Evolusjonsteorien og dens historiske misbruk

Nazi-legenes umoralske atferd

Det er nå allment kjent hvilke inhumane handlinger som ble utført i Tyskland under den 2. verdenskrig. I tillegg til krigen med mange millioner drepte på begge sider av frontene, ble i selve Tyskland mentalt tilbakestående mennesker, handikappede barn, krigsfanger, alkoholikere, kommunister, homofile og kronisk syke som var avhengig av samfunnsstøtte, likvidert i store antall. Dette gjaldt også enkelte interne folkegrupper, som f.eks. sigøynere. Men de som ble hardest rammet, var jødene. Man regner med at ca. 6 millioner jøder ble gasset i hjel. Hovedansvaret for dette hadde nazistene, som hadde makten i Tyskland fra 1933 til 1945.

Hva er forklaringen på en slik grotesk politikk? Noe - men bare noe - av svaret er at nazismen stod for en rasistisk ideologi der den ariske rase, som vanlige tyskere ble ansett å tilhøre, ble oppfattet som den fremste, mens andre raser - f.eks. sigøynere, slavere og jøder - ble ansett som mindreverdige. Men den nazistiske rasismeideologien gir ikke hele forklaringen på dette. Det er først i ettertid blitt kjent at et stort antall tyske leger, flere med høy kompetanse, som professorer innen legevitenskapen, bidro til disse drapene og de bestialske eksperimentene med mennesker som ”forsøkdyr”. Leger var i stor grad representert i Nazi-organisasjoner og regnes som den forholdsmessig største yrkesgruppe innen SS (“Schutzstaffel”), som i ettertid oppfattes som noe av det verste innen Nazi-Tyskland. De nevnte drapene og grufulle medisinske eksperimentene ble dessuten stort sett utført av, eller ble i det minste planlagt av leger.

Hvordan kunne leger gjøre dette, og gjøre det frivillig?

Var noe av forklaringen på dette at det var fordi legene ble tvunget til dette? Og var det bare en mindre gruppe av tyske leger som bidro til dette? Nei og igjen nei! Det er dokumentert at dette hadde en bred og ikke bare passiv og apolitisk støtte blant tyske leger. At disse stort sett gjorde dette frivillig, kan dessuten dokumenteres med at de allerede i 1929, dvs. flere år før Hitler kom til makten i Tyskland, hadde dannet Forbundet for nasjonalsosialistiske leger. Målet var å rense den tyske legestand for hva de oppfattet som “jødisk bolsjevisme”. Allerede tidlig i 1933, før Hitler kom til makten, hadde nesten 3000 tyske leger sluttet seg til denne foreningen. I 1942 var antallet steget til nesten 38.000 - som svarte til omtrent halvparten av den samlede tyske legestand. Hvordan kunne leger delta i en slik praksis? Det er i ettertid klart at legene ikke ble tvunget til dette.

For å finne en forklaring på legenes grove moralske overtramp og at det var så få av dem som ble stevnet for retten etter krigen, bør vi både se på bakgrunnen for og omfanget av disse handlingene. Vi skal etter hvert se at dette ikke bare omfattet Nazi- Tyskland. Det underliggende spørsmål er: Hvordan kunne leger i så stor grad delta i dette?

Svaret er eugenikk, dvs. rasehygiene, som besto i å styrke den angivelig beste menneskerasen i forhold til andre raser. Naziteorien var basert på den biologiske sosialdarwinismens oppfatning av genetikk og raserenhet. Tanken var at det fins en rekke menneskeraser med forskjellige grader av evolusjonsmessig utvikling, f.eks. ulike grader av mentalt nivå, god helse, osv. Nazistene anså den ariske rase - som de mente de selv tilhørte - som den fremste rasen, men var dypt bekymret fordi arierne angivelig skaffet seg langt færre barn enn de mer ‘nedverdigende raser’, som f.eks. sigøynere og grupper med reduserte mentale evner. Konsekvensen, som de fryktet, var at den ariske rasen etter hvert ville bli ‘overkjørt’ av andre mer lavtstående raser og dermed bli en minimal del i samfunnet.

