Denne aktiviteten er et eksempel på hvordan vi kan øve på de tre mest sentrale naturvitenskapelige praksisene innen utforsking: stille spørsmål, samle data og lage forklaring. Elevene skal utforske spørsmålet: Hvilke egenskaper har krabben som hjelper den til å overleve i sitt miljø? De samler data ved å observere egenskaper hos krabben og kobler observasjonene til etablert kunnskap når de lager forklaring.
faktaark om krabber: bokmål | nynorskDette tosidige arket kan brukes til å finne informasjon om krabber. På den ene siden er det generell fakta om krabber, og på den andre siden er det litt mer detaljer om to vanlige arter i Norge; taskekrabbe og kongekrabbe.
Fortell elevene at dere skal jobbe med temaet krabber og utforske dette spørsmålet: Hvilke egenskaper har krabben som hjelper den med å overleve i sitt miljø? (Skriv spørsmålet på tavla.)
Bruk
tenk-par-del
for å avdekke hva elevene assosierer med begepet egenskap:
Tenk (1 minutt): Hva tenker du på når du hører ordet «egenskap»? I par (2 minutter): Fortell hverandre hva dere tenkte på.
Fortell: I naturfag bruker vi ordet egenskap når vi snakker om kjennetegn som vi kan se, høre, lukte, føle eller smake (observere). Vi kan observere egenskaper ved stoffer, gjenstander eller levende organismer. Vi kan for eksempel observere hvordan et stoff som sukker ser ut, lukter, smaker og hva som skjer når det blander seg med andre stoffer. På samme måte kan vi observere hvordan levende organismer, for eksempel en hund, ser ut, høres ut og oppfører seg. Nå skal dere observere egenskaper til krabber.
Bruk
tenk-par-del
til å aktivere elevenes forkunnskaper om krabber:
Tenk (1 minutt): Hva tenker du på når du hører ordet «krabbe»? I par (2 minutter): Fortell hverandre hva dere tenkte på. I hel klasse (1 minutt): Be to til tre elevpar om å dele noe av det de snakket om.
Si til elevene at du håper de nå er klare for å se en film om en krabbe og at de skal samle data ved å observere krabbens egenskaper. De skal observere hvordan krabben ser ut og oppfører seg. De skal få en tabell for å notere observasjonene.
Fortell elevene at filmen med krabben er kort og at dere skal se den to ganger. Først skal elevene bare observere egenskapene til krabben. Når du stopper filmen, skal de få tid til å notere observasjonene sine i første kolonne i tabellen. Deretter skal dere se filmen på nytt.
Etter at dere har sett filmen to ganger, lar du elevene få litt tid til å notere eventuelle nye observasjoner.
La elevene snakke sammen om det de observerte (3 minutter). La de merke til det samme?
[Typiske elevobservasjoner av krabbens utseende: mange bein, skall, store klør, øyne på stilk, hvilken farge den har. Typiske elevobservasjoner av krabbens atferd: beveger seg fort, beveger seg sidelengs, forsvinner ned i et hull, kommer forsiktig opp av hullet, tar med sand ut av hullet.]
Minn elevene på at dere utforsker spørsmålet: Hvilke egenskaper har krabben som hjelper den til å overleve i sitt miljø?
Fortell elevene at observasjonene de har notert i tabellen er data og at dere nå skal begynne å bearbeide dataene. I denne utforskningen skal elevene bruke observasjonsdataene og forkunnskapene sine om krabber til å trekke slutninger om krabbens egenskaper.
Trekke slutninger
Bruk tenk-par-del:
Tenk (1 minutt): Hva tenker du på når du hører ordet «slutning»? I par (2 minutter): Fortell hverandre hva dere tenkte på.
Fortell elevene at å trekke en slutning handler om å bruke observasjoner, tidligere erfaringer eller fagkunnskap til å komme fram til en mulig forklaring på noe vi ikke vet helt sikkert. Tegn en tabell med to kolonner på tavla. Skriv observasjon som overskrift i venstre kolonne og slutning i høyre kolonne. Som eksempel på observasjon skriver du: Krabben har øyne på stilk.
Spør elevene om hva som kan være en mulig forklaring på hvordan denne egenskapen hjelper krabben til å overleve i sitt miljø.
Noter mulige forklaringer fra elevene i kolonnen for slutninger. Dersom elevene ikke allerede har nevnt det, kan du skrive inn følgende slutning: Øyne på stilk hjelper krabben til å sjekke om det er trygt å komme ut av sandhulen.
Be elevene snakke sammen i par og velge ut én observasjon de har notert seg om hvordan krabben ser ut og én observasjon om hvordan krabben oppfører seg. Be dem diskutere hvordan de tror at disse egenskapene kan hjelpe krabben til å overleve i sitt miljø. Be elevene notere slutningene i andre kolonne i tabellen, ved siden av observasjonene de hører til.
