Observere reirbygging i fuglekasser

Forberedelser til uteaktivitet

1. Registreringsskjema deles ut til alle elevene og henges opp i klassen (se vedlegg "Registreringsskjema for fuglekasser").
2. Elevene øves i å bruke kikkert.
3. Elevene øver seg på kartlesing.

Skolen har en base med gapahuk, bålplass og fuglekasser. Fuglekassenes beliggenhet var ukjent for oss. Vi får en beskrivelse av hvor de ligger. På uteaktiviteten tar alle elevene med kart over området.

Gjennomføring av uteaktivitet

1. Alle elevene har kart over området i fugleboka si, og samsvarer kart og terreng mens de går og gjenkjenner karttegnene.
2. Elevene deles i mindre grupper. Mens noen av gruppene finner fuglekassene og merker av på kartet sitt, er andre ute og observerer fugler, med kikkert og avspillingsutstyr for å lokke til seg fuglene. Se og høre fugler på nært hold er morsomt og inspirerende. Elevene bytter aktiviteter.

Fugletitting i fuglekasser

3. Elevene er rolige ved kassen og banker forsiktig på dem før de titter nedi. Bare noen få elever går bort til fuglekassen av gangen. Mange fugler er vare under redebygging og eggleggingsperioden. Reiret kan bli forlatt.
4. Ved første observasjon er det ferdige reder i to, påbegynte i to, og to tomme.
5. Ved neste observasjon er de påbegynte redene større. De ferdige redene er som før, og to er fortsatt tomme.

Spettmeisen bygger her

6. Tredje besøk viser egg i to av fuglekassene.
7. Ved fjerde og femte besøk er situasjonen lik.

Etterarbeid

Resultatene fra registreringen oppsummeres felles på observasjonsskjema i klasserommet. Gjennom refleksjon og samtale omkring funnene, lurer flere og flere elever på hvorfor det er slik at det bare er egg i to av kassene. Er kasse 1 og 2 større inni, er det varmere i dem? Dette må vi finne ut av. Samtidig følger vi utviklingen inne i kassene.

Hvorfor er det bare egg i to av kassene?

Gjennom diskusjon lager vi oss en rekke hypoteser om hvorfor det ikke er rede i alle kassene.

Vi lager hypoteser:

•    fuglekassa ligger for nærme stien
•    det er for få trær der
•    det er for mange trær der
•    fuglekassa henger for høyt
•    fuglekassa henger for lavt
•    åpningen må være en bestemt vei
•    det er ikke stille nok ved kassa
•    fuglekassa må ligger i en skråning vendt mot sør
•    hullet kasse 1 og 2 er større enn de andre

Ut for å teste hypotesene!

Hele trinnet bruker en uteskoledag til å innhente fakta for å avgjøre om hypotesene er riktige. Observasjonene skrives inn i et skjema (se vedlegg "Skjema kassefakta"). Lærer veileder under arbeidet.

Elevene har hele tiden under arbeidet med fugl med seg kikkert og avspillingsutstyr. Treergrupper finner seg rolige steder i løpet av dagen, for observasjon og egne opplevelser med fugl.

Etterarbeid

En elev fra hver gruppe registrerer resultatene i et worddokument og leverer det i en åpen mappe på Fronter. Da har alle elevene tilgang til all registrert informasjon. På bakgrunn av denne informasjonen, og med muligheter til å gjøre nye og egne undersøkelser, får elevene i lekse å velge seg en av hypotesene, bevise den ved å samle fakta, redegjøre for det og levere resultatet i en rapport på Fronter.
Etter innlevering vises et utvalg elevarbeidene for klassen, alle fakta oppsummeres og drøftes. Det viser at ingen av hypotesene holder. Konklusjonen blir at flere hypoteser må lages og undersøkelses gjøres for å få vite noe sikkert.
Eggene i kassene var hvite med brune flekker. Det tyder på at vi har meiser i kassene. I kasse nr. 1 var det kjøttmeis som la fire egg, og vi så 3 små unger. I nr. 2 var det blåmeis.

Kjøttmeis med 3 unger

Til slutt arbeider elevene på skolen, og hjemme med å lage en Power Point presentasjon av arbeidet sitt. Presentasjonene vises i helt trinn/klasse eller i smågrupper for lærer.

Forberedelser for lærere

• Skaffe seg bakgrunnskunnskap om fuglekasser og hullrugere (de som er utvalgt)  
• Skaffe seg oversikt over hekkende fugl i området, eventuelt ta kontakt med ornitolog (se vedlegg "Samarbeid med ornitolog").
• Undersøke om det finnes foringsplasser i nærmiljøet, steder med mye fugl.
• Finne kart over området og skaffe seg oversikt over hvor fuglekassene er.
• Velge observasjonsskjema.
• Sette seg godt inn i nysgjerrigpermetoden
• Finne fram aktuelt utstyr
• Lage åpent dokument i Fronter