Tanken bak dette var at den evolusjonære prosess - som jo bl.a. hadde frembrakt den ariske som den angivelig beste rasen - ville blitt snudd på hodet og ville føre til en nedgang av de beste menneskelige raser. Forklaringen på dette var at det i moderne samfunn, til forskjell fra tidligere samfunn der mennesket evolusjonsmessig hadde utviklet seg, fikk de laverestående mennesker muligheten til en sterk formering, noe de ble ansett å utnytte i alt for stor grad. Det var ønsket om å ‘vri’ en slik utvikling tilbake som lå til grunn for nazistenes bruk av den darwinistiske evolusjonsteorien. Derfor grep de selv bevisst inn for å styre den biologiske seleksjonen på en måte som de mente det moderne samfunn ellers hindret. Det gjorde de både ved å stanse reproduksjonen av det de mente var laverestående raser og ved å stimulere arierne til økt barnefødsel. - Siden Darwins evolusjonsteori var - og selvsagt fremdeles er - en velkjent og akseptert biologisk teori, kan dette i noen grad bidra til å forklare hvorfor særlig leger - men også i stor grad biologer - falt til fote for en slik ideologi.

Hva skjedde i USA?

Men denne ideologien var ikke begrenset til Nazi-Tyskland. I flere av de amerikanske sørstatene, i tiden før 2. verdenskrig ble personer med 1/32 sorte forfedre, dvs. med minst én sort tip-tip oldeforelder, ansett som sorte!, noe som fratok dem både stemmerett og retten til å inngå ekteskap med hvite. Dette forholdet ble diskutert blant tyske nazi-leger som tenkte på en lignende måte. De mente selv at deres lov var mer liberal, siden det bare var de med 1/8 jødiske forfedre, dvs. med minst én jødisk oldeforelder, som ble regnet som rasistisk mindreverdige! ‘Raseblanding’ av ariere og jøder ble omfattende diskutert blant nazi-legene og resultatene ble publisert i medisinske tidsskrifter. De nazistiske legene kunne dermed vise til at Tyskland ikke var alene om å innføre rasistiske begrensninger, og ikke en gang strengere enn andre.

Holdningsendring i USA

Som en tilføyelse kan vi vise til en av de fremste filosofene i det 20. århundre, amerikaneren John Rawls (1921-2002). Rawls var fra sørstatene, og rimeligvis er det den tradisjonelle diskrimineringen av de sorte, særlig i denne delen av USA, som har preget hans filosofi. Han har gitt et prinsipp for fordelingen av samfunnets sosiale goder - kalt “the difference principle” - som verken favoriserer enkelte raser, de som er mest begavede eller de som er flinkest til å ‘stå på’, men gir en fordeling der den svakeste gruppen får størst mulig sosiale goder. En større forskjell til nazismen kan vanskelig tenkes! Rawls har (så vidt jeg vet) ikke eksplisitt diskutert nazismen. Men han sto derimot i sterk kontrast til, og tok klart avstand fra, Nietzsches tanke om det ‘fremstående menneske’ (“human excellence”) innen kunst, vitenskap og kultur, som innebar å tillegge enkelte fremstående mennesker, kalt “overmenneske”, den største verdi - Nietzsches idé om ‘overmenneske’ ble en sentral del av nazi-ideologien, der arierne ble assosiert med ‘overmennesket’.

Norge og rasisme

Vårt neste spørsmål er: Hva med Norge? Under 2. verdenskrig hadde vi relativt få jøder og nesten ingen sorte i vår befolkning. Likevel har det vist seg at antallet norske jøder som ble likvidert under krigen, var forholdsmessig mye større enn f.eks. i Danmark. Støtten i den norske befolkningen til det nazistiske styret var riktignok liten, men likevel bidro f.eks. norske politimenn i stor grad til arrestasjoner av jøder.

Den darwinistiske evolusjonsteoriens tanke om ulike raser hadde imidlertid godt fotfeste i Norge lenge før nazi-tiden. Den kom bl.a. til uttrykk i verket Norge i det nittende aarhundre (1900): ”Vi var en blanding av to raser, kortskaller og langskaller” (Hviid Nielsen). I dette verket ble f.eks. samene (“lappene”) ansett for en lavtstående rase. Tanken at de mindreverdige individene reproduserte seg mer, mens de høyverdige fikk færre barn, kalt “kontraselektiv”, kom også til uttrykk. En av frontfigurene innen dette var dr. Jon Alfred Mjøen som kom med boken Racehygiene i 1914, der den blonde germansk rase fra Norden ble ansett å stå i sentrum. Men det var ifølge Mjøen en rase som ”sto i fare for å degenerere på grunn av nedgangen i «gode raceelementer» som fulgte av frivillig barnebegrensning, urbanisering, kvinnefrigjøring og «luksusbehov»”.

