Sur nedbør

Materialar som kalkstein, krit og sement blir løyst opp dersom dei blir utsette for sur nedbør. Sjølv veldig fortynna syrer kan løyse opp nokre typar stein. Men denne nedbrytinga er ofte så langsam at ho er vanskeleg å observere. Surleiksgraden i nedbøren er avhengig av faktorar som grad av forureining, vêr og vind.

Det kan vere ein idé å undersøkje fasadar og skulpturar av sement eller marmor for å sjå om desse har vore utsett for sur nedbør. Ved å utsetje ulike typar materialar for fortynna syre, gjerne over litt lengre tid, kan elevane observere kva sur nedbør kan gjere med materialar i naturen og med materialar vi omgir oss med. Elevane kan måle surleiken i nedbør frå ulike stader, og dei kan undersøkje om det er variasjonar knytt til vertype og til kvar nedbøren fell.

Grubleteikningane har som regel ikkje eitt riktig svar og er derfor framifrå for å stimulere til diskusjon hos elevane. Å kunne argumentere for eigne vurderingar og gi konstruktive tilbakemeldingar blir framheva som ein viktig del av grunnleggjande munnlege ferdigheiter i naturfag.

Det krev ein del øving å bli ein god lyttar. Å lytte handlar ikkje berre om å vere stille når andre snakkar; lytting krev respons på det som blir sagt.

Det er viktig at elevane får høve til å snakke og resonnere ved å bruke faglege termar. Diskusjonar i heil klasse kan kjennast utrygt for mange elevar. I små grupper får elevane høve til å setje ord på eiga tenking, men det krev også at dei lyttar til kvarandre. Ved arbeid i små grupper er det viktig å hugse at aktiviteten må vere strukturert og ha ei bestemt tidsavgrensing.

Eit eksempel på ein enkel strategi for diskusjon i små grupper ved bruk av grubleteikning er:

• Del klassa inn i grupper på tre elevar.
• Elev 1 skal forklare dei andre på gruppa kva utsegn ho trur er mest riktig.
• Elev 2 skal stille spørsmål og utfordre forklaringa til elev 1. 
• Elev 3 skal summere opp.