Kan feltbok forbedre utbytte av feltarbeid?

Feltarbeid i teori og praksis
I skolesammenheng brukes begrepet feltarbeid om et utendørs undervisningsopplegg hvor elevene samler inn data. Evne til å observere er en viktig forutsetning for å lykkes med dette. Det er verdt å merke seg at observasjon er mer enn å se, men innebærer også å registrere lyder, lukter og kjenne på ulike materialer. I praksis ser det imidlertid ut til å være mange utfordringer knyttet til feltarbeid. I didaktisk litteratur påpekes det at forarbeid og etterarbeid er essensielt for hvordan utbytte av selve feltarbeidet blir,  men erfaring fra tidligere studier viser at dette blir etterfulgt i liten grad. Undervisningen i selve feltmiljøet blir ofte gjennomført ved at læreren viser og forteller, mens elevene følger etter i samlet flokk. Som elev blir det fort gjort å miste konsentrasjonen,  særlig  hvis  lærerens  forelesninger  er  lange  og  det  i tillegg er mange andre ting som trekker oppmerksomheten bort. For å unngå dette anbefaler vi at læreren reduserer behovet for instruksjoner i felt, slik at mer tid kan frigjøres til at elevene kan arbeide med feltoppgaver. I planleggingsfasen må læreren derfor tenke  igjennom  hva  som  kan  og  bør  gjøres  innendørs,  og  hva som bare kan gjøres utendørs. Hovedpoenget er at feltarbeidet skal tilby elevene erfaringer som de ikke får i klasserommet. Feltoppgaver som engasjerer elevene i de fysiske fenomenene og tillater dem å diskutere i små grupper, viser seg å ha best effekt på elevenes utbytte. Feltarbeidet er ikke fullført før det følges opp i klasserommet. Hvilken mening ga det vi observerte og hva det kan brukes til, er sentrale spørsmål læreren kan stille elevene i bearbeidelsesfasen.
 
Feltbokas unike bidrag
Slutten på feltarbeidet markeres ofte med skriftlige elevrapporter. Generelt sett er rapportformatet den mest brukte sjangeren innen naturfagene; elevene skriver for å prestere, mens lærerens oppgave er å vurdere. Skrivepedagoger påpeker imidlertid at den frie skrivingen og skriveprosessen blir tillagt for liten betydning i skolen ¹ . Å variere skrivingen, både når det gjelder sjanger og formål, har en fremmende effekt på læring i naturfag. Det betyr at ikke alle elevtekster i naturfag bare skal skrives for å bli vurdert av læreren. Etter vår mening kan feltboka fremme både grunnleggende skriving, kreativitet og faglig utbytte av feltarbeid.

Friere skriving
Elevens egne, konkrete erfaringer i felt kan stimulere til en friere, subjektiv skriving. I første omgang gjelder det å fange erfaringen med ord, for så å konstruere sin egen forståelse. Dette er elevenes grunnlag for videre bearbeidelse av notatene og erfaringene i etterarbeidet. Utsagnet ”du vet ikke hva du har skjønt før du kan sette ord på det”² er en god påminnelse for lærere og elever når det gjelder å gjøre egne observasjoner tilgjengelig for andre. Men observasjoner trenger ikke alltid nedtegnes med ord. Noen ganger kan det være mer hensiktsmessig med en skisse eller tegning,  - eller et bilde tatt med digitalkamera. Dette gir elevene muligheter til å kombinere stikkord, setninger, tegninger, symboler og skisser. En forklarende tekst til bilder og skisser hører også med. Resultatet blir en rikholdig og sammensatt tekst som presenterer elevenes egne observasjoner.

Å lære naturfaglige begreper
Når elevene blir bedt om å synliggjøre observasjonene sine med ord og tegninger, vil de innse behovet for et ordforråd. Uten ord og naturfaglige begreper er ikke elevene i stand til å beskrive, og deretter tolke, det de observerer. Ordforrådet i feltnotatene kan gi læreren en pekepinn på hvilke naturfaglige begreper elevene bør arbeide mer med. Det viser også elevenes evne til å anvende de naturfaglige begrepene i en annen sammenheng enn i det tradisjonelle arbeidet med spørsmål og svar fra læreboka.

Underveisvurdering
Gjennom å samle inn feltbøkene med jevne mellomrom har læreren mulighet til å danne seg et inntrykk av elevenes fokus og tankerekker i felt. Det kan gi en indikasjon på om feltarbeidets intensjoner nådde fram til elevene. Videre kan feltbøkene brukes som utgangspunkt for en faglig samtale mellom lærer og elevene. Slik kan feltboka inngå som et ledd i underveisvurderingen, i tillegg til lærerens egne observasjoner av elevene i felt og eventuelle feltrapporter.

