Hopp til hovedinnhold
Forsøk og praktisk arbeid

1B. Analyse av elektrisk krets

Hvordan får vi egentlig lys i lampa? Her skal elevene undersøke den elektriske kretsen i ei lampe.

Lyspære

La elevene i smågrupper studere ei lyspære. Spør: Hvordan tror dere ei lyspære virker? [Når det går strøm i tynne metalltråder begynner de å gløde.]

Demonstrer at tynne metalltråder kan begynne å gløde ved å vise elevene at et batteri kan antenne stålull ved å holde begge polene på et batteri inntil en stålulldott. 

Lyspære forestillinger

Del ut arket Lyser lyspæra? til elevene. Spør: Hvilke pærer tror dere lyser?  Bruk  tenk-par-del  til å la elevene først tenke gjennom hva de selv tror, deretter diskutere i smågrupper. I smågruppene noterer de ned svarene sine på arket: For hver lyspære velger de om de tror den lyser eller ikke, og hvorfor de tror dette. Så kan elevene bruke et batteri, to ledninger og ei lyspære til å utforske selv. Til slutt oppsummerer dere i plenum. [Lyspære A lyser fordi ledningen fra den ene polen er koblet til gjengene på lyspæra, mens ledningen fra den andre polen er koblet til bunnen av lyspæra. Vi får da en sluttet krets og det går strøm gjennom lyspæra, slik at den lyser.]

Skriv på tavla:

Ledningene må treffe lyspæra under og på siden av gjengene.


Vis filmen om Edison, og be elevene legge merke til hva Edison gjorde for å hindre at tråden brant opp.

Bryter

Bryter Vis bryteren på lampa. Spør: Hva er funksjonen til en bryter? [Den åpner eller lukker kretsen.] Trenger vi en bryter for at lampa skal virke? [Nei, men for å kunne velge om lampa skal være av eller på.]

Åpne bryteren og be elevene se hvilke deler de finner. Spør: Hvilke materialer er delene laget av? [Plast og metall.] Hvor er det brukt plast, og hvor er det brukt metall? [Det er plast ytterst og metall på kontaktpunktene inni.] Hva er egenskapene til plast og metall? [Plast leder ikke strøm, metall leder strøm.]

La elevene i smågrupper studere bryteren. Si: Hvordan tror dere en bryter virker?

Bruk en vannsølvarsler til å undersøke om bryteren leder strøm. Sett bryteren i den ene stillingen, og bruk vannsølvarslere til å måle om det er kontakt mellom to punkter. Del ut arket Hvordan virker en bryter? Be elevene undersøke systematisk og føre resultatene inn i tabellen. Gjenta undersøkelsen med bryteren i den andre stillingen.

vannsølvarsler serie

Bryter i stilling 1:

Koble disse punktene sammen:

Leder strøm

Leder ikke strøm

blå – blå

 

 

blå – rød

 

 

rød – blå

 

 

rød – rød

 

 

Bryter i stilling 2:

Koble disse punktene sammen:

Leder strøm

Leder ikke strøm

blå – blå

 

 

blå – rød

 

 

rød – blå

 

 

rød – rød

 

 

Be elevene forklare og presentere resultatene.

Skriv på tavla:

Strøm trenger en lukket krets.

Bryteren åpner og lukker kretsen. Det kan bare gå strøm når kretsen er lukket.

Når kretsen er lukket, vil både koblingen blå–blå og rød–rød lede strøm.

Til slutt fyller elevene ut form, funksjon og materiale for bryteren (iSkjema: Analyse av elektrisk krets – deler).

Ledning

Lampettledning

Vis en ledning. Spør: Hva er funksjonen til ledningen? Hvilken form har den og hvorfor? Hvilke materialer er den laget av?

Bruk vannsølvarsleren til å undersøke hvilke deler av ledningen som leder strøm og hvilke som ikke gjør det.

ledning serie

Til slutt fyller elevene ut form, funksjon og materiale for ledningen (i Skjema: Analyse av elektrisk krets – deler).

Lampesokkel

Lampeholdersokkel Lampeholdersokkel_2

 

 

 

 

 

Be elevene demontere lampesokkelen. Det er på forhånd lurt å klippe av de mothakene som gjør at lampesokkelen ikke kan skrus opp når den først er montert. Inne i lampesokkelen vil elevene finne den delen som vises på bildet. Denne delen kalles kontaktstykke. Bildet viser for- og baksiden av kontaktstykket.

Spør: Hva er funksjonen til lampesokkelen? [Gi strøm til lyspæra og holde den på plass.] Hvilke deler består lampesokkelen av? [Holder med gjenger og kontaktstykke.] Hva er funksjonen til de ulike delene? Hvilken form har delene og hvilket materiale er de laget av? Hvordan passer lampesokkelen til lyspæra slik at de kan virke sammen i et system? [Kontaktstykke har ett kontaktpunkt i metall som treffer lyspæra på gjengene og ett kontaktpunkt som treffer lyspæra midt under. Strømmen går via den ene farga delen av ledning, gjennom lyspæra og ut igjen til den andre farga ledningsdelen.]

Til slutt fyller elevene ut form, funksjon og materiale for lampesokkelen (i Skjema: Analyse av elektrisk krets – deler).

Skriv på tavla:

Ledningene må treffe lyspæra under og på siden av gjengene.
Lampesokkelen har en metallkontakt under lyspæra og en på siden av gjengene.

