Sklier – Galileos eksperiment

På Galileos tid (1564-1642)  kjente man ikke til Newtons lover. Galileo viste at bevegelse kan deles i to komponenter, den loddrette og den vannrette. Han lot en kule dyppet i blekk rulle ned et skråplan som befant seg i en viss høyde over bakken. Kulen fortsatte derfor et stykke i luften før den landet. Der hvor kulen landet ble det et merke av blekket. Han oppdaget at ved å øke høyden kom blekkflekken lenger og lenger bort fra enden av skråplanet.

Elevene kan selv skli ned sklien et par ganger. Noen sklir fortere enn andre. Er det lett å sette føttene ned for å stoppe der sklien tar slutt? Får noen av elevene så stor fart at de må ta flere skritt før de klarer å stoppe?

Start aktiviteten med et tankeeksperiment. La elevene tenke igjennom hva som skjer, hvordan og hvorfor det skjer, FØR de begynner å slippe gjenstander ned sklien. Elevene kan lage sine egne hypoteser og finne måter for hvordan de selv kan undersøke om hypotesene er gode eller ikke.

Mål høydeforskjellen mellom sklien og bakken. Trill en ball ned en sklie som slutter litt over bakken slik at ballen fortsetter et lite stykke i luften før den lander. Hvor langt kommer den?

La ballen starte fra forskjellig høyde. Lag en tabell, som den vist under, over hvor langt ballen går innen den lander for forskjellige starthøyder. 

Tegn et diagram som viser hvordan lengden avhenger av starthøyden. Hvilken formel beskriver denne sammenhengen. Stemmer det med det du forventet deg?