Lage forklaringer
Si at elevene nå skal finne ut mer om krabbens egenskaper ved å lese et faktaark (ev. andre kilder). Fortell at de skal sjekke om informasjonen fra arket støtter eller avkrefter slutningene de har kommet fram til. Del ut faktaarket til hvert elevpar. (Alternativt kan du la elevene bruke 15 minutter til å søke på internett og/eller i oppslagsbøker for å finne ut mer om det de har lagt merke til.)
Fortell elevene at de nå skal lage forklaringer som svarer på spørsmålet: Hvilke egenskaper har krabben som hjelper den til å overleve i sitt miljø?
I forklaringen skal de bruke observasjonene de har gjort, informasjon fra faktaarket (ev. andre kilder) og slutningene de har trukket.
Modeller et eksempel for elevene:
1. Vi starter med en temasetning (en påstand) som svarer på spørsmålet. For eksempel:
Krabben har flere egenskaper som hjelper den å overleve i sitt miljø.
2. Vi bruker innsamlede data (observasjonene) og sluninger, og kobler dem til informasjon (etablert kunnskap) vi har funnet om krabben, for å støtte påstanden (temasetningen). For eksempel:
Krabben vi observerte har øyne på stilk, og vi trodde at disse hjelper krabben med å sjekke at det er trygt å komme ut av sandhulen. Men denne slutningen stemmer ikke med informasjon vi fant på wikipedia. Der står det at krabber har dårlig syn.
3. Vi skriver en konklusjon som er basert på observasjonene og tolkningene vi har gjort i lys av informasjon vi har samlet inn. For eksempel:
Vår konklusjon er at krabber ser dårlig, så øyne på stilk har trolig en annen funksjon enn å sjekke om det er trygt å komme ut av sandhulen.
4. Vi kan skrive ting vi er usikre på, og som vi vil finne ut mer om. For eksempel:
Vi har fått et nytt spørsmål vi ønsker å undersøke: Hvorfor har krabber øyne på stilk når de ser dårlig? Dette må vi undersøke nærmere ved hjelp av enda flere kilder.
Kommentarer/praktiske tips
I denne aktiviteten legges det først og fremst vekt på de naturvitenskapelige praksisene, men vi kan jo ikke jobbe med praksisene isolert. De må knyttes til en kontekst, som i denne aktiviteten er fenomenet tilpasning og egenskaper. Vi har formulert aktiviteten slik at den skal kunne brukes på flere ulike trinn, men her er det mulig å forenkle for yngre elever og utvide for eldre elever.
Dersom man bor ved kysten og har mulighet til å observere krabber i sitt nærmiljø, kan denne aktiviteten være en fin introduksjon som bevisstgjør, og lar elevene øve på systematisk observasjon (utseende + atferd og notere observasjoner i tabell). Krabben i filmen og dens levemiljø kan kontrasteres med levemiljøet til krabber elevene observerer i sitt nærområde. Her er det et «hav av muligheter».
I denne aktiviteten får elevene spørsmålet av lærer, men det er også viktig at elevene får prøve å lage spørsmål selv og at de får mange muligheter til å øve på dette. Les mer her:
Haug, B. S. & Mork, S. M. (2021). Nøkkelbegreper i utforskende arbeid. Universitetsforlaget (kapittel 3 Spørsmål som kan undersøkes)
Tilknytning til læreplan (Fagfornyelsen, LK20)
Læreplan i naturfag (NAT01-04)
Kjerneelement
Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter (KE67)
Jorda og livet på jorda (KE70)
Kompetansemål
4. trinn
bruke tabeller og figurer til å organisere data, lage forklaringer basert på data og presentere funn (KM794)
utforske og sammenligne ulike dyre- og plantearters tilpasninger til miljø og levesteder og drøfte hvorfor noen arter dør ut (KM801)
7. trinn
gjøre rede for hvordan organismer kan deles inn i hovedgrupper, og gi eksempler på ulike organismers særtrekk (KM778)
10. trinn
stille spørsmål og lage hypoteser om naturfaglige fenomener, identifisere avhengige og uavhengige variabler og samle data for å finne svar (KM831)
analysere og bruke innsamlede data til å lage forklaringer, drøfte forklaringene i lys av relevant teori og vurdere kvaliteten på egne og andres utforskinger (KM832)
Naturfaglig språk
egenskap
kjennetegn ved organismer, stoffer eller gjenstander som man kan observere
lage forklaring
svare på et spørsmål ved å koble egne observasjoner til etablert kunnskap
(Etablert kunnskap er kunnskap det er stor enighet om, og som vi ofte finner i lærebøker.)
observere
bruke sansene til å samle informasjon om noe
trekke slutninger
bruke observasjoner, tidligere erfaringer eller fagkunnskaper til å lage en forklaring om noe du ikke vet helt sikkert