Feltbokas rolle i feltarbeidet
Sammenheng mellom forarbeid, i felt og etterarbeid er nødvendig dersom elevene skal være i stand til å koble teoretisk kunnskap med praktiske erfaringer i felt. Feltboka kan være et bindeledd mellom kunnskapen presentert i klasserommet og feltarbeidet. Elevene  bør  bli  kjent  med  formålet  og  bruken  av  feltboka allerede  i  forarbeidet.  Utbyttet  av  feltboka  forsterkes  dersom elevene får feltoppgaver som krever at de er aktive observatører og kan diskutere med læreren og hverandre. I feltboka blir elevenes tanker synlige, både for eleven selv og for læreren. Som regel går det noe tid fra selve feltarbeidet til oppfølgingsfasen i klasserommet. Feltboka kan dermed være det personlige dokumentet som hjelper elevene til å gjenkalle erfaringene fra feltarbeidet. I påfølgende avsnitt vil vi se nærmere på feltarbeidets ulike faser; forarbeid, i felt og etterarbeid.

Forarbeid
For å stimulere potensialet som ligger i bruk av feltbok, kan elevene allerede i klasserommet øve seg på å sette ord på egne observasjoner av naturlige fenomener. Observasjonsobjektene kan gjerne ligne på det elevene skal møte i felt, enten i form av konkrete objekter, bilder eller lydopptak. Innledningsvis bør det stilles spørsmål som setter i gang tankeprosesser hos alle elevene. Hensikten  er  å  få  elevene  til  å  gjøre  nøyaktige  observasjoner. Først kan elevene bli bedt om å sette ord på hva de ser. Dette følges opp med å spørre elevene hva de tror, og kanskje også hva de lurer på. Poenget er å skille mellom hva som er observasjon, og hva som er tolkning.

Feltboka bør ha stive permer og være lett å bla i. Skrivesaker og lapper til å markere innsamlete prøver hører også med.

I felt
Karakteristisk for feltmiljøet er at elevene kan få unike erfaringer med virkeligheten. Som følge av grundig forarbeid skal elevene være i stand til å utføre feltoppgavene mest mulig selvstendig. Lærerens oppgave er å være til stede og bygge bro mellom elevenes tidligere erfaringer og studieobjektene i naturen. I geofag handler det for eksempel om å koble den konkrete metamorfe bergarten vi finner ute i dette øyeblikket, til dannelsesprosessen som  pågikk  for  mange  millioner  år  siden.  En  feltoppgave  kan bestå i å samle inn steinprøver. Lokaliteten hvor steinprøven ble hentet fra samt beskrivelse av omgivelsene og steinens utseende, er vesentlige opplysninger som må nedtegnes i feltboka. Dette kan følges opp med en diskusjon om steinprøven ligner noen av eksemplarene i skolens steinsamling. Er det tvil om det, noteres det også i feltboka. En annen feltoppgave kan være å undersøke om kartet stemmer overens med terrenget. En tredje feltoppgave går ut på å bruke flere sanser til å observere hvilke prosesser som pågår i omgivelsene, for eksempel sola som varmer, vinden som blåser og løvet som faller. I tillegg kan elevene oppmuntres til å stille spørsmål som går utover feltoppgavene. Dette noteres i feltboka. En slik aktiv bruk av feltbok er med på å gjøre elevenes feltarbeid mer likt til hvordan forskere arbeider i felt.

Etterarbeid
Etterarbeidet brukes vanligvis til å forstå innsamlede data ved å sette erfaringene inn i en større sammenheng. Da er det godt at så mye som mulig fra selve feltsituasjonen er bevart i feltboka. Som videreføring av feltoppgavene foreslått ovenfor, kan elevene arbeide med forståelsen av geofaglige prosesser og begreper.

I feltboka beskriver vi hvor steinen ble funnet og hvordan den ser ut.

Hvordan kan steinprøvene som elevene har samlet inn, ha noe med  teorien  om  platetektonikk  å  gjøre?  Hvorfor  har  vi  vind? Hva slags påvirkning har vinden på landskapet, og hva er det geofaglige ordet på det? Feltarbeidet gir med andre ord mange innfallsvinkler til videre arbeid med fagstoffet.

Etterarbeidet bør også ivareta refleksjoner over selve skriveprosessen med feltboka. Elevene bør fordype seg i egne notater for å vurdere; forstår jeg mine egne notater, og burde jeg velge en annen strategi ved neste feltarbeid? Er notatene så grundige at en medelev kan bruke dem? En slik bearbeidelse av egne notater og skisser hører med dersom de innsamlete dataene fra feltarbeidet skal inkluderes i en sluttrapport. Ved å kombinere feltbok (prosesskriving) og feltrapport (prestasjonsskriving) mener vi at feltarbeid kan forbedre både skriveferdigheter og faglig utbytte hos elevene.

