i 1994 mistet Los Angeles strømforsyningen for en tid. Da fikk både nødsentraler og astronomer på Griffith-observatoriet utenfor byen telefoner fra bekymrede innbyggere. De hadde sett underlige lysfenomener på himmelen. Hva kunne det være? Svar: Det de hadde sett var Melkeveien! For mange var det kanskje aller første gang de så dette båndet av lys på nattehimmelen, «nattens ryggrad». En stor andel av jordas befolkning vokser opp og lever et liv uten å ha sett stjernehimmelen.

Jeg bor i dag i Ski og kan glede meg over en godt synlig melkevei utenfor huset jeg bor i. Jeg kan ha en relasjon til stjernehimmelen, den er del av et verdensbilde hvor jeg kan se landskapet omkring meg som en planet i universet, jeg kan se sola som en stjerne, eller stjernene som soler. Eller jeg kan bare kikke opp og undres, eller lete etter lyssvake galakser med teleskopet mitt. Men jeg merker også hvordan ny bebyggelse tar noe av dybden bort fra stjernehimmelen. Nye boliger og bilforretninger en kilometer unna påvirker. Og jeg irriteres over naboers bruk av lys til dekorasjon og opplysning av plen og vegger.

Mens lysforurensning tidligere var noe astronomer, profesjonelle og amatører, var opptatt av, har det i senere år blitt mer oppmerksomhet rundt en økologisk lysforurensning. Vår bevisstløse omgang med belysning gjør noe med vårt forhold til naturen, og kan til og med ses på som et symptom på en dysfunksjonell relasjon til naturen. Dette skal jeg komme tilbake til.

Det er økende oppmerksomhet på konsekvenser for dyr og planter som følge av kunstige lyskilder. Det foreligger foreløpig lite forskning på dette, men noen påvirkninger er kjent. Mange har sett hvordan insekter trekkes mot utelys, som dermed fungerer som feller. Det gjelder også for fugler og flaggermus, som kan trekkes mot lyskilder for eksempel på broer og boreplattformer og bli fanget i en sirklingsbevegelse omkring lyskilden eller kollidere mot den. Videre kan kunstige lyskilder forstyrre vandring til laks. Noen arter kan også bli «satt ut» bare av et kort lysglimt, for eksempel frosker. Det er dermed risiko for at menneskets inngripen i nattemørket har skadelige virkninger for mange arter (Follestad, 2014). Helseeffekter for mennesker er også et underforsket område, men mulige konsekvenser er forstyrret søvnrytme, og forstyrrelser i produksjonen av melatonin, et viktig hormon som kroppen produserer om natten. Redusert nivå av hormonet kan være forbundet med risiko for kreft (Chepesiuk, 2009).

Hva er lysforurensning?

Det er i hovedsak to typer lysforurensning: strølys og lysskjær (skyglow). Strølys er lyskilder som blender oss. Det innebærer at vi godt kan befinne oss i et område som er generelt mørkt, men vi blendes av for eksempel et utelys hos naboen eller et gatelys slik at vi likevel har problemer med å se stjernehimmelen. Løsningen da kan være så enkel: å flytte seg slik at lyset skjermes av en naturlig hindring, eller rett og slett be naboen slå det av for et par timer. Den andre typen, lysskjær, skapes av summen av mange lyskilder og arter seg som en klokke av diffust bakgrunnslys som legger seg over byer og tettbygde strøk. Den viktigste kilden til lysskjær er lyskilder som sprer lyset skrått oppover, lys som spres så vidt over horisontal retning er verst. Dette lyset spres i alle retninger av luftmolekyler, støvpartikler og vanndamp i en omkrets av hundrevis av kilometer.

Satellittbilde som viser hvor mye lys det er i befolkningstette områder i Skandinavia. Foto: NASA

Ved årtusenskiftet har det blitt anslått at 63 % av verdens befolkning og 99 % av befolkningen i USA og EU-landene lever i områder som har lysskjærnivå over grensen satt av Den internasjonale astronomiske union, det vil si at den kunstige lysintensiteten på nattehimmelen er større enn 10 % av den naturlige lysintensiteten 45 grader opp på himmelen (Chepesiuk, 2009). Og satellittbilder viser at naturlig, uforstyrret nattehimmel er vanskelig å finne i befolkningstette områder. Bildet på neste side viser et satellittbilde av det sentrale østlandsområdet.

Men det finnes lyspunkter, for å si det slik. Sammenligninger av satellittmålinger av lys som spres opp mot verdensrommet, tyder på at lysforurensning som helhet har stagnert i USA og Europa, selv om bildet er veldig blandet. De nordiske landene ser faktisk ut til å sende ut mindre lys enn de gjorde i 1990 (Hattenbach, 2015). Årsakene til dette er også sammensatte. For England sin del ser noe av forklaringen ut til å ligge i redusert industriell aktivitet. Den viktigste forklaringen er trolig modernisering av gatelysene; bedre skjerming slik at lys kastes ned på bakken i stedet for oppover eller bredt utover, bedre fokusert LED-lys, og bruk av sensorer slik at lysene først er på når det er bevegelse i området.

