Kopier opp 4–5 sett av bildene (A5 eller mindre).

Heng opp tråden gjennom klasserommet. Dette skaper forventning til hva som skal skje.

På de sju store klesklypene skriver du:

• 3 milliarder år
• 540 millioner år
• 400 millioner år
• 350 millioner år
• 300 millioner år
• 250 millioner år
• 65 millioner år

Den geologiske tidsskalaen nederst på denne siden kan brukes som hjelpemiddel når dere sammen skal henge opp klesklypene og bildene.  

Slik kan en tidslinje se ut til slutt. Den kan henges i klasserommet eller i skolegården. På denne tidslinja er det brukt litt andre bilder enn de som ligger i dette opplegget.

Skriv paleontologi på tavla. Del opp ordet og forklar hver del.

Snakk om ordet paleontologi, og snakk om hver del av ordet. Hvis dere ser på hver del i baklengs rekkefølge, kan en fin forklaring på ordet være «læren om (vitenskapen om) det som levde for veldig lenge siden». Si at det er noen mennesker som har som jobb å være paleontolog, og spør elevene hva de tror en paleontolog gjør for noe. La elevene komme med ulike tanker uten å rette på dem.

1. Vis fram bildene. Si til elevene: Nå skal vi bruke noen bilder som forteller om hvordan livet på jorda har utviklet seg, og prøve å sortere dem i den rekkefølgen de oppsto på jorda. Men hvordan er det mulig å vite noe om dette når det er hundrevis av millioner av år siden? [Fordi forskere har funnet fossiler og spor etter planter og dyr som levde på jorda lenge før menneskene kom.] Spør: Hva kalles forskerne som forsker på forhistorisk liv, igjen? [Paleontologer.]

2. Del opp elevene i grupper på 3–4 elever. Del ut bildene, og be elevene studere bildene og bildetitlene. Si at de nå skal jobbe slik paleontologer gjør, og legge bildene i den rekkefølgen de tror livet har oppstått. 

3. La en av gruppene komme med sine antagelser og argumentere for dem. La andre grupper gjøre det samme. Så sier du til elevene: Nå har vi fått høre ulike løsninger, kanskje noen av gruppene nå vil sortere på nytt? Dere får noen minutter til å gjøre om på rekkefølgen før vi henger opp bildene i den rekkefølgen som paleontologene har funnet ut at livet på jorda har utviklet seg.

4. Introduser tidslinja (snoren du har hengt opp). Denne skal forestille jordas histore. Fest klypene bortover snora mens du leser opp det du har skrevet på dem (3 milliarder; 540 millioner; 400 millioner; 350 millioner; 300 millioner; 250 millioner; 65 millioner). Be elevene hjelpe deg å henge klypene slik at det blir riktig avstand mellom dem i forhold til tallet som står på.

Stromatolitter var de første viktige livsformene på jorda. De eldste sikre fossilene av organisk opphav er rundt tre milliarder år gamle, men det er funnet strukturer som er mange millioner år eldre som kan være stromatolitter. Spør elevene: Hva er et fossil? [Spor etter liv fra fortiden, for eksempel fossile knokler, fotavtrykk eller avtrykk av blader.] Forskere har altså funnet fossiler, dvs. spor, etter stromatolitter som er tre milliarder år gamle, eller 3000 millioner år gamle. Stromatolitter besto av masse bakterier som levde i havet og som var samlet sammen som store matter av bakterier. Én bakterie er så liten at vi ikke se kan se den uten mikroskop. Men stromatolittene var altså matter av mange mange bakterier som hang sammen.

Stromatolittene hadde noe vi kaller fotosyntese. Fotosyntese vil si at de kunne lage sin egen mat ved hjelp av sollyset, slik plantene gjør i dag. Når stromatolittene lagde sin egen mat fra sollyset, slapp de samtidig oksygengass ut i vannet. Mye av oksygengassen gikk også opp fra vannet og opp i lufta. Der var det ikke noe oksygengass fra før! Men etter hvert som det ble mer og mer oksygengass både i havet og i lufta, kunne det senere utvikle seg livsformer som ikke trengte å drive fotosyntese selv. De kunne i stedet bruke oksygenet fra stromatolittene.

Heng opp bildet av stromatolitter litt til høyre for starten av tidslinja.

Trilobittene var leddyr med fasettøyne slik som insekter i dag.

Nå skal vi flytte oss helt hit på tidslinja til trilobittenes tidsalder, som begynte for 542 millioner år siden. (Heng opp bildet av trilobitt på riktig sted.)

Det har gått over 2 milliarder år siden det første livet kom, og først nå eksploderer det for alvor av liv – men fremdeles bare i havet. Nå dukker plutselig mange forskjellige dyregrupper opp. De fleste er små. Trilobittene er de det var flest av. De lever overalt i havet og hadde mange forskjellige former. Noen var bitte små, andre var flere meter lange. Noen hadde pigger, og andre var helt glatte. Og de levde over en periode på to hundre millioner år!

