Er Norge en stor romnasjon?

Norge har lang tradisjon som romnasjon - mye grunnet vår nordlige beliggenhet. Kristian Birkelands berømte Terrella-eksperiment, der han i 1896 laget kunstig nordlys, var starten på moderne romvirksomhet. Han forsto at det var sola som er årsaken til nordlyset og at den vekselvirker med jordas magnetfelt og atmosfære. Nordlys- og solforskning gav startskuddet for byggingen av Andøya rakettskytefelt der den første forskningsraketten ble skutt opp i 1962. Forskere fra en rekke land bruker Andøya rakettskytefelt til å utforske nordlyset og til studier av atmosfæren.

Solsatellitten Hinode utforsker prosesser i solas atmosfære fra en bane 600 km over bakken. Dataene skal lastes ned til Svalbard 15 ganger i døgnet, og til det Europeiske datasenteret som ligger i Oslo. Foto: Norsk Romsenter. Norske faggrupper sentrale

Norge har utviklet en av de sterkeste forskningsgruppene innen solforskning. Solobservatoriet på Harestua nord for Oslo ble åpnet i 1957, men i dag utføres solobservasjoner fra store internasjonale observatorier og fra rommet. Norske forskere var delaktige i et solteleskop på romfergen Challenger i 1985. Senere ble disse forskerne sentrale i det store SOHO-prosjektet, en stor solsatellitt som ble skutt opp i 1995. Dette var et samarbeid mellom ESA og NASA der norsk industri leverte varer og tjenester for 60 millioner kroner. I seks år var nestlederen i prosjektet norsk. I dag er norske fagfolk helt sentrale i den japanske solsatellitten Hinode der vi bidrar med nedlesing av data på Svalbard og et datasenter ved Universitetet i Oslo.

Et av historiens dristigste romprosjekter var romsonden Huygens. I 2005 utførte den en vellykket landing på Saturns mystiske måne Titan, og den sendte de første bilder fra overflaten. Huygens var montert på modersonden Cassini. Den kretser fremdeles rundt Saturn og sender tilbake spektakulære bilder. Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) leverte testutstyret som ble brukt under utviklingen av Huygens, og Forsvarets forskningsinstitutt bygget et av instrumentene på Cassini.

NASAs satellitt SWIFT studerer gammaglimt - universets mest voldsomme eksplosjoner. Røntgenkameraet på SWIFT er bygget i samarbeid med IDEAS utenfor Oslo. Teknologi fra dette kameraet benyttes nå også til medisinske formål som brystkreftscanning. Det kan oppdage mindre svulster enn ved vanlig mammografi . Prinsippet er også brukt i sikkerhetskontroller på flyplasser. IDEAS og Universitetet i Bergen arbeider med et nytt røntgenkamera (ASIM) som skal plasseres under den internasjonale romstasjonen ISS (International Space Station). Den skal studere de mystiske lynfenomenene i jordatmosfæren som kalles jetter og alver. Dette kameraet vil dessuten kunne brukes av leger for å gi enda bedre mammografi bilder og dermed øke muligheten for å finne kreftsvulster på et tidligere stadium enn vi klarer i dag.

På SINTEF i Oslo har de utviklet et instrument (ANITA) som overvåker luftkvalitetene på ISS. Instrumentet ble skutt opp med romfergen sommeren 2007 og skal kontrollere at luften ikke inneholder gasser som er skadelige for astronautene.

På romstasjonen er det et minidrivhus med en rekke plantekamre som er utviklet av Prototech i Bergen sammen med Plantebiosenteret ved NTNU i Trondheim. Her spirer det nå norske vårskrinneblom. Alle eksperimentene i dette minidrivhuset styres fra ESAs bakkekontrollsenter som ligger ved Plantebiosenteret. Vann, næringstilgang, lys og temperatur blir styrt ved hjelp av kommandoer fra dette kontrollsenteret. Hvis mennesker skal kunne reise langt ut i rommet, må de kunne produsere maten selv. Derfor er det nødvendig å lære hvordan planter oppfører seg i fravær av tyngdekraft.

Norske frø spirer i dag på den internasjonale romstasjonen mens norske forskere styrer vanning og lys fra operasjonssneteret i Trondheim. Foto: NASA/N-USOC.

Svalbard er et av de stedene på jorda der miljøet likner mest på forholdene på Mars. Området rundt Bockfjorden er et unikt vulkansk miljø med varme kilder, is og permafrost. Geologien ligner forholdene slik de kan ha vært på Mars i planetens barndom for fire milliarder år siden. AMASE (Arctic Mars Analog Svalbard Expedition) tilbyr NASA og ESA unike muligheter til å teste fremtidige Mars-rovere og instrumenter på Svalbard før de sendes til Mars. Også romdrakter har blitt testet på Svalbard.

Norsk romindustri

Den norske romvirksomheten omsatte for innpå seks milliarder kroner i 2006. Det gjør den til en større næring enn skogbruket. Mange forbinder romindustri med det å lage deler til satellitter og raketter, men den største omsetningen i Norge er knyttet til bruk av TV, telefon, bilder og data over satellitt.

Oppskytning av Ariane 5 fra Kourou i Fransk Guyana. Norsk teknologi har viktige roller ved å levere de store stagene som holder faststoffmotorene på plass og som skal knekke av ved hjelp av eksplosiver når de er tomme, og rakettdyser som skal skyve dem vekk fra selve raketten. Foto: ESA

Norge var et av de første land som tok i bruk satellittkommunikasjon. Dette gav god kommunikasjon med handelsflåten, offshore-virksomheten og med Svalbard. En av de første rombaserte tjenestene i Norge var bruk av satellitt for å lokaliserenødpeilesendere ved skipsforlis. Telenor er en av verdens ledende innen satellittkommunikasjon. Norsk industri har også vært ledende innen satellittelefoner og utviklet i 2006 verdens første bredbåndssatellittelefon. Norspace i Horten har funnet en nisje - de bygger filtre som skiller signal fra støy i satellitter, mens Prototech bygger de gullbelagte boksene som elektronikken sitter i. De fleste kommunikasjonssatellitter har dermed 100 kg med norsk elektronikk og selv Kina kjøper avansert elektronikk hos oss til sine satellitter.

