Øyvind Grøn og Carl Angell : Eksploderende stjerner

Stjernehimmelen kan virke evig og konstant, men stjerner blir skapt og går til grunne under dramatiske omstendigheter. Store krefter er i sving. En stjerne tilbringer mesteparten av sitt liv som et gigantisk fusjonskraftverk hvor hydrogen gjøres om til helium. Men i den siste fasen av livssyklusen, når størstedelen av hydrogenet har fusjonert til helium, blir den en eksploderende stjerne.

Heftet tar for seg hva som skjer med en stjerne i den eksploderende fasen når hydrogenet tar slutt. Avhengig av stjernens masse vil den ende opp som en hvit dverg, en nøytronstjerne eller et sort hull. Halvparten av alle stjerner antas å være dobbeltstjerner. Når den ene av disse er vesentlig større enn den andre, vil den minste stjernen påvirkes av den større og utvikle seg raskere. Vi får novaer, supernovaer av type I, binære røntgenkilder og gammaglimt.

Heftet anbefales for lærere og elever på ungdomstrinnet og i videregående (Vg 1) som er interessert i verdensrommet. Man kan for eksempel bruke eksploderende stjerner til å vise hvordan man tolker elektromagnetisk stråling fra verdensrommet. Også interesserte lærere på barnetrinnet vil finne faktakunnskap som elevene kan bruke. Stjerner og stjernehimmelen er omtalt i læreplanen på barnetrinnet, der elevene skal kunne gjenkjenne noen stjerner og stjernebilder. Dette oppmuntrer til observasjon og diskusjon som er viktige elementer i naturfagopplæringen.

Heftet er rikt illustrert med observasjoner fra hele det elektromagnetiske spekteret. Mange av bildene er tatt med Hubble teleskopet.

Heftet er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Fysisk institutt, Universitetet i Oslo. Det kan fåes ved henvendelse til Akademika, Realfagavdelingen, tlf: 22 85 30 79, faks: 22 85 30 39, eller e-mail: realfag@akademika.no. Pris: 30,-.