Superoppskrift på såpebobler

Vannmolekyler er polare, dvs. de er litt positivt ladet i den ene enden og litt negativt ladet i den andre. I vaskemidler har molekylene en polar ende og en upolar ende. Den polare enden blir orientert mot vannmolekyler, mens den upolare delen blir orientert vekk fra vannmolekylene. Når molekylene i vaskemidlet ordner som vist på figuren neden for, blir det dannet såpebobler. Hvis vaksemiddelmolekylene orienterer seg med de upolare endene mot hverandre kan de danne en micelle som holder seg oppløst i vannet. Inni en slik micelle kan også andre uploare partikler, f.eks. små fettdråper, holdes svevende.

Såpeløsning med dannelse av såpebobler

En boble kan eksisterer så lenge vannmolekyler hindrer såpemolekylene i å frastøte hverandre.

Hva du kan fortelle:

• Såpebobleveggen består av et tynt lag med vann som er omgitt av såpe på både på ut- og innsiden. Glyserol binder til seg vann slik at såpeboblene blir sterkere. Men vannet trenger hjelp av såpen for å lage en boblevegg.
• Når såpebobler sprekker, er det fordi vannet damper bort eller fordi man kommer borti med noe som er tørt og spisst.
• Å blåse bobler i en tørr ørken er nesten umulig fordi vannet i boblene damper bort med en gang. Men etter et regnvær kan bobler vare riktig så lenge, for da er lufta fuktig.

Det er en fordel at dere har jobbet med volumene desiliter og liter på forhånd. Repeter gjerne med elevene hvor mye en desiliter og en liter er før dere begynner.

En god oppskrift er: 3 liter vann, 2 desiliter Zalo og ½ desiliter glyserol, men kanskje dere finner en bedre oppskrift med andre typer såpe.

Ved å regne ut prosentvis innhold av glyserol og såpe, får elevene et bedre grunnlag for å sammenligne oppskriftene. Dette anbefales for eldre elever.

For eldre elever er dette en god anledning til å jobbe med hypoteser.

Den beste oppskriften kan kanskje brukes på et arrangement på skolen som f.eks. på 17. mai eller under en innsamling til SOS-barnebyer.