Sylinderspeil

Vi kjøpte en rull papir med speilbelegg fra en postordreforretning. Omtrent 2 kvadratmeter kosta 100 kroner. Det er selvklebende, med et beskyttende lag papir over limet. Vi klipte til et stykke som vi satte fast på utsida av et spann, sånn at det dekte omtrent halvparten av spannet. Hvis spannet har en virkelig fin overflate, river man av dekkpapiret på speilpapiret. Hvis det er de minste ujamnheter på spannet, kan det lønne seg å beholde dekkpapiret og bruke eget lim. De minste skrukker eller ujamnheter i overflata gjør speilbildet dårligere.

Til høyre på bildet har vi et spann med speilpapir på utsida. Det er et konvekst sylinderspeil. Spannet bør være minst 15 cm tvers over. Man kan godt bruke en bøtte. De bildene man ser i et sånt speil blir som normale speilbilder i akseretningen (opp-ned-retningen sånn som spannet står i fotografiet), mens bildene blir forminsket vinkelrett på akseretningen (horisontalt).

I det neste fotografiet har vi dreid 90 grader på spannet og ser inn i det. Sylinderaksen er altså horisontal. Ansiktshøyden blir forminsket, mens høyre-venstreretningen er som i vanlige speil. Vi kan leke oss med å dreie speilet i ulike retninger.

Det venstre speilet i den første figuren er klebet på innsida av et spann som vi har klipt over på midten. Vi kunne greid oss med et halvt spann med speilpapir på ut- og innsida. Dette er et konkavt (innhult) sylinderspeil. Her også er bildestørrelsene i akseretningen som i et vanlig plant speil. Sideveis er det helt annerledes. Bredden av bildet kommer an på om du er nær ved eller langt fra speilet.

I det fotografiet vi ser her, viser det seg at vi får flere bilder utover til sidene, og at høyre blir venstre og omvendt. Du ser min høyre hånd langt til høyre foran speilet, men i speilet er den kommet over på venstre side. Vi limte på en kartong papirspeil på ca 20 cm x 30 cm. Det speilet kunne vi leke oss mye med ved å krumme det på forskjellige måter.