Mange LED-lamper har imidlertid en blå fargekvalitet som ikke er godt nytt i og med at blått lys spres mer effektivt enn for eksempel det ferskenfargede lyset til høytrykks-kvikksølvlamper som er så velkjent langs veiene. For LED-lys er det spesielt viktig at lyskildene er godt skjermet og at de kobles til sensorer som begrenser bruken. Den «varmere» lyskvaliteten er også å foretrekke framfor de blå variantene.

Hva kan gjøres?

Det er mulig å vinne mørket og med det stjernehimmelen tilbake. Økt oppmerksomhet og forskning på økologisk lysforurensning og ikke minst fokus på energisparing, er viktige allierte. Det finnes tekniske løsninger som tilbyr riktig belysning til riktig tid og sted. Noen land har imidlertid gått lenger. Tsjekkia har som eneste land i verden innført lovgivning som forplikter innbyggere og organisasjoner til å bidra til å hindre lysforurensning. Brudd på loven kan medføre bøter. Fullt skjermede lyskilder er kjernen i tsjekkiske tiltak, med lokalt «spektakulære resultater» (Schaar, 2002). Medlemmer i organisasjonen «The International Dark Sky Association» var sentrale i å få lovgivningen igjennom.

Det er også etablert et 60-talls «stjernelysreservater» omkring i verden. De fleste av dem er lokalisert i USA (16), Canada (16) og Spania (6). Flere organisasjoner samarbeider om å etablere slike reservater, blant annet UNESCO, International Dark Sky Association og Starlight Initiative. Et stjernelysreservat består av et kjerneområde helt uten forstyrrende lys, en sone omkring som skal fungere som buffer og et ytre område hvor bruk av kunstig lys er regulert.

Citizen Science

For å vite om innsats for å skjerme stjernehimmelen mot lysforurensning fører fram, er det nødvendig å gjøre målinger på omfanget av lysforurensning. Her spiller satellitter en viktig rolle, men det er også nødvendig med målinger på bakken. En svakhet med målinger gjort av satellitter er at de fanger lys som er sendt oppover, men det er ikke dette lyset som bidrar mest til lysskjær som påpekt over. Det er derfor flere prosjekter som inviterer folk flest til å gjøre målinger av bakgrunnslys på nattehimmelen (se boksen under). Slike undersøkelser kan for eksempel gjøres av skoleklasser, hvor kompetansemål etter 10. trinn knyttet til lys («gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, og beskrive og forklare resultatene») kan kombineres med forskerspiren («innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk»). Det finnes naturligvis en app for å gjøre dette også, foreløpig bare for iPhone: www.darkskymeter.com.

Stjernehimmelen som del av naturen

Det finnes tekniske løsninger for å redusere omfanget av lysforurensning. Enkeltpersoner og virksomheter kan spare energiutgifter på å ta dem i bruk. Men til syvende og sist handler dette i stor grad om holdninger. Vi må begynne å forstå stjernehimmelen som noe som faktisk må tas vare på, som noe som tilhører alle mennesker. I praksis vil det si å være kritisk til hva som egentlig trengs å belyses, og å unngå unødvendig belysning. Det betyr at vi da tar vare på mørket, på det naturlige skiftet mellom natt og dag. I stedet for å stenge ute mørket bør vi akseptere det og kanskje omfavne det. Vi savner ikke stjernehimmelen hvis vi knapt kan se den. Det er først når vi ser stjernehimmelen at det blir tydelig hva vi har fjernet oss fra.

Det er ingen opplagt sammenheng mellom sikkerhet og belysning, det er ikke slik at jo mer lys i det offentlige rom, jo sikrere er folk som ferdes ute. Hvis vi må omgi oss med lys for å føle oss vel og trygge, kan det være fordi mørket framstår som ekstra truende sett fra lyset? Går vi med lykt ute, ser det ut som det er helt svart der lyset ikke skinner. Men i naturen er det i regelen aldri helt mørkt. I våre bestrebelser på å stenge mørket ute, mister vi også kontakten med naturens totalitet. Når vi ikke lenger forsøker å være herrer over mørket, kan vi kanskje under stjernenes lys oppleve oss selv som del av naturen. Det flere av Apolloastronautene framholder som den sterkeste opplevelsen fra måneferdene, var ikke opplevelsen av månen nødvendigvis, men det å se jorda fra verdensrommet, opplevelsen av jorda som sårbar, avgrenset og uten nasjonsgrenser. Heldigvis trenger vi ikke reise ut i verdensrommet for å erkjenne dette større perspektivet. Det er nok å gå ut under stjernehimmelen. Men da må vi kunne se den.

Referanser

Chepesiuk, R. (2009). Missing the Dark. Health Effects of Light Pollution. Environmental Health Perspectives, 117(1), 20–27.
Follestad, A. (2014). Effekter av kunstig nattbelysnig på naturmangfoldet – en litteraturstudie: Norsk institutt for naturforvaltning (NINA) Rappport 1081.
Hattenbach, J. (2015). Surveying Skyglow. Sky & Telescope(May), 34–40.
Schaar, T. (2002). Czech Republic Controls Light Pollution. International Dark Sky Association (IDA) – Information Sheet #183.