Gisle Grimeland: Med åpne sanser

Boka har en klar miljøprofil og beskriver hvordan ”en kan lede barna inn i naturen slik at de får økt naturkunnskap og en gryende forståelse for at vi som mennesker er en del av naturen, og at vår atferd i naturen faller tilbake på oss selv”, slik forfatteren selv formulerer det (ibid.:11).

Grimeland har valgt en framstilling der faktastoffet fortløpende kombineres med aktuelle aktiviteter for ungene, og gjerne en sammenligning med tilsvarende sans hos enkelte dyr. Det første kapitlet omtaler blant annet lekens rolle i barns utvikling, spesielt koblet mot referanseområdet, utforskning og erfaringsoppbygging i naturen. I kapittel to beskriver forfatteren lærerens rolle i ungenes erfaringsbygging og læreprosess. Alt koblet til aktivitet og læring i naturmiljø, og med utgangspunkt i Verdenskommisjonens rapport for miljø og utvikling, samt den norske oppfølgeren St.meld.nr.46 (1988-89) Miljø og utvikling der målene for miljølæreutdanning er beskrevet. Forfatteren skriver i dette kapitlet om barns oppmerksomhet og om aktiv og bevisst bruk av naturmiljø og ”naturting” for sansetrening. I det største kapitlet i boka, ”Naturen”, tas leseren med inn i en diskusjon av hva ”liv” er, både sett fra barneøyne og i en mer faglig definisjon. Det biologiske mangfoldet blir klassifisert ut fra celletyper og omtalt gjennom en presentasjon av de fem rikene, bakterieriket, protista, planteriket, dyreriket og soppriket. Mot slutten av kapitlet gis det en kort omtale av økosystemet med de komponenter som regnes til dette. Kapitlet avsluttes med en presentasjon av begrepet mangfold, rød liste og lokal agenda 21. I tilknytning til den faglige presentasjonen blir det enkelte steder satt opp forslag til aktuelle aktiviteter med barn. I det siste kapitlet, ”Et barneår i naturen”, omtaler Grimeland en del aktiviteter og leiker unger kan gjøre i ulike naturmiljø, til ulike årstider. Han beskriver i detalj hvordan en fenologisk kalender eller ei naturdagbok kan brukes for å registrere forhold og endringer i naturen gjennom året.

Boka Med åpne sanser er lettlest, på godt og ondt. Når forfatteren kombinerer faktastoff, sammenligninger, aktiviteter og didaktiske refleksjoner i teksten, er det lett å følge ”tråden” og forstå sammenhengene. Boka har mange beskrivelser av gode aktiviteter for unger. Likevel kan boka, som lærebok i høyere utdanning, bli for enkel, for grunn i sine beskrivelser. Kanskje fordi den vil så mye samtidig. En del av stoffet har mer karakter av skildringer enn av fagstoff som skal tilføre leseren ny kunnskap. I første del av boka der forfatteren gjennomgår de ulike sansenes oppbygning og funksjon, er det ikke brukt illustrasjoner. Dette kan fungere for en leser som kjenner stoffet på forhånd, men brukt som lærebok i førskolelærerutdanninga ville gode illustrasjoner klart forbedret tilgjengeligheten. I kapitlet ”Naturen” har Grimeland brukt egne tegninger med håndskrevet tekst som illustrasjoner til de ulike rikene. Noe av illustrasjonsteksten oppleves som vanskelig lesbar. Er dette godt nok i ei bok beregnet for lærerutdanning?

Tanken bak boka er tiltalende. Det å samle deler av fagstoffet i en mer tematisk framstilling enn det som ofte er tilfelle i lærebøker, virker positivt. Likevel oppleves boka som overfladisk når man tenker på det publikum som er hovedmålgruppa. En bedre bearbeiding eller layout kunne også hevet bokas kvalitet, som lærebok. Brukt som inspirasjonsbok i arbeid med barn og natur kan boka imidlertid fungere godt.

Grimeland har lang fartstid både som forfatter og formidler i naturfag gjennom sitt virke ved lærerutdanninga ved Høgskolen i Telemark.