Tips til bruk av feltbok
Vi vil avrunde med å foreslå noen tips til bruk av feltbok, både av praktisk og innholdsmessig art:

• Feltarbeid, og dermed arbeid med feltbok, bør innføres tidlig i skoleåret. Ideelt sett bør det gjennomføres feltarbeid flere ganger, noe som også vil virke positivt inn på elevenes skriveferdigheter i felt. I praksis kan dette løses ved å føre opp feltboka som nødvendig utstyr ved oppstarten av skoleåret.
• Feltboka bør være en bok med stive permer og være lett å bla i. Løse ark kan fort komme på avveie, dessuten er det lett å glemme hvilken rekkefølge notatene ble skrevet ned i. Videre må feltboka ha en størrelse som gjør den lett å håndtere. Mange foretrekker at den får plass i lomma. Ta med en plastpose som beskyttelse mot regn.
• Læreren og elevene kan samarbeide om å lage kriterier for hva feltboka skal inneholde, hva den skal brukes til og hvilken betydning den skal ha i vurderingsarbeidet. Kriteriene kan videreutvikles etter hvert som lærer og elever opparbeider seg mer erfaring i bruken av feltboka. For eksempel kan  læreren  definere  noen  kriterier  for  feltboka  for  den første feltturen, mens elevenes perspektiv kan være med på å justere og videreutvikle kriteriene ved neste anledning.
• Som en del av forarbeidet kan elevene skrive ned feltoppgavene på første side i feltboka. Feltoppgavene må gjerne nummereres eller ha en fargekode. Dette vil fungere som elevenes egen huskeliste for hva de skal gjøre i felt.
• Be elevene om å skrive på annenhver side i feltboka. Da kan en side stå ledig for kommentarer i etterkant, enten fra eleven selv eller fra læreren. Blyanter i forskjellige farger og viskelær kan også være nyttige redskaper å ta med seg.
• Feltnotatene  må  ha  et  formål.  Det  innebærer  at  elevene forsøker å utarbeide egne notater og skisser, samt begrunner hvorfor de valgte å notere akkurat dette. Noen ganger gir kanskje en tegning eller et bilde mer informasjon. Feltnotatenes kvalitet blir dermed viktigere enn kvantitet, noe
  som krever at eleven selv vurderer hva som er relevant og ikke. Det betyr imidlertid ikke at eleven ikke skal skrive ned uforutsette ting som oppstår i felt og som kan stimulere interessen for utforsking.
• Det  er  viktig  at  konteksten  er  synlig  i  feltnotatene.  Det innebærer å merke av stedet, også kalt feltlokaliteten, der observasjonene  ble  gjort.  Hvilket  punkt  er  bildet  eller tegningen tatt fra? Hvor var observatøren, altså eleven, i situasjonen som er nedtegnet? Her er GPS, kart og kompass nødvendige verktøy.  
• Dersom  elevene  skal  samle  inn  objekter,  for  eksempel steinprøver, må stedet og omgivelsene det er hentet fra beskrives. I tillegg til omtalen i feltboka, må selve prøven også merkes. Dette kan gjøres med å skrive på små kort i stivt
  papir, eventuelt sportstape, og legge det i posen sammen med prøven.
• Foruten å bruke feltboka aktivt i feltoppgavene, bør elevene oppmuntres til å notere ned øyeblikkelige tanker som oppstår i feltsituasjonen. Det kan være ting de lurer på eller  noe  som  virker  helt  uforståelig.  Kanskje  er  det  noe som ikke stemmer med tidligere kunnskap fra klasserommet eller dagliglivet? Når slike umiddelbare reaksjoner er bevart  i  feltboka,  kan  det  gi  læreren  innspill  til  hvordan videreføringen av feltarbeidet bør legges opp.
• Elevene må sørge for at de skriver notater som de selv kan tolke og bearbeide i etterkant. Utgangspunktet kan være at eleven selv eller en medelev skal kunne bruke feltnotatene til å bygge videre på feltarbeidet ved en senere anledning.

¹ Hertzberg, F. (2006). Skrivekompetanse på tvers av fag. In E. Elstad & A. Turmo (Eds.), Læringsstrategier. Søkelys på lærernes praksis (pp. 111-126). Oslo: Universitetsforlaget
² Hertzberg, F. (2006): ”Du vet ikke hva du har skjønt før du kan sette ord på det”. Naturfag 2/06