1. Skriv ut klassesett med bilder, slik at det er ett bilde per ark.

2. Geoaktiviteten Skuring og plukking krever materialer som isbiter, sand og grus, malte treplanker. Et alternativ til treplanke er å bruke skiferhelle.

3. Til demonstrasjonsforsøket trenger du å forberede en isblokk (10 x 20 x 3 cm), to lodd (ca. 3 kg), tynn ståltråd (80–100 cm). Ikke bruk tykkere is enn 3 cm. Da tar forsøket for lang tid. Loddene må være tunge – men sjekk på forhånd at vekten ikke er så stor at isblokken brekker. Et godt forberedelsestips er å se et filmklipp av forsøket, for eksempel «Does pressure melt ice?»:

1. Minn elevene på de geologiske tidsperiodene de lærte om i Utforsking 2. Fortell at dere nå skal se nærmere på de siste par millioner år av jordas historie – i kvartærtiden. Hvordan så det ut i Norge i kvartærtiden?

Elevene bør svare at det i kvartærtiden var flere istider. Følg opp med spørsmålet: Hvordan vet dere at det var flere istider? Kan vi «se» det ute, i geotopen vår for eksempel?

2. Gi oppdraget til elevene. Si: Oppdraget er å finne og fortelle isens historie i geotopen og begrunne det med observasjoner. Minn elevene om oppdraget gjennom hele utforskingen.

3. Sorter bilder av landskap og løsmasser. Del ut bildene til elevene – ikke fortell hva det er de ser på bildene. Fortell at de skal se på bildene og sortere dem ut fra egenskaper. De velger selv hvilke egenskaper de skal sortere ut i fra. Gi elevene ca. 5 minutter til å sortere bildene alene. For å få elevene til å observere bruk tenkerutinen «Zoom in».

• Hva legger du merke til i bildet?
• Hva er din tolkning av det du legger merke til?

Etterpå får de lov til å dele med en medelev hvordan de har løst sorteringen og kan sammenligne.  Oppsummer i klassen ved å samle inn elevenes løsninger.

Spør: Hva har dere kommet frem til? Hvilke egenskaper har dere valgt å sortere ut i fra? Og hvorfor?

Ikke evaluer elevenes svar, bare vær åpen for at de kan komme med sine løsninger.

3. Introduser det geofaglige perspektivet. Etter at elevene har sortert ut fra sin intuitive observasjon, forteller du dem at en geofaglig måte å sortere på vil for eksempel være å starte med å sortere bildene i to grupper: det som er fast fjell og det som er løsmasser.

Dersom elevene brukte andre egenskaper for å sortere bildene, ber du dem om å sortere bildene en gang til: etter fast fjell og løsmasser.

Fortsett med å fortelle elevene at det stort sett er is eller vann som har dannet landformene og løsmassene.

4. Undersøk hvordan isen kan lage spor i fast fjell. Gjennomfør Geoaktiviteten «Skuring og plukking». Etter at elevene har gjort denne aktiviteten skal de vite at isen har med seg løsmateriale (stein) som lager merker i det faste fjellet når isen beveger seg. Merkene kan si noe om isens bevegelsesretning.

5. Introduser begrepet erosjon. Fortell elevene at de nå har sett eksempler på at isen kan ta med seg stein og annet løsmateriale – og frakter det av gårde. Når materialet fraktes slik, kalles det erosjon. Skriv begrepet erosjon på tavla.

Fortsett med å fortelle elevene: Når isen beveger seg foregår det to erosjonsprosesser: skuring og plukking. I forrige aktivitet observerte dere skuring – at løsmateriale som sitter fast under breen lager spor i berget under når den beveger seg. Vi kan observere sporene, og de blir våre bevis på at isen har vært der.

Plukking er når isbreen river løs materiale og frakter det med seg. Spør: Hvordan tror dere at isen klarer å rive opp stein fra underlaget, altså plukking? Elevene vil kanskje svare at det har noe med at isen beveger seg, den sklir på underlaget. Si at dere nå skal undersøke hvordan isbreer kan bevege seg.

1. Demonstrasjonsforsøk. Vis frem til elevene: isblokka, loddene og ståltråden. Be dem følge med hva du gjør. Sett to pulter inntil hverandre med 10 cm mellomrom. Plasser isblokka mellom pultene. Legg ståltråden med loddene over isblokka. Be elevene følge nøye med når du henger loddene over isblokka. Gi dem følgende oppgave:

• Hva tror du kommer til å skje når loddene henger slik over isblokka? Hvorfor?
• Skriv ned det du tror kommer til å skje og begrunnelsen. 

Etter 60–90 minutter ber du elevene ta frem notatene fra da demonstrasjonen ble satt i gang. Gjennomfør tenk-par-del:

• Hva har skjedd?
• Hvorfor er ståltråden inne i isen? Lag en forklaring.
• Hvorfor er ståltråden midt inni eller i bunnen av isen?
• Hvorfor blir ikke isblokka delt i to?
• Hvordan kan dette forsøket forklare isbreers bevegelse?

Gjennom demonstrasjonsøvelsen av trykksmeltepunktet skal elevene skjønne at temperaturen i isbreen bestemmer hvor mye den beveger seg. Og bevegelse er nødvendig for at isbreen skal erodere. Sett dette i sammenheng med introduksjonen av begrepet erosjon.

2. Ta frem bildesamlingen igjen. Gjennomfør tenk-par-del:

• Kan dere finne noen observasjoner i bildene som er spor etter skuring eller plukking? Begrunn med observasjoner.

Hvis elevene svarer «ja» eller «nei», følger du opp med spørsmålet «hvordan vet du det?»