Denne oppfatningen ble riktignok utsatt for kritikk, men likevel ble tanken om eugenisk sterilisering begrunnet fordi “de arvemessig sett tarvelige og dårlige elementer i folkedypet, de fortsetter å yngle som før”. Slik sterilisering ble begrunnet med at i “et teknologisk avansert samfunn ville kravene til befolkningens kvalitet, spesielt karakter og intelligens bli høyere enn før” . Dette endte med steriliseringsloven av 1934, som et stykke på veg var i tråd med nazismen, men likevel ikke helt. Den ble fjernet først i 1977.

Hvorfor ble ikke tyske nazi-leger stilt for retten?

Vårt neste spørsmål er hvorfor de aller fleste av de tyske legene som hadde deltatt i den umenneskelige aktiviteten før og under krigen - med unntak av 23 - ikke ble stilt for retten og til og med fikk fortsette sin praksis som leger, ofte med høy sosial status? Vi skal her begrense oss til to grunner for dette. Den ene er at det var ikke kjent på det tidspunktet da rettsaken mot de tyske leger foregikk (1947), hvor omfattende de tyske leger hadde vært involvert i dette. Det skjedde et vendepunkt med et forskningsprosjekt i 1980². Det ble da dokumentert at mange av legene, som fremdeles hadde fremtredende stillinger i helsevesenet og i forskning, hadde bidratt til den bestialske aktiviteten. En ny rettssak ville da rimeligvis være for sent. Men Annas & Grodins bok om nazi-legene har spilt - og spiller nok fortsatt - en viktig rolle. Det er god grunn til å tro at den etiske bevissthet blant leger har økt betraktelig i de senere år.

Den andre grunnen er at like etter krigen økte spenningen mellom øst og vest, dvs. mellom Sovjetsamfunnet og Vesten, noe som førte til den ‘kalde krigen’. Resultatet av dette var at det særlig i USA ble gjort flere medisinske forsøk med relevans for det militære, med til dels grove utfall for dem det ble forsket på. Tanken bak dette var nok at risikoen for en ny verdenskrig - til og med en atomkrig - var stor og at det gjaldt å være best mulig forberedt.

Et eksempel på slik forskning, som ble utført i Nevada-ørkenen i USA i 1953, besto i bevisst å utsette en rekke soldater for stråling fra en atomeksplosjon. Formålet var trolig å få kunnskap om hvor vidtrekkende den skadelige radioaktive strålingen etter en atombombe ville være. Dette skjedde uten at soldatene var beskyttet og uten at de hadde blitt spurt om de var villige til å delta i slike forsøk. En av soldatene døde senere pga. kreft. Dette førte til en rettssak som endte med at USAs høyesterett - riktignok mot et mindretall - avviste at soldaten hadde krav på erstatning. Rettens begrunnelse var at det var forskjell på denne forskningen og den forskningen som hadde foregått i de tyske konsentrasjonsleirene i strid med Nürnberg-koden, som var domspremissene i rettsaken mot de tyske nazi-legene i 1947.

Konklusjonen er at heller ikke amerikanerne - selv etter den 2. verdenskrig - har lyktes i å unngå uetisk forskning på mennesker, selv om dette ikke kan knyttes til evolusjonsteorien.

Nazismens feilaktige ideologi

Vi skal avslutte med å se nærmere på hvordan man kan forholde seg til den darwinistiske evolusjonsteorien. Den rasistiske naziideologien var basert på en rekke feil i forståelsen av den Darwins evolusjonsteori. Også en rekke leger og biologer (ikke bare i Tyskland!) bidro til dette, noe som er blitt klart i ettertid t. - La oss se nærmere på dette.

Det mest åpenbare problemet er selve rasebegrepet og bruken av begrepene rase og art. Vi skal ikke gå i detalj om dette men vise til Einar Kringlens påvisning av hvor komplisert og vanskelig det er å skjelne klart mellom hva ved våre menneskelige egenskaper som beror på våre gener og hva på vårt miljø, og merke oss at “menneskelige populasjoner ikke er svært forskjellige genetisk sett.” Dét kan derfor knapt gi grobunn for den rasistiske oppfatningen at forskjellene mellom de humane raser gir grunnlag for ulike verd. - Om jødene kan det dessuten føyes til at nyere historieforskning har underminert tanken om at jøder tilhører en bestemt rase, dvs. at jøder biologisk og historisk sett nedstammer fra den samme gruppen mennesker.