De første fiskene er like gamle som de eldste trilobittene, men det var først for rundt 400 millioner år siden at de utviklet seg i mange forskjellige former. Da utviklet det seg for eksempel store rovfisker. Noen av fiskene tar helt på slutten av tidsalderen steget opp på land og blir de første amfibiene. Amfibier er dyr som kan puste både under vann og over vann. Vet dere om noen amfibier som lever i dag? [Frosker, padder, salamandre.]

Heng opp bildet av fisk og amfibie (ca. 20 cm til høyre for trilobittene).

De første plantene på land utviklet seg antagelig allerede i trilobittenes tidsalder, men de var bare noen centimeter store. (Vis med fingrene.) I myrenes tidsalder utviklet det seg landplanter stiv stengel og røtter, slik at de kunne bli høye og store. Røttene gjorde at sanden ble holdt på plass og blandet seg med døde planterester – det ble altså laget jord for første gang! Etter hvert ble alle lave områder på jorda for første gang dekket av skoger og myrer. I skogene og myrene utviklet det seg nye livsformer som amfibier, store insekter og etter hvert de første reptilene (krypdyrene).

Heng opp bildet av myr, amfibier og insekter (litt til høyre for fisken).

Reptilene, eller krypdyrene, utvikler mange forskjellige former. (Repere betyr å krype på latin.) Mange reptiler utvikler seg til å bli ganske store, sånn som Dimetrodon:

Dimetrodon

(Dyr som hører til i gruppen reptiler i dag, er skjellkrypdyr (bl.a. øgler, firfisler og slanger), broøgler (2 arter på New Zealand), krokodiller og skilpadder.)

Spør elevene: Hvorfor tror dere vi kaller denne tidsalderen for «De glemte monstrenes tidsalder»? [De levde og døde ut før dinosaurene. Dinosaurene kjenner nesten alle til.]

Heng opp bildet av reptiler (litt til høyre for myr, amfibier og insekter).

Oppsummer tidsalderne så langt – la elevene observere og forklare gangen i utviklingen; [livet begynte i havet, så kom nye arter som levde litt i havet og litt på land (amfibier), kanskje fordi det kom planter (næring) på land?]

Etter omtrent 50 millioner år endte De glemte monstrenes tidsalder med den største katastrofen i livets historie. Nesten alt liv dør ut! (Forskerne mener at årsaken mest sannsynlig skyldes vulkansk aktivitet som varte i ca 80 000 år. Når det ble så mye røyk fra vulkanene i så lang tid, slapp etter hvert ikke sollyset ordentlig gjennom, og det ble kaldere på jorda. Det gjorde også at oksygennivået i havene sank.)

Etter den store katastrofen tok dinosaurene sakte over, og noen av dem ble veldig store. Små rovdinosaurer utviklet evnen til å fly, og utviklet seg etter hvert til fugler. Små pattedyr dukker opp, utviklet fra noen små former av «de glemte monstrene».

Heng opp bildene av dinosaurer, små pattedyr og fugler til slutt (litt til høyre for reptilene).

Oppsummer og la elevene forklare gangen i utviklingen: [Det kom nye arter og flere som levde på land. Noen arter levde av planter, og andre av kjøtt. Midt i denne perioden levde de største dyrene som noen gang har levd på jorda, og mot slutten av denne perioden utviklet de første fuglene seg.] (Det har tatt over 400 millioner år fra det bare var noen enkle dyr som levde i vann, til det ble store kjemper på land og til slutt noen flyvende skapninger i lufta.)

En ny katastrofe oppstår i slutten av denne perioden: Vulkanutbrudd, meteorittnedslag og lange kuldeperioder utryddet dinosaurene og mange andre dyregrupper. Det førte til at pattedyrene fikk gode muligheter til videre utvikling.

Nå som dinosaurene var borte, ble det mange nye muligheter for pattedyrene. Svømmende, flyvende og store landlevende arter utvikler seg. Noen spesialiserte seg på klatring, og var starten på den dyregruppen vi hører til, primatene (aper, halvaper og mennesker). Blomsterplantene var ganske sjeldne i dinosaurenes tidsalder, men nå spredde de seg raskt. I dag er de overalt!

Heng opp bilder av pattedyr (mus, kattedyr, mammut og ape –  ev. Ida (fra boka om Idafossilet av Hurum og Helleve) og en blomst.

Spør elevene: Hva mangler på denne tidslinjen nå? [Mennesker, hunder, hester, hvaler...] Diskuter med elevene hvor de tror menneskene skal inn på linja [2–3 cm fra enden på tråden] – og poengter hvor kort tid menneskene har vært på jorda.

Snakk med elevene om hva som skjer videre i framtiden: Selv om det er slutt på tråden, er det jo ikke slutt på utviklingen av nye arter! Hele tiden dør arter ut, og nye kommer til. Spør elevene om de vet om noen dyr som har dødd ut nylig (f.eks. geirfugl) eller noen som er i fare for å dø ut (tiger, fjellrev, ...)