Når ESA skyter opp sine 59 meter høye Ariane 5-raketter nær ekvator i Fransk Guyana, holdes de to store sidemonterte faststoffrakettene på plass av norskproduserte feste- og separasjons- mekanismer. To minutter etter oppskytingen har faststoffrakette- ne brukt opp drivstoffet. Små sprengladninger i boltene knekker disse med kirurgisk presisjon i løpet av femtusendels sekund. Faststoffrakettene skyves deretter vekk fra hovedraketten med små norskproduserte rakettdyser.

Flere av ESAs forskingssatellitter har komponenter fra Norsk industri, og norske mekanismer til styring av solcellepaneler eller antenner er nå i bane rundt både Venus og Mars.

Er romvirksomhet nyttig for oss?

Bruken av rommet er i dag innvevd til det nesten usynlige i dagens samfunn. Satellittjenester brukes hver dag av de aller fleste av oss, enten direkte eller indirekte. Uten de tjenestene som utnyttelsen av rommet gir, ville ikke vårt kommunikasjonshungrige og teknologibaserte samfunn fungere. Dette gjelder alt fra fjernsyn, data- og telenettverk, redningstjeneste og navigasjon til væremelding og miljøovervåking.

Norge er Europas nest største land i utstrekning dersom en tar med våre utstrakte havområder. Her finner vi store mengder verdifulle ressurser som olje, gass og fisk. Våre geografiske og klimatiske utfordringer kan derfor bare løses ved utstrakt bruk av satellitter. Satellittene kan overvåke klima, is, skipstrafikk og oljesøl. Satellitter distribuerer også fjernsynssendinger, telefon- samtaler og besørger datatrafikk. Videre gir satellitter både båter, biler og folk nøyaktig posisjon slik at vi kan navigere trygt. For få år siden var det sensasjonelt at taxiselskapene monterte GPS i sine drosjer. I dag selges privatbiler med GPS ferdigmontert, og mange har skaffet små GPS-mottakere for bruk i bil, i båt eller i skogen. De første mobiltelefonene med innebygd GPS er på markedet.

Norge har verdens største nedlesestasjon for polarbanesatellitter på Svalbard. Både den amerikanske og europeiske værvarslingen har Svalbard som sin hovedstasjon. Kongsberg Satellite Services (KSAT) eier de store satellittantennene på Svalbard, og de har også antenner i Tromsø, Grimstad og på Troll stasjonen i Antarktis. Dette gjør KSAT til verdens ledende innen nedlesing av satellittdata fra satellitter som går i bane over polene.

Norge var det første landet til å ta i bruk radarsatellitter til varsling av oljesøl på havet. Radarsatellitter kan ”se” gjennom skyer og i mørket. Slik kan båter som slipper ut olje i smug, kunne oppdages umiddelbart og kystvakten kan varsles. Radarsatellitter kan også brukes til å overvåke skipstrafikk langt til havs. Om noen år vil Norge få sin første satellitt til å overvåke all skipstrafikk i våre havområder. I dag kan Kystvakten bare følge skip som går langs kysten vår.

Satellitter overvåker naturfenomener som vulkaner, jordskjelvsoner, havstrømmer og ekstrembølger. Bilder fra rommet kan være svært viktige når redningsinnsatsen skal styres etter et kraftig jordskjelv. Særlig når katastrofeområdet ligger vanskelig tilgjengelig, kan satellittbilder være til stor nytte. Bilder fra rommet brukes til å kartlegge algeoppblomstring i havet, noe som kan være nyttig for fiskeflåten. I dag er vi alle vant til å få nøyaktige og raskt oppdaterte værmeldinger, både på nett og via mobilen. Værmelding uten satellitter er i dag utenkelig.

Klimaendringer og miljø står høyt på den internasjonale dagsorden. Satellitter blir stadig viktigere for å overvåke miljøet på jorda. Grunnen er at de har evnen til å gi enhetlige målinger over store områder. Satellitter måler utbredelsen av is i arktiske strøk, mengden ozon og klimagasser. De måler havnivåøkning, vanndampinnholdet i atmosfæren, mengden skyer og forandringer i vegetasjon. Sist, men ikke minst, er det viktig å holde øye med solas utstråling av lys og partikler mot jorda. Historisk sett har sola vært årsak til mange klimaendringer her på jorda, og mye tyder på at sola også har bidratt til klimaendringer de siste 150 år.

Norges visjon

Siden Norge ligger så langt nord, har vi bedre muligheter til å bruke rommet enn de fl este andre land. Dette skyldes at de satellittene som samler inn den mest nøyaktige informasjon om jorden, går i bane over polene. Norsk Romsenter har som mål at Norge i 2015 skal være det land i verden som har største nytte av rommet. Det betyr at tjenestene fra rommet blir stadig viktigere for nordmenn fl est, selv om vi ikke tenker over det. Det er først når GPS-en faller ut, TV-skjermen går i svart under den direktesendte cupfinalen, minibanken mister kontakt med satellitten eller værsatellitten ikke lenger ser stormer på vei inn fra Norske- havet, at man merker hvor innvevd rommet er i hverdagen.