Hva med intelligens? Kan intelligensmessige forskjeller bero på rasemessige forskjeller? Det er urimelig: Hvis det - mot formodning - skulle være en forskjell i gjennomsnittlig intelligens, f.eks. mellom sorte og hvite, eller mellom ariere og andre folkegrupper, ville slike forskjeller være minimale sammenlignet med forskjellene intern i de ulike leirer:

Hva med hudfarge? Det er påvist at endring av hudfarge er en av de raskeste evolusjonsmessige endringer og kan skje uavhengig av andre genetiske endringer. Den kan radikalt endres allerede etter 6000 år, som i et evolusjonsmessig perspektiv er en svært kort tid. Hudfarge kan dermed ikke ha noe med rase å gjøre.

Vitenskap og/eller etikk

Et siste og avgjørende punkt er forholdet mellom naturvitenskapelige fakta (deskriptive hensyn) og etiske prinsipper (normative hensyn). Det kan skjelnes mellom to ulike feil som ble gjort om dette: Det ene var en sammenroting av det deskriptive og det normative, mens den andre var et misbruk av selve skillet.

Et angivelig etisk prinsipp - f.eks. at man bør hindre fremveksten av laverestående individer og styrke de høyerestående grupper - kan ikke begrunnes på et rent vitenskapelig grunnlag, av den enkle grunn at etiske prinsipper ikke kan begrunnes på deskriptiv, vitenskapelig basis. Evolusjonsteorien er slik sett en rent deskriptiv teori, dvs. som verdimessig sett er nøytral, og kan derfor ikke gi svar på dette. Dette representerer den første feilen. For å løse dette, ville det i tillegg (til evolusjonsteorien) trenges en etisk (eller verdimessig) teori. Men hvilket etisk prinsipp ville kunne støtte en slik rasistisk oppfatning? Og hvordan kunne den begrunnes? - Det er neppe mulig, og de som har stått for en slik oppfatning (f.eks. nazistene), har ikke gitt en slik begrunnelse. Det at man ikke stilte krav om en slik begrunnelse (som ville ha vist dens svakhet), kan være noe av forklaringen på hvorfor nazismen hadde slik bred appell - også blant vitenskapelig kompetente personer. Og, som vi har sett, førte dette til grove etiske brudd, som utrydding av jøder, sigøynere, kronisk syke, homofile, etc. i Nazi-Tyskland - men også steriliseringen av angivelig ‘lavtstående’ mennesker i Norge.

Den andre feilen ble begått av noen av legene som sto for retten i Nürnberg. De forsvarte seg med at de hadde kompetanse som leger, men ikke var moralske eksperter og derfor ikke hadde moralsk ansvar for det som ble gjort i konsentrasjonsleirene. De mente at moralske og verdimessige spørsmål lå utenfor vitenskapens (og deres) rekkevidde og at de som forskere derfor ikke kunne, og egentlig ikke skulle, ta stilling til etiske hensyn. Dét måtte overlates til andre. De vitenskapelige var uten ansvar for eller skyld i de overgrep som ble gjort, mente de.

Domspremissene i Nürnberg-prosessen mot tyske leger i 1947 ga et klart svar på slike forsøk på ansvarsfraskrivelse. De besto av 10 strenge betingelser for når det er etisk akseptabelt å forske på et menneske. Brudd på disse betingelsene var grunnlaget for Nürnberg-dommen. Det å vise til mangel på etisk dømmekraft ble ikke akseptert av retten. Av de 23 anklagede, ble 15 funnet skyldige, og 7 av disse dømt til døden ved hengning.

¹ Jeg vil takke professor Dagfinn Føllesdal for flere gode forslag til endringer av et tidligere utkast.
² Som en konsekvens av dette ble det i 1983 dannet forskningsprosjektet Verein zur Erforschung der nationalsozialistischen Gesundheits und Sozialpolitik (Pross, s. 44).

Referanser

Annas, George J. & Grodin, Michael A.(red.): The Nazi doctors and the Nuremberg Code. Human Rights in Human Experimenations, Oxford University Press (1992)

Hessen, Dag O., Lie, Tore & Stenseth, Nils Chr. (red.): Darwin. Verden ble aldri den samme, Gyldendal (2008).

Kringlen, Einar: “Samfunn, biologi og atferd”, Stenseth & Lie, ss. 253-263.

Nielsen, Torben Hviid (et al.): Livets tre og kodenes kode. Fra Genetikk til bioteknologi. Norge 1900-2000, Gyldendal Akademsk (2000).

Sand, Shlomo: “Myten om det jødiske folket”, Le Monde diplomatique - globalt perspektiv på politikk og medier, 06.08.2008, http://www.lmd.no/index.php?article=11698.

Stenseth, Nils Chr. & Lie, Thore (red.): Evolusjonsteorien. Status i norsk forskning og samfunnsdebatt, Gyldendal norsk forlag (1984).