Start timen med å tenne et telys, slik at stearinen smelter til du skal bruke det senere.

Tegn samme modell av jorda som du gjorde i første økt, minn elevene på at dette er en modell av jorda. Be dem finne fram tegningen de lagde i arbeidsboka si. Fortell elevene dette mens du viser på modellen:

Under jordskorpa er temperaturen så høy at stein smelter; ca. 1000 grader celsius – der er steinen flytende. I magmaen er det forskjellige (grunn)stoffer som flyter rundt. Når magmaen presses oppover i jordskorpa blir det kaldere – temperaturen synker. Da vokser disse (grunn)stoffene sammen og blir til mineraler. Prikkene vi ser i steinen er mineraler. Mineralene vokser i magmaen etter hvert som den blir kaldere. Når det blir kaldt nok, vil magmaen størkne helt og mineralene vil slutte å vokse – slik blir det en prikkete stein.

Samle elevene i en ring på gulvet slik at alle ser godt.

Si til elevene: Nå skal vi se på en modell som viser denne prosessen, altså hvordan prikkete steiner blir til.

• Ta fram det brennende telyset, og forklar for elevene at du skal vise hvordan det kan se ut når magmaen størkner og mineralene blir til. Understrek for elevene at mineralene finnes i magmaen i virkeligheten, men at vi bruker perler som modell for mineralene.
• Hell stearinen på et lite fat samtidig som du slipper glassperler litt om gangen på fatet. La elevene studere hva som skjer når det størkner og be dem beskrive resultatet.
• Snakk med elevene om at «mineralene» grupperer seg tilfeldig, og at noen prikker blir store og noen små.

Foto: Anne Cathrine Hammerborg

• Veiled elevene i en diskusjon: Hvordan ligner denne modellen på det som skjer i virkeligheten når de prikkete steinene dannes? Hva skal stearinen forestille? [Flytende magma.] 
  Spør: Hva skal perlene forestille? [Mineraler.] Spør elevene om noen vil prøve å forklare det de har sett: [At magmaen er flytende under jordskorpa når den er varm, og størkner når den blir kaldere idet magmaen presses oppover i jordskorpa og eventuelt helt ut. Mineralene slutter å vokse når magmaen har størknet – da sitter de fast i steinen og blir en prikkete bergart.]
• Spør elevene: Vet dere om andre ting som har flytende form når det varmes opp og får fast form når det kjøles ned? [Vann/is, sjokolade, smeltet smør, stearin, ...]

Forklar for elevene:

Noen ganger kommer magmaen – den flytende steinsmelten – opp til overflaten på jorda, for eksempel gjennom en vulkan. Da kaller vi steinsmelten for lava. Lava som størkner på overflaten får ikke alltid et prikkete utseende, fordi prikkene kan være så små at det er vanskelig å se dem. Disse steinene har størknet så fort at mineralene ikke har rukket å vokse seg store nok, men man kan se dem gjennom et forstørrelsesglass eller mikroskop. Magmaen som ikke rekker å komme helt opp til overflaten før de størkner, fordi de størkner i jordskorpen, har tydeligere prikkete mønster. De har størknet saktere slik at mineralene har hatt tid og plass til å vokse seg store.

Si til elevene: Vi skal nå sammenligne noen ulike typer prikkete stein.

Se på bildene av rombeporfyren på veggen, eller bruk stein. Hvordan er prikkene på denne rombeporfyren? [Store.] Har den størknet fort eller sakte? [Sakte.] Gjenta dette noen ganger slik at flere elever får svare.

Vis så granitten og spør: Hvordan er prikkene på denne granitten? [Små.] Har den størknet fortere eller saktere enn rombeporfyren? [Fortere.] Gjenta dette slik at flere elever får svare.

For å modellere hvordan prikkene blir til når lavaen størkner, kan man bruke dramatisering. Si til elevene: Nå skal vi lage en annen slags modell av hvordan en prikkete stein blir til.

• Kle en voksen (eller en elev) i det mørke stoffet.
• Gi alle elevene 3–4 runde post it-lapper i forskjellige farger.
• Den voksne beveger seg inni stoffet for å illustrere at den forestiller en flytende lavaklump.
• Når lavaen kjølner, begynner den å størkne og bevegelsene blir mindre. Elevene setter på post-it lappene. De skal illustrere mineralene som begynner å vokse i den avkjølende lavaen.
• Jo kaldere lavaen blir, jo mindre bevegelig er den og jo flere prikker får den.
• Til slutt er den helt stille (fast) og full av prikker med mange farger.
• Den har blitt en prikkete, magmatisk bergart.

