Forsøk og praktisk arbeid

Passer for

biologi 2

Spinatkonfetti

I dette fotosynteseforsøket bruker du spinatblader, som er lette å skaffe fra grønnsaksdisken i butikken hele året. Metoden er best egnet for å undersøke effekten av en ytre faktor som lysintensitet eller CO₂-konsentrasjon.

Gunvor Berge
Kristin Glørstad Tsigaridas
Bjørn Vidnes
Naturfagsenteret, UiO
Skolelaboratoriet for biologi ved UiO

Forberedelse

Legg spinatblader i et begerglass med kaldt vann og la dem stå i kjøleskap over natten.

Generell fremgangsmåte

Be elevene følge denne prosedyren:

Velg blader som ser friske ut. Bruk sugerør til å stanse ut konfetti fra områder på spinatbladet der det ikke er så mange nerver. Du trenger fem til hvert forsøk. Spinatblad og spinatkonfetti.
Plasser konfettiene i den tomme engangssprøyta.
Skyv forsiktig stempelet så langt ned som mulig uten å ødelegge konfettiene. Spinatkonfettiene skyves forsiktig mot sprøytespissen uten at de klemmes i stykker.
Trekk opp cirka 7 mL vann i sprøyta. Spinatkonfetti i engangssprøyte med vann.
Hold sprøyta med spissen opp, og press ut de siste restene av luft.
Fjern gasser i bladet ved å lage vakuum i sprøyta på denne måten: Plasser tommelen på sprøytespissen og trekk ut stempelet til ca. 20 mL. Hold stempelet i denne posisjonen i ca. 10 sekunder. Sug gasser ut fra spinatkonfettien ved å lage vakuum. Før stempelet rolig tilbake og press hardt på væsken med konfettiene mens du fortsatt holder for sprøytespissen. Gjenta denne prosedyren helt til konfettiene synker. Spinatkonfettiene synker når gassene er fjernet.
Fyll et begerglass med 50 mL vann.

Overfør fem spinatkonfettier til begerglasset. Du må kanskje dytte noen av konfettiene gjennom overflatehinna for å få dem til å synke. Erstatt konfettier du ikke får til å synke med nye. Spinatkonfetti overført til begerglass med kokt vann, med vann fra krana og med vann tilsatt ekstra CO₂ (se under om CO₂-konsentrasjon).
Plasser begerglasset foran lyskilden og finn tiden det tar før konfettiene flyter opp til overflaten.
Avslutt forsøket når alle konfettiene flyter, ev. avslutt etter 10 minutter.
Presenter resultatene i en tabell.

Variasjoner – undersøkelse av ulike ytre faktorer

Etter å ha blitt kjent med den generelle fremgangsmåten, kan elevene velge en ytre faktor som de vil undersøke; lysintensitet, CO₂-konsentrasjon eller temperatur.

Lysintensitet

Følg den generelle fremgangsmåten. Bruk romtemperert vann som er tilsatt 1 ts NaHCO₃/natron per liter vann.
Varier lysintensiteten ved å plassere begerglasset med spinatkonfetti i forskjellige avstander fra lyskilden.

CO₂-konsentrasjon

Følg den generelle fremgangsmåten. Bruk kokt, avkjølt vann som utgangspunkt for å lage en serie med variasjon i CO₂-konsentrasjonen.
Plasser alle begerglassene i samme avstand fra samme lyskilde.

Temperatur

Følg den generelle fremgangsmåten. Bruk vann som er tilsatt 1 ts NaHCO₃/natron per liter vann som utgangspunkt for å lage en serie med variasjon i vannets temperatur.
Plasser alle begerglassene i samme avstand fra samme lyskilde.

Faglig forklaring

Landplanter har gassfylt svampvev i bladet. Ved vakuumbehandling i plastsprøyta blir gassen i bladet sugd ut. Derfor synker konfettien når du legger den i vann. Ved fotosyntese blir det produsert oksygengass som fyller svampvevet igjen. Etter hvert blir det nok gass til at spinatkonfettien flyter opp. Jo raskere fotosyntesen skjer, jo raskere flyter konfettien opp.

Kommentarer/praktiske tips

Lyskilden har betydning for forsøket. Arbeidsbelysningslamper med høy effekt får vi kjøpt billig i jernvarebutikker. Et problem med disse lampene er at de avgir mye varme. For å redusere temperaturøkningen, kan du bruke store begerglass med mye vann eller plassere et vannglass mellom lyskilden og glasset med konfetti.

Hvis det er vanskelig å få konfettien til å synke selv etter grundig vakuumbehandling, kan du tilsette en dråpe oppvasksåpe for å bryte overflatehinna.

Diskuter med elevene hva som gir det beste målet på fotosynteseaktiviteten i bladene. Er det tiden på første konfetti som flyter opp eller den tredje – eller skal dere bruke gjennomsnittsverdier?

Tilknytning til læreplan (Fagfornyelsen, LK20)

Læreplan i biologi (BIO01-02)
Kjerneelement
- Praksisar og tenkjemåtar i biologi (KE784)
- Biologiske prosessar (KE786)
Kompetansemål
- Biologi 2
  
  utforske ei biologisk problemstilling, analysere innsamla data, argumentere for val av metodar og drøfte resultat og funn (KM6291)
  
  samanlikne korleis energi blir omdanna gjennom fotosyntesen og celleandinga, og vurdere kva påverknad ulike faktorar har på energiomsetning (KM6285)