Faglig bakgrunn

Bærekraftig utvikling

I 1987 ble begrepet «bærekraftig utvikling» definert av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (WCED) med Gro Harlem Brundtland som leder, som en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov (Brundtland, 1987). I denne definisjonen er det lagt særlig vekt på de fattiges behov for å få oppfylt sine grunnleggende rettigheter og skape mulighet for et bedre liv. Samtidig legger den vekt på naturens bæreevne både nå og i framtiden.

For at en utvikling skal være bærekraftig, må det alltid tas hensyn til tre hoveddimensjoner; sosial, økonomi og miljø. Disse reflekterer behovet for å balansere økonomisk og sosial vekst med hensyn til miljøet. 

Høsten 2015 vedtok FNs medlemsland 17 mål for bærekraftig utvikling frem mot 2030. FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Da målene ble vedtatt i 2015, var det med en ny forståelse for at økonomi, sosiale forhold og miljø påvirker hverandre i større grad enn det vi trodde tidligere. For ikke å bruke opp den eneste kloden vi har, må vi finne løsninger som balanserer belastningen på miljøet med forbruket og økonomien vår, og vi må finne bedre måter å fordele ressursene på. Det er bærekraftig både for mennesker og miljøet.  

Vurdering av produkters livsløp

En vurdering av et produkts livsløp handler om å vurdere miljømessige konsekvenser knyttet til et produkt. Metoden involverer en systematisk gjennomgang av alle prosesser fra utvinning av råstoff til avfall. Dette omtales gjerne som at en følger produktet fra vogge til grav. Formålet er å gjøre det mulig å ta en velbegrunnet avgjørelse av hvilket produkt som gir minst mulig miljøbelastning når ulike produkter sammenlignes.

Det er vanlig å dele inn og analysere livsløpet til et produkt i fem faser; råvarefasen, transport, produksjonsfasen, bruksfasen og avfallsfasen.

Råvarefasen: Råvarer er ressursene som blir hentet ut/brukt for å produsere det ferdige produktet, for eksempel korn, trevirke, metall eller olje. 

Produksjonsfasen: Produksjonsprosessen følger produktet fra råvare til ferdig produkt. I tillegg skal det ferdige produktet emballeres slik at det tåler transport og lagring. I denne fasen brukes ofte mye energi, vann, og ofte også kjemikalier. 

Transportfasen: Det er ofte flere transportfaser i et produkts livsløp. Transport er ressurskrevende og belastende for miljøet.

Bruksfasen: Denne fasen omhandler når det ferdige produktet har kommet til forbruker.  Kvaliteten på produktet er avhengig av hvor lenge vi bruker produktet, hvor lenge det varer, hvor effektivt det er, og også om hvor lite av det vi kan nøye oss med å bruke. 

Avfallsfasen: Avfallsfasen er den siste delen i et produkts livsløp og handler om hvor mye av produktet som kan brytes ned, resirkuleres eller gjenbrukes og hvor mye ressurser som går med til denne håndteringen. 

Hvorfor er økologisk mat dyrere enn annen mat?

Det er flere grunner til at økologisk mat ofte kan være dyrere enn annen mat. I økologisk dyrking brukes verken mineralgjødsel eller kjemiske plantevernmidler. Dette fører til mindre avlinger, og at bonden må bruke mer tid på å fjerne ugress.

I en husdyrdrift som er økologisk legges det vekt på at dyrene skal ha et naturlig liv, uten press på hvor raskt de skal vokse og hvor mye mat de skal produsere (som for eksempel egg, melk eller kjøtt). En økologisk kylling lever for eksempel ca. dobbelt så lenge som andre kyllinger, og vil på denne måten forbruke mer mat i løpet av levetida sammenlignet med andre typer kyllinger. Økologisk husdyrdrift gir dyra større areal å leve på, noe som gjør at husdyrbesetningen blir lavere.

I tillegg til dette er ofte såkorn og kraftfor til økologisk dyrking dyrere, og det er dyrere å frakte og omsette varene på grunn av at de ofte leveres i små kvanta.

Produktmerker

Produktmerking skal gjøre det lettere å ta bevisste forbrukervalg som tar hensyn til en bærekraftig utvikling. Merkene gir oss ulik informasjon om fasene i et produkts livsløp. Produktmerking blitt mer vanlig, og det finnes mylder av merker, som det kan være vanskelig å navigere i.

Produktmerker stiller krav på en rekke ulike områder ut ifra et livsløpsperspektiv. Noen stiller krav til bruk av kjemikalier andre til energiforbruk, klimapåvirkning og bærekraftighet. Andre igjen stiller krav til kvalitet og bruksegenskaper, emballasje og avfall.