1. Gjør deg kjent med læringsmåla (se forrige side) og begrepene som er sentrale i denne økta (markert med utheva skrift).

2. Gjør deg kjent med / tilpass PowerPoint-presentasjonen.

I løpet av denne økta skal disse begrepene noteres på begrepsarket (i Elevheftet):

... og denne nøkkelsetningen på nøkkelsetningsarket (i Elevheftet):

Oppfrisking fra forrige økt. I matte og naturfag jobber vi jo med bærekraftig naturmangfold. Husker dere hva vi gjorde forrige økt? Gi elevene litt tid til å tenke selv og la så noen få svare.

Husker dere hva vi skal bruke dette til? Ta forslag i plenum.

Vi skal skrive brev til kommunen der vi viser hva vi har lært og funnet i nærmiljøet rundt skolen vår. Hver gruppe skal skrive et brev, og så sender vi dem samlet.

Ark 1 i PowerPoint: Husker dere at vi lærte om kongekrabben i forrige time, og at den er en fremmed art i havet langs norskekysten. I dag skal vi møte en annen art som mennesker har spredd til områder den ikke hører naturlig hjemme.

Se filmen om lupiner (lengde 4m 26s):

Ark 2 i PowerPoint: Både kongekrabben og lupinen er fremmede arter i Norge.

Ark 3 i PowerPoint: Be elevene finne fram begrepsarket. Be en elev lese forklaringen på fremmed art som de skrev ned i forrige økt:

Men som dere kanskje husker, så spiser kongekrabben mange av de artene som lever her fra før slik at det kan bli færre av de artene der hvor det er mye kongekrabbe. Lupinen utkonkurrerer også andre arter og tar over plassen til dem. Da sier vi at den fremmede arten har negativ påvirkning på andre arter.

(NB! Fram til juni 2018 ble slike arter kalt «svartelista arter».)

Ark 4–5 i PowerPoint: I alt er det påvist 1532 fremmede arter i Norge. De fleste av disse fremmede artene har ingen kjent negativ påvirkning på arter som hører naturlig hjemme i norsk natur. Det er bare 242 av dem som kan ha negativ påvirkning på norsk natur.

Ark 6 i PowerPoint. Folk som jobber med å kartlegge hvor lupiner vokser, vil av og til vite hvor mange planter det er innenfor et område hvor det vokser mange.

Du kan utdype: For finne ut om en måte å bekjempe en art på har fungert, kan telle antall lupiner før tiltak ble satt i gang og så sammenligne det med antallet lupiner etter gjennomføring. Har antallet minket har tiltaket fungert. 

Hvor mange lupiner er det på bildet? La elevene få begynne å telle og etter en liten stund avbryter du og sier at å telle hver enkelt tar for lang tid og er nesten en umulig oppgave når det er så mange. Spør om noen elever har forslag til hvordan vi kan finne ut hvor mange det er på en raskere måte. Klarer elevene å komme fram til at en måte å estimere antallet på, er å dele opp området i mindre biter og så gange opp.

Når vi skal telle så nøyaktig som mulig uten å telle en og en sier vi at vi estimerer.

Ark 7 i PowerPoint. Be elevene notere begrepet estimere på begrepsarket:

Ark 8 i PowerPoint. Tenk dere at dette er et område av lupiner sett ovenfra. Vi deler nå opp området i ni like store deler.

• deles området i to, telles antall lupiner på den ene delen for så og dobles. Hvis det er mye som skal telles, er kanskje ikke det å dele i to den beste strategien. Det vil ta lang tid å telle halvparten!
• deles området i fire, dobles tallet man finner først en gang og deretter en gang til.
• deles området i fem, ganges det tallet man finner først med 10 før det deles på 2.
• deles området i ti, ganges tallet man finner med 10.

Ark 9–10 i PowerPoint. Gå eventuelt gjennom i plenum.

