Få tak i en stor plastpose av den lette plastsorten. Noen steder får man levert tepper og annet tøy fra renserier i slike poser.

Blås posen full av varm luft med en hårføner, og la varmluftsballongen gå til værs. Hårføneren må være på 1500 W eller mer.

Hvis du holder plasten tett rundt munningen på hårføneren mens du blåser, kan plasten lett smelte av den høye temperaturen. Det går lettest om dere er to, sånn at den ene kan holde plasten vekk fra den varme hårfønertuten.

Engangssprøyte

1. Ta en engangssprøyte og finn ut hva du kan bruke den til. Bruk bare luft i sprøyta.
2. Hold tett for åpningen på sprøyta og test ut hvor mye du kan presse lufta sammen med stempelet (figur 1).
   

Figur 1. Engangssprøyte som er tettet med en finger

Dramatisering av gasspartikler

1. Plasser pultene i klasserommet slik at de danner en stor beholder som vist på figur 2. Beholderen skal fungere som en modell av sprøyta. Legg en stokk oppe på pultene i den enden som er åpen. Stokken representerer stempelet i sprøyta.

Elevene er symbolisert med sirkler og pultene med kvadrater. Sammen utgjør de en modell av sprøyta.

1. Elevene representerer partiklene inne i sprøyta. De skal bevege seg i rette linjer med armene langs kroppen. Når de kolliderer med hverandre eller veggen, skal de reflektere som baller som blir kastet mot en vegg (elastiske støt). For å kontrollere farten kan de bevege seg i takt med musikk med langsomt tempo.
2. Læreren skyver stokken langs pultrekkene. Hva skjer med elevene når stokken skyves slik at beholderen blir mindre? Vil elevene kollidere oftere eller sjeldere med veggen og stokken? Diskuter likheten med sprøyta. Hva skjer med trykket, volumet og temperaturen i sprøyta når stempelet presses inn?
   
3. Øk tempoet i musikken. Elevene skal følge takten og bevege seg raskere. Hva skjer med antall kollisjoner og kraften mellom elevene når tempoet øker? Diskuter likheten med sprøyta.

For å lage en modell av væske, må læreren skyve stokken slik at elevene står så tett at de støter mot hverandre og mot vegg og stokken hele tida (figur 3). Elevene må ikke stå så tett at de ikke kan røre seg, fordi de fortsatt skal bevege seg i takt med musikken som illusterer temperaturen. Diskuter likheten med vannet i en sprøyte. Hvorfor er elevene nå en modell av en væske? Vi skal tenke oss at vi varmer opp væska i sprøyta. Da vil partiklene bevege seg kraftigere, men ikke ta noe særlig større plass. Kan dere dramatisere dette? Etterpå kan dere vise hva som skjer når vi avkjøler væska.

Figur 3. Elevene er tegnet som sirkler og pultene som kvadrater. Sammen utgjør de en modell av ei sprøyte som inneholder væske.

Elevene skal stille seg på flere rekker og ha høyre hånd på høyre skulder til eleven foran seg og venstre hånd på høyre skulder til eleven ved siden av seg. Armene skal være bøyd slik at elevene kan bevege seg (vibrere) på et lite område (som vist på figuren). Lag en dramatisering av at temperaturen øker i det faste stoffet, og etterpå kan dere dramatisere at stoffet avkjøles. Hvordan vil dere gjøre det?

Fast stoff: Elevene har høgre hand på høgre skulderen til eleven framfor seg og venstre hånd på høgre skulderen til eleven ved siden av. Armene må være bøyde.

1. Sett et glassrør gjennom korken og ned i reagensrøret. Fyll reagensrøret med så kaldt vann som mulig. Vannet skal fylle reagensrøret  og nå et stykke opp i glassrøret. Marker med en tusjstrek hvor høyt vannsøylen når.
2. Sett reagensrøret ned i et glass med vann. Vannet skal ha romtemperatur.
3. Observer hva som skjer med vannsøylen. Prøv å forklar hva som skjer.

1. Fyll en plastflaske, glassflaske eller et glass med lokk helt fullt med farget vann og skru på korken/lokket. Legg det i en boks med pose over, for å unngå søl i fryseren. Ta fram flaska eller glasset etter 1-2 døgn. En alternativ framgangsmåte er å fylle en flaske 3/4 full med vann og markere med strek hvor vannnivået er før og etter frysing.
2. Prøv også forsøket motsatt vei. Tin en flaske med frosset vann og se hva som skjer med vannivået før og etter tining.
3. Prøv å forklare hva som har skjedd.

Boks med cola før og etter at den er frosset. I boksen til høyre har innholdet frosset og utvidet seg, slik at boksen er sprengt ut og åpningsmekanismen sprengt opp.

Fyll et glass med vann og isbiter. Kan dere se at det kommer vann utenpå glasset? Bruk grubletegningen og diskuter hvor dette vannet kommer fra. Hvem tror dere har rett?

Foreslå hvordan dere kan teste ut hvilket forslag som er riktig.

Her er noen forslag:

1. Tørk av duggen på utsiden av glasset med tørkepapir, og dekk til toppen av glasset med plastfilm. Kommer det fortsatt dugg på glasset? I så fall kan det ikke være vann som sniker seg over kanten.
2. Ta et tomt og kaldt glass ut av fryseren. La det stå litt i romtemperatur. Kommer det fortsatt dugg på glasset? I så fall er det ikke nødvendig med is eller vann i glasset for at det skal komme vanndråper på utsiden. Vann som lekker ut av glasset er derfor ikke riktig forklaring.
3. Hell varmt vann i et nytt glass. Kommer det fortsatt vanndråper på glasset? Hvis ikke er det temperaturen som er viktig  for at kondensering skal skje.
4. Foreslå andre tilfeller der du har sett at kondensering skjer.
    

1. Klipp ut et grantre i porøs papp. Trekkpapir eller kaffefilter går også bra.
2. Lag en mettet saltløsning. Det gjør du ved å varme opp en kjele med vann. Rør rundt i kjelen mens du heller salt oppi. Først vil du se at saltet løser seg opp i vannet. Heller du mer salt i kjelen, vil du etter en stund se at det ligger salt igjen på bunnen av kjelen selv om du rører rundt. Da har du fått en mettet saltløsning.
3. Hell den mettede saltløsningen i et åpent kar. Sett grantreet ditt oppi karet slik at det blir vått på den nederste centimeteren. Finn på noe lurt slik at treet står støtt, eller se om du kan henge det opp slik at det likevel har den nederste delen i saltvannet.
4. La treet stå i vinduskarmen og se på det hver dag. Etter en stund vil du se at det får ”snø” på seg. Saltvannet trekker oppover i det porøse papiret, og vannet fordamper. Saltet blir sittende igjen på greinene og ser ut som snø.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Del ut setningslappene til to og to elever. La elevene lese gjennom dem. 

Be elevene snakke sammen to og to og bli enige om hvilken rekkefølge dere vil legge setningene i.

Oppsummer i plenum.