Fire hvite ukjente stoffer

Vil dere være detektiver og bruke sansene til å finne ut mest mulig om fire hvite ukjente stoffer? Ved hjelp av syn, lukt, berøring og hørsel skal dere beskrive stoffenes egenskaper. Klarer dere å finne ut hva slags stoff det er?

Naturfagsenteret, UiO

På et farget papirark skriver dere i hvert hjørne et nummer fra 1 til 4. Ta en halv teskje av hvert stoff og legg det på papiret ved riktig nummer. Bruk sansene og undersøk et stoff av gangen. Bruk gjerne forstørrelsesglass eller stereolupe.

Dere må ikke smake på ukjente stoffer. Derfor skal dere ikke bruke smakssansen i dette forsøket.

Hvordan ser stoffene ut? Lukter de noe? Hvordan kjennes det når dere tar på dem? Kan dere høre noe når dere tar på dem?

Fyll inn stikkord som beskriver stoffene i skjemaet:

	Syn	Lukt	Berøring	Hørsel
Stoff nr. 1
Stoff nr. 2
Stoff nr. 3
Stoff nr. 4

Hva slags stoff tror dere at dere har undersøkt?

Stoff nr. 1 kan være:

Stoff nr. 2 kan være:

Stoff nr. 3 kan være:

Stoff nr. 4 kan være:

Skriv utenpå de fire forskjellige boksene hva dere tror de inneholder. Skriv også hva dere tenkte for å finne ut hvilke stoffer dere har.

Kommentarer/praktiske tips

Elevene skal ikke kjenne til hvilke stoffer de undersøker, men de kan være kjent med dem fra andre situasjoner i dagliglivet. Elevene må få vite at disse fire stoffene er ufarlige.

Ordene egenskaper og sanser er begreper som trenger litt klargjøring før elevene setter i gang. Hver gruppe kan få et par minutter til å diskutere og skrive ned navnet på hver av sansene før klassen snakker om det i fellesskap. I fellesgjennomgåelsen er det gunstig å poengtere grunnen til at ingen må smake på ukjente stoffer. I små mengder er ingen av disse hvite stoffene giftige. Dersom noen har lyst, kan de smake denne gangen. Du må da garantere at det ikke er farlig. Jod bør de ikke smake på.

I denne observasjonsoppgaven kan elevene bruke de 5 sansene: lukt, smak, syn, hørsel og følelse, men vi har i dette opplegget valgt å utelate smak.

Innøv ordet egenskap. Det kan for eksempel være riktig å si: ”Alle disse fire stoffene har den felles egenskapen at de er hvite. Har de noen egenskaper som er spesielle for hver av dem?” Det er også mulig å oppmuntre med forskjellige spørsmål: ”Synes dere alle er like hvite?”, ”Er alle kornene like store?” osv. Lag gjerne liste over alle ordene elevene bruker for å beskrive farge, form og gjennomskinnelighet på stoffene. Hva er likt og hva er forskjellig?

Noen momenter til oppsummeringen

Hvordan ser stoffene ut?

De fire stoffene er mer eller mindre hvite (gråhvitt, gulhvitt). Potetmel er et pulver, de andre er krystallinske. Med det blotte øye kan vi se at det er forskjell på størrelsen av krystallene. Hvis elever kan få bruke et forstørrelsesglass, vil de kanskje også se at krystallene har ulike former. Salt har tydelige terninger. Krystaller blinker, fordi de har flater som reflektrer lyset. Du kan sammenligne med snøkrystaller, som også blinker i sollyset.

Lukter stoffene noe?

Det er ingen av stoffene som har tydelig lukt. Noen synes kanskje at salt lukter, antakelig fordi de vet at det er salt. Mennesket har dårlig luktesans sammenlignet med dyr, men den er ikke like dårlig hos alle. Det er fint å få fram litt om luktesansen hos dyr. Hos mange ville dyr er luktesansen helt avgjørende både for evnen til å skaffe mat og for å beskytte seg. Elevene vet sikkert en del om hundens luktesans og hvordan mennesket har nytte av den.

Hvis elevene spør hvordan vi kan kjenne lukt, er det nok å si at vi kjenner lukt hvis litt av stoffet som lukter, kommer i kontakt med huden inne i nesen. Da vil nervene der gi beskjed til et senter for lukt i hjernen, og da vil vi vite hva vi lukter.

Hvordan kjennes det når vi tar på stoffene?

Fordi potetmel er et pulver, kjennes det mykt og tørt å ta på. De krystallinske stoffene er grove og harde. Du kan også sammenligne med snø: Finkornet fokksnø kan kjennes helt mykt å ta på, men snø kan også være store, skarpe krystaller.

Kan vi høre noe når vi tar på stoffene?

Krystallinske stoffer knaser når vi trykker hardt på dem, mens et mykt pulver kan lage pipe- eller knirkelyder. Slike lyder kjenner vi også fra snø. Når vi går i kald nysnø, kan vi høre at det knirker, mens skareføre gir en knasende lyd.

Vet vi nå hvilke stoffer det er?

Når elevene er kommet fram til et forslag, kan du fortelle hvilke stoffer det er. Det er viktig å få fram at det er det typiske ved stoffene, egenskapene, som hjelper oss til å gjenkjenne dem. Når elevene vet hvilke stoffer de har, kan de finne enda flere opplysninger om dem. Hver gruppe kan gjøre det samme med alle stoffene, eller de kan få forskjellige arbeidsoppgaver.

Sett av tilstrekkelig tid til rydding.

Tilknytning til læreplan (Fagfornyelsen, LK20)

Læreplan i naturfag (NAT01-04)
Kjerneelement
- Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter (KE67)
- Energi og materie (KE69)
Kompetansemål
- 2. trinn
  
  undre seg, utforske og lage spørsmål, og knytte dette til egne eller andres erfaringer (KM679)
  
  utforske og beskrive observerbare egenskaper til ulike objekter, materialer og stoffer og sortere etter egenskaper (KM786)

Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter (GF1)
Å kunne skrive (GF2)

Materialer og utstyr

Til hver elev/elevgruppe:

4 nummererte bokser med sukker, salt, potetmel, natron
4 teskjeer, en i hver boks
farget papir til å legge stoffene på, slik at det blir kontrast til det hvite pulveret
eventuelt forstørrelsesglass eller sterolupe
elevark