• Hvordan delte elevene opp området med blomster?
• Hvorfor mener de at det var en bra måte å dele opp området på?
• Hvordan valgte de ut det området hvor blomstene skulle telles?
• For å få et så nøyaktig antall som mulig, hvilken av delene det er best å telle? Kanskje ikke den delen med minst lupiner og heller ikke den delen med flest lupiner, hvorfor/hvorfor ikke det?

Skriv opp alle de estimerte tallene elevene har kommet fram til, fra det minste til det største, på tavla/smartboarden. Hvor stor forskjell er det mellom det minste og det største tallet?

I tallintervallet fra det minste til det største estimerte antallet med blomster kan vi med ganske stor sikkerhet si at det nøyaktige antall blomster befinner seg.

Oppsummer økta. Be elevene bruke begrepene fra begrepsarket mens de snakker.

Ark 10 i PowerPoint. Lupiner sprer seg fort, ved hjelp av frø.

Bruk tenk-par del : Hvor mange frø tror dere en lupin egentlig kan produsere i løpet av en blomstring? Er det hundrevis eller tusenvis av frø?

Nå skal dere forsøke å finne et svar på dette.

Ark 11 i PowerPoint. Hver lupinplante har en blomsterklase med mange blomster.

Klikk videre i ark 12 i PowerPoint: For hver blomst i blomsterklasen blir det én belg.

Ark 12 i PowerPoint. Hver belg har 4–10 frø. Anta at det i gjennomsnitt er sju frø i hver belg. Vi bruker tallet 7 i oppgaven som følger.

Ark 13 i PowerPoint. Dere skal nå sitte i par og estimere hvor mange blomster denne lupinen har. Blomstene blir senere til belger med frø. Hvor mange frø kan denne lupinen produsere?

Be elevene finne fram side 9 i Elevheftet. Elevene må også finne fram kalkulatoren igjen.

Elevene må bruke erfaringene fra de forrige oppgavene når det gjelder å estimere et antall. Det er om å komme fram til et mest mulig nøyaktig tall.

Den første oppgaven ("For hver blomst på lupinen blir det én belg med 4–10 frø. Hvor mange frø får vi i gjennomsnitt fra hver belg?") kan være lurt å gjøre i plenum og at dere bestemmer dere for at gjennomsnittet skal være 7.

Oppsummer i plenum. Det er viktigere å fokusere på metoden elevene har brukt enn på selve tallet.

Diskuter ulike metoder å gjøre estimatet på. Hvor stor forskjell er det på estimatene til elevene? Sammenlign!

Eventuell utvidelse 1 – gjennomsnitt av gjennomsnitt: Hvis dere finner gjennomsnittet til elevenes estimater, vil tallet på antall frø en lupin produserer bli enda mer nøyaktig. Finn dette gjennomsnittet. Sammenlign dette tallet med elevenes estimater.

Denne måten å jobbe på det vil si at flere teller et utvalg så nøyaktig det lar seg gjøre, er en vanlig måte statistikere jobber på. Det er også vanlig at de som jobber med statistikk også tar gjennomsnittet av flere estimater for å finne et enda mer nøyaktig tall.

Eventuell utvidelse 2 – store tall: Hvor mange frø blir det snakk om når vi vet at en lupin kan blomstre mer enn en gang pr. sommer? I hager kan det være mellom 10–20 blomster i en klynge. Hvor mange frø kan en slik klynge med lupiner produsere? Hva med antall frø på en eng med lupiner? I tillegg kan frø fra tidligere år ligge i jorden i mer enn 50 år uten å miste spireevnen.

Ark 14 i PowerPoint: Menneskene sprer stadig flere planter og dyr til områder de ikke hører naturlig hjemme i, slik at de blir fremmede arter i de nye områdene. Er det noen som husker hvor mange fremmede arter vi har i Norge? [1532.] Og hvor mange av dem kan ha negativ påvirkning på norsk natur? [242.] 

Ark 15 i PowerPoint: Vi har jo nå blitt litt bedre kjent med to av dem: lupinen og kongekrabben. Spør elevene: Lupinen og kongekrabben var ikke bare fremmede arter, de kan også ha negativ påvirkning norsk natur. Hvorfor tror dere de kan ha det? La elevene komme med forslag. Be elevene bruke begrepene fra begrepsarket når de kommer med forslag.

