Disseksjon av øye

Formålet med denne øvelsen er å lære om øyets oppbygning og funksjon.

Cato Tandberg
Bjørn Vidnes
Naturfagsenteret, UiO
Skolelaboratoriet for biologi ved UiO

1. Undersøk utsiden av øyet.

a) Prøv å finne senehinnen (sclera) og hornhinnen (cornea).
b) Finn festepunkter for musklene som styrer øyets bevegelser. Hvor mange festepunkter finner du?
c) Finn synsnerven. Hvilken farge har den, og hvor tykk er den?

2. Se hvordan et bilde dannes på netthinnen bak i øyet.

a) Bruk saksen til å renske øyet for fett og muskler.
b) Bruk skalpellen til å snitte opp et firkantet vindu (sider ca. 0,5 cm), over synsnerven bak på øyet. Fjern alle hinner slik at du kommer inn til glasslegemet. Hold øyet slik at pupillen peker mot et tent stearinlys. Se gjennom hullet og prøv å få øye på bildet som dannes på netthinna. Hvordan ser dette ut?

3. Prøv å identifisere de ulike delene av øyet.

a) Snu øyet og se på pupillen, hvilken form har den?
b) Lag et snitt der senehinnen møter hornhinnen. Kutt til væsken inni øyet (aqueous humor) frigjøres.
c) Rotér øyet og kutt rundt hornhinnen. Vær forsiktig så du ikke ødelegger linsen. Når hornhinnen løsner, ta tak i midten av hornhinnen og kutt den løs. Hvilken farge har hornhinnen?
d) Når hornhinnen er fjernet, er neste trinn å ta ut regnbuehinnen (iris). Hvilken farge har den?
e) Åpne øyet ved å dele det i en forpart og en bakpart. Ta ut glasslegemet (vitreous humor) og legg det i begerglasset med vann.

4. Finn linsen.

a) Hvordan ser linsen ut?
b) Se gjennom linsen mot stearinlyset. Hvordan blir bildet?

5. Undersøk årehinnen og netthinnen.

a) Vreng bakre del av øyet og studer den svarte årehinnen (choroidea). Prøv å finne et blågrønt fargelag.
b) Netthinnen er vanskelig å se (gråbrun masse). Prøv å finne den blinde flekk der de hvite nervetrådene forsvinner ned i synsnerven.

øye

Faglig forklaring

Ordliste

Aqueous humour (1)

Væsken (kammervæske) mellom hornhinnen og linsen. Tilfører hornhinnen og linsen næringsstoffer og hjelper til med å holde øyets form.

Blinde flekk (2)

Det området der synsnerven går ut av øyet, inneholder ikke sanseceller.

Ciliarlegemet (3)

Glatte muskler som regulerer linsens form for fjern- og nærsyn.

Fovea centralis – den gule flekken (4)

Område på netthinnen der det er stor tetthet av sanseceller (tapper), og synsskarpheten er størst.

Hornhinnen (5)

Gjennomsiktig hinne som dekker regnbuehinnen.

Linsen (6)

Gjennomsiktig konveks struktur som kan forandre form slik at lysbrytningen i linsen kan varieres, og dermed gjør det mulig å se skarpt på forskjellige avstander. Dette kalles akkomodasjon.

Netthinnen (7)

Det innerste laget i øyeeplet, der lyset fokuseres. Inneholder lysømfintlige sanseceller, staver og tapper (i hvert øye er det ca 120 millioner staver og 6 millioner tapper).

Sanseceller – staver og tapper

Staver gir ikke fargesyn, men er svært følsomme, slik at det er mulig å se i svakt lys. Tapper stimuleres bare i dagslys, men gjør det mulig å skille mellom farger.

Synsnerven (8)

Nerveceller som leder informasjon fra netthinnen til hjernen.

Senehinnen (9)

Ytterste vegg i øyeeplet, er seig og sterk. Ytterste del mot hornhinnen ses som det hvite i øyet.

Vitreous humour (10)

Glasslegemet innerst i øyeeplet, som gir form til øyet.

Årehinnen (11)

Hinnen i midten der vi finner blodårene til øyeeplet.

Kommentarer/praktiske tips

Bestill øynene i god tid direkte fra slakteri. Det er mulig å bruke øyne fra storfe som er under 12 måneder gamle. For å bruke øyne fra storfe som er eldre enn dette (definert som SRM, spesifisert risikomateriale) må det søkes til Mattilsynets regionkontor for dispensasjon. Alternativt kan dere bruke saueøyne.