naturfag.no blir utvikla av Nasjonalt senter for naturfag i opplæringa
Kontakt oss: post@naturfag.no Ansvarleg redaktør: Merethe Frøyland
Personvernerklæring
Tilgjengelegheitserklæring
Om inkluderende aktiviteter
Inkluderende aktiviteter er aktiviteter der alle elevene kan delta på sin måte, slik at de får oppleve trygghet, motivasjon, mestring og godt samspill.
Hensikten med de inkluderende aktivitetene er å få elevene til å reflektere, diskutere, begrunne og samarbeide, framfor å komme raskt fram til ett riktig svar. Aktivitetene er overførbare til ulike tema, fag og trinn.
Inkluderende aktiviteter bør gi rom for at elevene kan gjøre noen valg og diskutere og reflektere underveis. For eksempel kan elevene sortere eller koble sammen ulike bilder på sin måte eller begrunne hva som skiller seg ut av tre eller fire bilder. I slike aktiviteter er det ikke nødvendigvis ett riktig svar, men det er begrunnelsen som er viktig. Hvordan elevene finner svar er like viktig som svarene i seg selv.
Elevene blir her aktive deltakere, i stedet for passive mottakere av kunnskap. Da er det viktig hva slags spørsmål vi stiller underveis, og hva slags oppgaver vi gir, slik at vi åpner opp for at alle de ulike elevene kan delta. For eksempel vil et spørsmål som Hva er en egenskap? vise at vi er ute etter ett bestemt svar. Hvis vi i stedet spør Hva tenker du på når du hører ordet egenskap? får vi fram at vi er ute etter elevenes tanker og erfaringer, da er det lettere for flere å koble seg på.
Å la elevene utforske
For å treffe mangfoldet av ulike elever i en klasse er det å la elevene utforske en nøkkel. Å utforske handler om å la elevene finne svar på et spørsmål eller oppdrag. For at elevene skal finne svar på spørsmålet eller oppdraget må de samle informasjon, for eksempel ved å observere noe eller lese en tekst. Det skapes et læringsbehov, elevene trenger å skaffe seg fagkunnskap for å finne et svar. Spørsmålet eller oppdraget blir drivkraften i utforskinga. Dette betyr ikke at de ikke skal få faglig påfyll, men de skal få det når de er mottakelige. Det blir en hensikt med å sette seg inn i fagstoffet siden de skal bruke det til noe. I utforskende aktiviteter handler det om invitere elevene inn i fagfeltet i stedet for å servere dem svarene.
Det er en ganske vanlig misforståelse at utforsking betyr å ha det helt åpent. Men tvert imot er det veldig viktig med en god lærerstyring når elevene utforsker. Læreren må gi tydelige instruksjoner og lede elevene fram mot målet. Elevene bidrar med sine tanker og erfaringer og gjør noen egne valg, men innenfor avgrensede aktiviteter. Læreren må hele tida følge tett opp med å oppsummere og gjøre koblinger til fagstoffet underveis.
Hvordan bidrar dette til inkludering?
Når elevene kan bidra på sin måte, med sine tanker og erfaringer, opplever de at de blir verdsatt og ser at alle de andre også blir verdsatt. Dette gjør det mulig og trygt for alle å delta. At spørsmål og hvordan vi finner svar er like viktig som svarene i seg selv, gjør at alle elevene, uavhengig av faglig nivå, kan oppleve motivasjon og mestring.
En tilpasset undervisning handler ikke om å gi ulike oppgaver til ulike elever. Det er ikke slik at noen elever bare kan gjenfortelle faktastoff, mens andre kan skape noe selv og være kreative. Ved at alle får det samme spørsmålet/oppdraget skapes det et læringsbehov og en hensikt som gir motivasjon for alle. Spørsmålet/oppdraget må åpne opp for kreativitet og være av en slik art at elevene kan svare på sin måte og ved å bruke sine erfaringer.
De utforskende aktivitetene er også et godt utgangspunkt for samarbeid der alle kan delta, jobbe mot et felles mål og være ressurser for hverandre, i stedet for å konkurrere eller jobbe parallelt. Det blir nyttig å lytte til de andre fordi de sammen skal komme fram til noe. Samarbeidslæring har, i tillegg til å fremme læring i fag, positiv effekt på det sosiale miljøet. Dette blir da et mobbeforebyggende tiltak som ikke går på bekostning av arbeid med fag.
Skjemaet med kjennetegn på hva vi kan se etter for å observere om elevene blir inkludert er et nyttig verktøy i undervisninga. Ved å velge ut noen kjennetegn kan vi være ekstra oppmerksomme på hvordan undervisninga er, og gjøre justeringer ut fra dette. Hvis det er kjennetegn vi ikke observerer, kan det kanskje handle om at aktiviteten bør endres eller at lærerstyringa underveis bør justeres. Men det er også viktig å være oppmerksom på at flere av kjennetegna krever at elevene må øve og gjøre en aktivitet flere ganger. Dette kan særlig gjelde samarbeidsferdigheter som å lytte til hverandre og å gi konstruktive tilbakemeldinger til hverandre.
Til slutt noen sitater fra deltakere som har jobbet med kompetansemodulene om inkludering:
«Vi har erfaring med veldig åpne opplegg som vi gruer oss til, som bare treffer en liten andel. Men dette var noe annet, vi kunne styre i det åpne.»
«Alle kunne bidra da det ikke var noe fasitsvar, og de snakket i mindre grupper som er mer «ufarlig» enn i stor gruppe. Alle visste hva de skulle diskutere.»
«Aktivitetene er lekne samtidig som de er lærerike. De kan tilpasses til hva som helst.»