Spør elevene: Hvordan ligner denne modellen på den modellen vi lagde med stearinlyset? [Varmt materiale som er flytende blir fast når det størkner – mineralene vokser så lenge det er varmt nok og plass nok. Når lava størkner, slutter mineralene å vokse og blir til bergarten.]

La elevene få velge seg en prikkete stein som de tegner i arbeidsboka si. De skal observere steinen nøye og prøve å tegne det de ser; farger, form, størrelse på prikkene, osv.

Mens elevene tegner, skriver du noen nøkkelsetninger om magmatiske bergarter på tavla som elevene kopierer i sine arbeidsbøker.

Du kan eventuelt skrive nøkkelsetningene på ark og kopiere dem, slik at elever som trenger det kan lime inn setningene i bøkene sine der de har tegnet den prikkete steinen.

Vulkan 1

La elevgrupper på 4-5 elever grave ned hver sin flaske i sandkassa og bygge en sandhaug rundt – dette blir en modell av en kjeglevulkan.

Når alle vulkanene er ferdigbygget setter elevene seg rundt sandkassa som tilskuere. Læreren bør demonstrere denne aktiviteten, fordi det går så fort. Det er en fordel å ha flere flasker, fordi alle utbruddene blir nødvendigvis ikke like gode.

En og en vulkan «fyres» opp ved at lokket skrus av og 4 Mentos slippes samtidig ned i flasken.

Reaksjonen kommer raskt, og spruten kan gå flere meter opp i lufta.

Hvilken vulkan sprutet høyest? Man kan eventuelt spenne tau mellom to trær i ulike høyder for å se hvor høyt den går.

Vulkan med TabXtra og Mentos Foto: Anne Cathrine Hammerborg

Vulkan 2

Del elevene i grupper på 4-5 personer.

Hver gruppe får en halvliters plastflaske de skal bygge inn i en vulkan, på samme måte som over.

Etter hvert som gruppene blir ferdige, får noen av elevene putte 3–4 ss bakepulver eller natron i sin vulkan gjennom en trakt.

Hell rød konditorfarge i eddikflasken.

Diskuter med elevene i forkant: Hva tror dere kommer til å skje?

Fyll koppen med eddikblandingen (2–3 dl) og la en elev tømme den i flasken gjennom den andre trakten.

En og en gruppe løser ut sin vulkan mens de andre gruppene ser på.  Man kan også sette noen hus (små steiner, monopolhus) i foten av vulkanen før den utløses.  

Vulkan med bakepulver, eddik og konditorfarge Foto: Anne Cathrine Hammerborg  

Diskuter forskjeller og likheter med elevene: Hva var forskjellen på de to vulkanene? La elevene beskrive det de så.  Spør elevene: Tror dere det er forskjell på vulkaner i virkeligheten? [Ja.]  

Vis en filmsnutt fra youtube fra en eksplosiv, sprutende vulkan og spør elevene: Lignet denne vulkanen på en av våre vulkaner? [Ja, Colavulkanen]. 

Vis så en filmsnutt av en vulkan der lavaen renner (tilsynelatende) rolig nedover. Spør elevene: Hvilke av våre vulkaner lignet mest på denne? [Bakepulvervulkanen].

La elevene tegne bilder av vulkaner som dere kan henge på veggen, og tegne og skrive om vulkanforsøkene i arbeidsbøkene sine, for eksempel oppskriften til hver av dem. Eksempel på en sammenlignende tekst:

Bruk gjerne elevenes egne utsagn til teksten.

Det er viktig å samtale med elevene om de observasjonene de har gjort. Få dem til å forklare historien til de prikkete steinene. Hovedmålet er at de skal vite at de prikkete steinene kommer fra vulkaner. Det går også an å fokusere på de ulike prikkene i magmatiske bergarter; at noen er små - nesten usynlige - fordi de har størknet fort oppe på overflaten, mens andre har tydelige mineralprikker fordi de har størknet sakte – nede i jordskorpa. 

Elevene bør få lese om de prikkete steinene i løpet av opplegget, i tillegg til at dere diskuterer, observerer, skriver og gjør de øvrige oppgavene. Du finner en kort tekst som vedlegg i høyrespalten.

Leseleksa blir en repetisjon for elevene, men også en innføring til de hjemme som antagelig ikke har denne kjennskapen til geologi.