Astrid Roe: Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen

Lesedidaktikk av Astrid Roe er en av flere norske bøker om lesing som har kommet i det siste. Didaktikk handler om undervisningens hva, hvordan og hvorfor. Astrid Roe understreker at formålet med Lesedidaktikk er å formidle hva lesing og leseopplæring er, hvordan leseopplæring kan foregå og hvorfor lesekompetanse og leseopplæring er så viktig. Hovedfokus i denne boka er den videre leseopplæringen. Den videre leseopplæringen handler i stor grad om å videreutvikle elevenes leseforståelse, få elevene engasjert i å lese, samt lære dem gode lesestrategier.

Forfatteren opererer med tre ulike betegnelser om lesing: Leseferdighet benyttes om den tekniske delen av lesingen, som ordavkoding, elementær forståelse og lesing med flyt og sammenheng. Leseforståelse handler om selve forståelsesaspektet, og at leseforståelse er noe som stadig utvikler seg. Lesekompetanse har en mer omfattende betydning som innebærer både tekstforståelse, lesestrategier, holdninger til lesing og evne til å bruke lesing i ulike sammenhenger.

Lesedidaktikk har tre hoveddeler. Del I er teoretisk og beskriver selve leseprosessen, hva den består av, og hva som påvirker leseforståelsen. Fra ulike teoretiske synsvinkler belyser også forfatteren forståelsesaspektet ved lesing og drøfter blant annet motivasjon og engasjement som sentrale drivkrefter for god leseforståelse. Videre følger en presentasjon av ulike teksttyper og tekstformater. Med Kunnskapsløftet er sammensatte tekster blitt et vanlig begrep i skolesammenheng. Sammensatte tekster vies mye plass og forfatteren er blant annet kritisk til definisjonen av begrepet i Kunnskapsløftet. Det argumenteres for at multimodale tekster er mer dekkende og presist. Denne delen av boka er interessant, kanskje særlig for lesere med litt bakgrunnskunnskaper innen fagfeltet.

Del II består av fem kapitler og handler om den videre leseopplæringen i teori og praksis. I kapittel 3 gir forfatteren en oversikt over utviklingen av fagfeltet lesedidaktikk. På dette fagfeltet er det meste av FoU-arbeidet gjort de siste 50 årene. Det er interessant at det i dag er etablert et felles teorigrunnlag for lesedidaktikk med stor grad av enighet om hva leseforståelse er og hvordan den kan utvikles. Mye forskning om leseforståelse er basert på studier av gode lesere og gode leselærere. Roe beskriver over flere sider hva som kjennetegner en god leselærer uavhengig av fag.

Kapittel 4 handler om lesestrategier. Roe tar utgangspunkt i at gode lesere har gode lesestrategier som aktiviseres i tre ulike faser av lesingen: 1) før lesingen, 2) under lesingen og 3) etter lesingen. Videre introduseres vi til 15 ulike lesestrategier som forfatteren konkretiserer og utdyper. Her er en rekke konkrete eksempler på hvordan vi kan arbeide med å utvikle elevenes lesekompetanse, samt hvordan vi kan motivere elever til å lese både på skolen og i fritiden. Her, som i forrige kapittel, er det mange gode tips og eksempler å hente for lærere i alle fag. Kapittel 5 presenterer to modeller for hvordan vi trinn for trinn kan jobbe med den videre leseopplæringen. Så følger to kapitler om teksters muligheter og utfordringer og hvordan vi kan skape engasjement for lesing. Hver finner vi også forslag til ulike aktiviteter, samt erfaringer fra lærere som har jobbet med dem i praksis.

Del III handler om vurdering av leseferdigheter. Underveisvurdering av elevenes lesekompetanse i alle fag er sentralt. Forfatteren utdyper vurderingsformer som observasjon og samtale, spørsmål til teksten, vurdering av metakognisjon og bruk av lesestrategier. Det er viktig at elevene til enhver tid vet hvilke kriterier de blir vurdert etter og vurderingskriteriene må være konkrete. Roe argumenterer for at systematisk vurdering av leseforståelse, bruk av lesestrategier og lesemotivasjon vil være en god investering for lesing og læring i alle fag. Her gir hun flere eksempler på hvordan dette kan gjøres i praksis. Roe understreker at alle lærere med faglig ansvar for elevene, i større eller mindre grad, må være med i vurderingsarbeidet. Lærere utfordres også til å vurdere sin egen praksis når det gjelder leseopplæringen. Vi får eksempler på sjekklister lærere kan bruke til å reflektere over egen praksis. Innhold og design i diagnostiske, nasjonale og internasjonale leseprøver blir omtalt, i tillegg til at resultater og metodiske problemstillinger knyttet til slike prøver blir diskutert.

Oppsummering

”Since reading is a major strategy for learning in virtually every aspect of education… it is the responsibility of every teacher to develop it.” (Bullock 1975) ¹

Lærere i alle fag har ansvar for den videre leseopplæringen. I Lesedidaktikk har Astrid Roe gitt oss en innholdsrik bok om den videre lesingens hva, hvordan og hvorfor. Forfatteren presenterer mange ulike strategier i forhold til å forberede lesingen, foregripe lesingen og overvåke lesingen. Hun gir konkrete eksempler på ulike strategier som kan benyttes for de ulike fasene av lesingen. Forfatteren understreker hvor viktig det er at læreren modellerer strategiene for elevene og at elevene får mulighet til å øve grundig på de ulike strategiene.

Astrid Roe har valgt et lærer- og undervisningsperspektiv på innhold og presentasjonsform i Lesedidaktikk og jeg synes at dette er et vellykket prosjekt. Boka er skrevet i et leservennlig språk og kan leses fra perm til perm. I en travel skolehverdag kan lærere også ha stor nytte av å lese de mest praksisnære kapitlene i første omgang. Lesedidaktikk er en bok som trygt kan anbefales til lærere i alle fag.

¹ Fra The Bullock report om lesing og bruk av språk i 2000 engelske skoler.