1. Lederen løper først med resten av deltagerne på rad bak seg. Lederen skal når som helst stoppe, holde seg for øynene for ikke å se og telle til 10. De andre skal da gjemme seg så nært lederen som mulig. Når lederen har telt til 10, skal han stå på samme stedet og rope navnet på de deltagerne han/hun ser fra det stedet. Når lederen ikke ser flere, roper han/hun «fritt» og de som ikke er sett reiser seg fra gjemmestedet sitt. Den som gjemte seg nærmest lederen uten å bli sett er den neste lederen og løper nå først i rekka. Er det flere enn 10–12 stykker bør rekka deles i to. Uten lys er dette en morsom skumringslek.
2. Er det mørkt kan alle ha hver sin lommelykt som støtte. Når alle har gjemt seg og lederen har telt til 10, bruker lederen lyset fra lykta til å finne de andre deltagerne.
3. En tredje variant er at alle har refleksbrikker eller refleksvest på. Refleksen gjør at det er mye lettere for lederen å se dem som har gjemt seg, og det gir god erfaring med hvor mye mer synlig vi blir i mørket med refleks.

Refleksløype

En refleksløype er en merket løype hvor merkebåndene erstattes med refleksbrikker. Når dere går løypa, bruker dere lykta til å lyse fra refleks til refleks samtidig som lykta lyser opp underlaget de går på. En fakkelløype er en løype merket med tente fakler, og hvor det kun er lyset fra fakkelen som lyser opp terrenget. Det fordrer en åpen og pen skogbunn og strategisk plassering av fakler der det er vanskeligere å ta seg frem. Det stadige skiftet mellom lyset fra fakkelen og mørkere områder mellom faklene er utfordrende når det gjelder å se og ikke se hvor foten plasseres.

Langs begge typene løyper kan det være poster. Innholdet på postene kan variere fra rene faktaspørsmål med svar til oppgaver av «prøve ut»-karakter. Eksempler kan være:

• å skulle gå uten lys i ukjent og ulendt terreng ved holde i et tau og føle seg frem med foten
• å klatre opp i et tre
• å ta seg gjennom hindre av tau eller et taunett 
• å lytte etter lyder i mørket 
• å kjenne på og identifisere for eksempel ulike typer kvister, blader etc uten å se
• å lukte på ulike blomster, lyng og moser eller poser med ulikt innhold uten å se 
• å prøve ekko
• å gjenkjenne stjerner og stjernebilder

Å oppfatte detaljer i terrenget rundt deg i lyset fra en hodelykt er helt annerledes enn å se seg rundt i dagslys. Det blir enda viktigere å vite nøyaktig hvor på kartet en er for å vite hvilke detaljer en skal se etter rundt seg. Å vite at en nærmer seg en post for så se reflekslyset fra posten, gir en god mestringsfølelse.

En god organiseringsform er å la barna løpe til en post og komme tilbake til utgangspunktet før de legger i vei til neste post. Da kan du som leder lettere ha oversikt over om noen barn blir lenge borte og kanskje har gått seg bort.