Sugekrefter

Hva du kan fortelle:

Når vannet passerer den fargede streken, vil de forskjellige forbindelsene i tusjfargen begynne å løse seg opp i vannet. De følger med vannet som trekker oppover i papiret. Noen av forbindelsene beveger seg langsomt og noen raskt. På den måten kan de forskjellige forbindelsene skilles fra hverandre.

Du kan gjøre lignende eksperimenter hjemme. Dersom du ikke har slikt papir som vi bruker, kan du klippe ut papirstrimler av et kaffefilter.

Denne teknikken kalles kromatografi. Kreftene som gjør at vannet trekker oppover i tynne rør i papiret, kalles kapillærkrefter.

Trær er de høyeste levende organismene på jorda. Verdens høyeste nålevende tre er et Redwoodtre som befinner seg i California og rager 113 meter over bakken. Det er nesten like høyt som hotellet Oslo Plaza med sine 33 etasjer.

Inni trærne er døde celler omdannet til tynne rør. Selv om kapillærkreftene virker i disse rørene, er ikke det nok til å frakte vann og næringssalter fra røttene og helt opp i trekrona. I tillegg fordamper vann hele tiden ut av bladene. Sammen med kapillærkreftene, skaper dette det suget i rørene som gjør at vannet fortsetter å stige. For noen år siden klatret forskere opp i fem av de høyeste trærne i verden for å måle hvor sterke kapillærkreftene var i bladene i toppen. Resultatene fra målingene viste at det finnes en grense for hvor høye trær kan bli. Grensen ligger et sted mellom 122 og 130 meter, for høyere vil ikke trærne klare å trekke vannet.

For eldre elver kan du evt. også fortelle:

Kromatografi er en metode for å skille stoffer fra hverandre. Her er noe av det vi kan bruke kromatografi til:

• Å finne hvilke stoffer som finnes i biologiske prøver som blod, urin og spytt.
• Dopingjegere kan bruke kromatografi for å sjekke om idrettsutøverer har dopet seg.
• Å sjekke om noen har brukt narkotika ved å se om det er spor av narkotika i urinen.
• Legemiddelindustrien kan bruke det til å sjekke hvordan legemidler omsettes i kroppen.
• Å sjekke om et produkt virkelig inneholder det produsenten sier at det inneholder.
• Ved innføringen av den nye røykeloven brukte Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) kromatografi for å se hvor mye nikotin de ansatte på utestedene ble utsatt for. Dette gjorde de ved å se hvor mye kotinin (et omsetningsprodukt av nikotin) de ansatte hadde i urinen før og etter skift før røykeloven ble innført og noen måneder etter at røykeloven ble innført.

I ordentlige laboratorier bruker man veldig dyre maskiner for å utføre kromatografien.