Sosialdarwinisme

Det er en filosofisk/ideologisk retning hvor man forsøker å styre menneskeskapte samfunn ut fra en overbevisning om at naturen er normativ. Sosialdarwinismen var en sosiologisk strømning etablert av den britiske filosofen Herbert Spencer på slutten av 1800-tallet.Teorien innebar en rettferdiggjørelse av klasseskiller og diskriminering på bakgrunn av kjønn, legning og etnisitet. Den var grunnlaget for eugentikkbevegelsen og raseteorier som vi fikk på 1900-tallet. Dette til tross for at vi på dette tidspunktet ikke klart forstod sammenhengen mellom genetikk og evolusjon ved naturlig utvalg. Grunnprinsippet i sosialdarwinismen er at arten/nasjonens utvikling skjer ved å velge ut de sterke individene/rasene/nasjonene, slik at disse viderefører genene sine og at dette vil gi framskritt. Fattigdommen i et samfunn får slik sett en funksjon i denne ideologien: den renser samfunnet for svake individer og deres gener. Et slikt tankesett legitimerer også en imperialistisk stat. Sosialdarwinismen var en ideologi, ikke en vitenskap.

Denne formen for sosialdarwinisme har få forsvarere i dag, og Darwin tok selv avstand fra den. Den er ikke tuftet på noe vitenskapelig grunnlag og bygde da også på to fundamentalt gale tolkninger av evolusjon ved naturlig utvalg, nemlig:

1. At evolusjon er en forutbestemt kraft som gir framskritt
2. At ”Survival of the fittest” = den sterkestes rett.

At kunnskap kan og vil bli misbrukt kan ikke vi som et samfunn klandre opphavsmannen eller -kvinnen for. Vi kan ikke klandre Darwin og evolusjon ved naturlig utvalg for verken raseteorier eller slavehandel. Begge deler var godt etablert i de fleste samfunn lenge før Darwins vitenskaplige teori så dagens lys. Og mye av det som kjennetegnet argumentasjonen - for disse teoriene i sin samtid bar nettopp ikke preg av å være vitenskapelig.

For en fyldigere omtale av misbruk og misforståelse av Charles Darwins enkle men farlige teori anbefales Erik Tunstads bok: Darwins teori, evolusjon gjennom 400 år, kapitel 8.