Støpsel

Til slutt skal elevene analysere støpselet. Be elevene demontere et støpsel, se hvilke deler de finner og fylle ut form, funksjon og materiale for støpselet (i Skjema: Analyse av elektrisk krets – deler).

Spør: Hva er funksjonen til støpselet? [Få strømmen til å gå i kretsen.] Hvilke deler består støpselet av? [Hylster av plast, strekkavlaster og to «metallstifter».] Hva er funksjonen til de ulike delene? [Støpselet må passe inn i stikkontakten.] Hvilken form har delene og hvilket materiale er de laget av? [Metallstiftene leder strøm. Hylsteret må ha en form som gjør det lett å ta det ut og inn av stikkontakten.]

Sette sammen delene til et system – hvor går strømmen i dette systemet?

Nå har vi studert funksjonen til alle delene i det systemet som kalles den elektriske kretsen i lampa. Nå kan vi prøve å sette delene sammen til et system og se hvor strømmen går i dette systemet.

Laminer bildene av hver del. Legg bildene på et ark eller en tavle og tegn inn hvor strømmen går i systemet. Dersom vi skal tegne som en elektriker ville gjort det, skal vi tegne med rødt den ene vegen og svart den andre.

Når elevene har tegnet inn hvor strømmen går, kan de ta bilde av resultatet (med mobilen). Etterpå kan de arbeide videre med bildet digitalt og skrive inn en liten tekstboks med funksjon, form og materiale til hver del. Dette er dokumentasjon på analyse av den elektriske kretsen.

 

 

Faglig forklaring

Form og funksjon til en lampettledning

  • En lampettledning fører strømmen til og fra lyskilden, den må isolere de strømførende metalltrådene mot omgivelsene og den må være fleksible og bøyelig.
  • Hvit (eller svart) plastkappe: isolerende materiale, kan bøyes, samler de til strømførende ledningene til en ledning.
  • Farga plastkappe på innerledningen: isolerende materiale for at de to strømførende ledningene ikke skal komme i kontakt med hverandre. Ulik farge gjør at vi kan skille de to ledningene fra hverandre i begge ender av den samla ledningen.
  • Strømførende metalledning. Består av mange tynne kordeller av kobber. Tynne metalltråder er lettere å bøye enn tykke ledninger, og de tåler bedre å bøyes før de brekker. Kobber er et metall som leder strøm godt.

Teknisk betegnelse: PL 300/300 V. Les mer i Installasjonskabelkatalogen.

Form og funksjon til en lampesokkel

  • Er holder for lyspæra (lyskilden). Har gjenger til å skru lyspæra fast.
  • Fører elektrisk strøm fra ledningen over til lyspæra.
  • Består av materialene hardplast og metall. Plasten holder formen samtidig som den isolerer mot elektrisk strøm.
  • Inne i sokkelen ligger kontaktstykket. De to strømførende metalltrådene i lampettledningen festes på den ene siden av kontaktstykket. Det ene festepunktet har kontakt med en «metallknapp» som får kontakt med undersiden av lyspæra. Det andre festepunktet har kontakt med en «metallarm» som får kontakt med gjengene på lyspæra.
  • Har en strekkavlaster som sørger for at plastkappen på lampettledningen er festet til lampesokkelen. Det er ikke de elektriske kontaktpunktene som er festepunktet mellom lampettledning og lampesokkel.

Form og funksjon til en bryter

  • Bryteren har to stillinger:
    • Av: Kretsen er brutt, og det er ikke en lukket strømkrets. Det går ikke strøm i kretsen og lyspæra lyser ikke.
    • På: Kretsen er sammenhengende, det er en lukket strømkrets. Det går strøm i kretsen og lyspæra lyser.
  • Er laget av hardplast og metall.
  • To metallstykker inne i bryteren lager forbindelse mellom metalltrådene i to lampettledninger. Det ene metallstykket er bevegelig, og forbindelsen kan koples av og på.
  • Har to strekkavlastere som sørger for at plastkappen på lampettledningene er festet til bryteren. Det er ikke de elektriske kontaktpunktene som er festepunktet mellom lampettledning og bryter.

Form og funksjon til et støpsel

  • Er laget av hardplast og metall.
  • Har to «kontaktstifter» av metall som føres inn i stikkontakten i veggen. De to kontaktstiftene er endene i den elektriske kretsen i lampa.
  • De to metalltrådene i lampettledningen festes til hver sin kontaktstift.
  • Har en strekkavlaster som sørger for at plastkappen på lampettledningen er festet til støpselet. Det er ikke de elektriske kontaktpunktene som er festepunktet mellom lampettledning og støpsel.

 

 

Materialer og utstyr

  • lyspære
  • lampesokkel (Bruk en tang og klipp av mothakene inne i lampesokkelen. Da kan den skrus opp og igjen flere ganger.)
  • ledning
  • bryter
  • støpsel som kan åpnes
Naturfaglig språk

  • egenskap
    kan være hvordan et stoff eller materiale ser ut, lukter, smaker, føles, hva slags lyd det lager, og/eller hvordan det blander seg med andre materialer
  • form
    hvordan noe ser ut og er bygget opp slik at det passer godt til en spesiell funksjon
  • funksjon
    hva noe gjør, eller hva det brukes til
  • materiale
    det som ting er laget av
  • system
    flere deler som jobber sammen og påvirker hverandre
  • produktanalyse
    finne ut hva slags materiale, form og funksjon en gjenstand har

Nettressurser

(naturfag.no)
(naturfag.no)