Oppsummer: Kongekrabbe og lupin kan ha negativ påvirkning på de artene som hører naturlig hjemme hos oss - de gjør at det kan bli mindre naturmangfold.

• Kongekrabben spiser opp andre arter eller de spiser maten til de andre artene. Forskerne har også sett at den ødelegger plassen der de andre artene bor.
• Lupiner kan vokse nesten overalt og den tar over leveområdet til mange andre arter slik at det blir mindre av dem, eller de forsvinner helt. Lupin sprer seg også veldig raskt. Vi har jo sett at den lager masse frø!

Noen fremmede arter kan ha negativ påvirkning på planter og dyr som hører naturlig til i Norge. En slik art kan gjøre skade i ett område, men kanskje ikke i et annet, det kommer helt an på hvordan området er og hvilke andre arter som lever der fra før. Men noen ganger kan en slik art også være til nytte! Det skal vi se på nå:

Ark 16 i PowerPoint: Mange av blomstene vi har i hagene våre kan gjerne være der fordi de er fine, men de skal ikke være i naturen, for da kan de spre seg og skade og fortrenge andre arter.

Ark 17 i PowerPoint: Nå skal vi lage en tabell med tre kolonner og tre rader. Som overskrift i andre og tredje kolonne står Lupin og Kongekrabbe.

I andre rad i første kolonne står det Positivt med grønn skrift, og Negativt med rød skrift i tredje rad. Det som er positivt med å ha lupinen/kongekrabben skriver vi med grønn skrift, og det som er negativt med rød skrift.

Ark 18 i PowerPoint: Vis denne filmen med en kort og enkel innføring i bærekraftig utvikling og FNs bærekraftsmål.

• Hva handler filmen om? [Hva som er en bærekraftig utvikling, at vi skal kunne gjøre det vi gjør om og om igjen om det skal være bærekraftig.]
• Hvilke tre tanker sier de vi skal ha i hodet på en gang? [Miljø, økonomi og sosiale forhold.]
  
  Akkurat som med fotballen må vi alltid prøve å tenke på de tre tingene samtidig, vi skal ta vare på naturen samtidig som vi skal sørge for at alle mennesker har det godt og at de har nok penger til å leve.

Ark 19 i PowerPoint: Be elevene notere begrepet bærekraftig utvikling på begrepsarket:

Snakk med elevene om de som kommer etter oss – hvem er de?

Ark 20 i PowerPoint: Nå kan vi se på tabellen vår igjen. Der hadde vi skrevet opp hva som var positivt og negativt med kongekrabben og lupinen.

Ark 21 i PowerPoint: Nå skal vi gjøre litt om på tabellen. Lupinen og kongekrabben står fortsatt i hver sin kolonne. Men nå endrer vi radene til sosiale forhold, økonomi og miljø.

Ark 22 i PowerPoint: Vi skal sammen prøve å finne ut hvor det som var positivt og det som var negativt skal plasseres i denne nye tabellen. Det som er positivt skal fortsatt stå med grønt, og det som er negativt skal fortsatt stå med rødt.

Gå gjennom de ulike argumentene.

Hvis vi tenker på oss mennesker, handler det ofte om sosiale forhold – hvordan vi har det, og det økonomiske – hva vi kan tjene eller spare penger på. Men vi må også tenke på naturen, fordi den er viktig for oss og fordi vi er avhengige av den for å få mat, medisiner, lekeområder, osv. Lupinen gir oss ikke noen penger, men mange synes den er vakker.

Ark 23 i PowerPoint: Be elevene finne fram nøkkelsetningsarket. Les selv eller få en elev til å lese det de har skrevet så langt.

Ark 24 i PowerPoint: Be elevene notere ned neste nøkkelsetning:

Oppsummer økta. Be elevene bruke begrepene fra begrepsarket når de snakker.